kroppsbygger og gravid?

[kruttmams]

Jeg sanver en å skrive med som har de samme utfordringene som meg når det gjelder trening. Det er jo selvfølgelig ikke lett å bygge muskler under graviditeten, så fokuset blir jo vedlikeholdelse av musklatur. Men noen gangen vil jeg så gjerne ta'n helt ut på trening! Vansklelig å tilpasse syns jeg. Noen i samme situasjon?

[Liv-mora]

Jeg kan relatere til det du skriver i teksten, men ikke i overskriften. Jeg anser meg ikke som kroppsbygger i den forstand at jeg har konkurrert eller hatt som mål å få størst mulig muskler, men har i stor grad spist og trent for å være markert, ha allsidig trente muskler og minst mulig fett. Stort sett har jeg vært mest fokusert på dette om sommeren, men nå er det jo annerledes. Akkurat som deg satser jeg mest nå på vedlikehold, og trener styrke tre ganger i uka(tre-splitt) med supersett og mest mulig effektivt. Men jeg føler kroppen butter mer imot, og der jeg tidligere har vært mindre lydhør overfor kroppen(smerte etc), er jeg nå nødt til å ta det litt mer med ro. Derfor vil jeg gjerne trene mer med hodet enn jeg føler kroppen tillater, og går hele tiden og har dårlig samvittighet. Ellers i uka trener jeg utholdenhet (sykling eller løping) to-tre ganger. Dette varierer litt.

 

Hvor er du fra, Kruttmams? Hvor langt på vei, og hvordan er formen?

[kruttmams]

Hei!

 

nå blei jeg skikkelig gla' som fikk svar! Jeg var litt usikker på overskriften serru, hehe! Jeg veit ikke om jeg kan kalle meg kroppsbygger, men jeg vil jo bygge muskler, uten å stille i konkurranser. Jeg kjører også tre-splitt program, men jeg tar ofte kardiotreninga på samma økt, etter styrketreninga. Jeg sliter med å gjennomføre kardiotreinga da jeg er svimmel, og begynner å få litt vondt i bekkenet.

 

Ja jeg kjenner meg kjempegodt igjen i det du sier om å ville mere med hodet, så må man holde igjen pga. smerter. Ellers har styrken og utholdenheten blitt mye dårligere etter jeg blei gravid. det var nesten som å trykke på en knapp. Og pulsen gikk opp masse. Føler meg litt som en hval på studioet. konstant dårlig samvittighet. Vil gjerne ta'n helt ut hver gang!

 

Jeg er forresten snart 14 uker på vei, terminen er 25. juli. formen er så som så som du sikkert skjønner. Jeg føler meg ordentlig utmatta, men kvalmen har sluppet taket heldigvis. Bekkenet begynner å murre nå, så jeg er litt redd jeg skal få skikkelig bekkenløsning som med førstemann

 

Hvor langt på vei er du? Din form da? du er så flink til å formulere deg du!

 

.

[Liv-mora]

Hehe, jeg føler det på samme måte. Vi er omtrent like langt på vei, har termin 29. juli. Akkurat som deg har pulsen min flydd i været, og samboeren min var nødt til å stoppe meg på en joggetur her en kveld: "Går det greit eller? Du puster som en hvalross, har ikke hørt deg sånn før." Jeg tror det er normalt. Det skal visst heller ikke bety at vi er i dårligere form. Jeg tror vi får dempe ambisjonene og slutte å sammenligne oss med ens ikke-gravide selv, og heller tenke at ved å trene innenfor våre egne grenser er det mye lettere å finne tilbake til den gamle formen. Men ja, jeg vet, det er litt trøkk i trynet.

 

Apropos bekkenet ditt, har du prøvd kiropraktor? Vet ikke hvor du bor, men i Oslo vet jeg det er en egen "mor- og barn-klinikk"(driftes av hun som skriver artikler her av og til), også vet jeg av ei som har spesialisert seg på det rundt Stavanger også. Ellers er det mange flinke kiropraktorer på dette området. En studie NAV utførte i 2006 på gravide med bekkenløsning, viste at over 70% (tror jeg det var) av de som fikk behandling av kiropraktor m/fysio ble såpass mye bedre at de kom seg tilbake i jobb. Verdt å prøve, og myten om at kiropraktorer knekker over en lav sko er etter min erfaring helt feil. Jo tidligere, jo bedre. (Og hvis du tror jeg nå er kiropraktor selv, så stemmer det ikke;) )

 

Men uansett, jeg tror vi får bare holde ut. Selv synes jeg det har vært beintøft de første månedene - ikke bare med tanke på trening, men også når det gjelder kosthold. Normalt har jeg ingen problemer med å holde meg til en relativt streng diett, men nå har jeg enten total aversjon eller skikkelig craving for enkelte matvarer. Nå må jeg for eksempel bare ha feit yoghurt, eller sterkt krydret mat. I morgen er det sikkert noe annet.

 

Når det gjelder trening, merker jeg nedgang først og fremst på kardio. Jeg har ikke den spruten og "løpekicket" jeg normalt har. Styrken har overraskende nok ikke blitt mye verre, men jeg løfter litt mindre enn jeg har gjort, og merker jeg har mistet muskelmasse - spesielt i beina! Det faktum at jeg sliter veldig med utfall og knebøy har nok litt å si her. Også merker jeg at jeg har blitt litt mykere i kroppen, uten at jeg har gått opp i vekt. Tvert om har jeg gått ned i vekt, men det har nok med mindre muskelmasse å gjøre.

 

Har du begynt å få mage da? Jeg føler at på bare en uke har det kommet en dært hos meg. Utrolig bisarr opplevelse:)

 

 

[kruttmams]

Hehe, ja det er nok litt samme opplevelse vi har. Moro at vi har termin så nære i tid og.

 

Ja kosthold ja... Jeg er blitt som en hval. Siden jeg var mye kvalm de tre første månedene, måtte jeg spise ofte! Og da gjerne få ting jeg hadde lyst på. Det har gått mye på hveteboller desverre... Jeg var så kvalm at jeg ikke fikk ned noe annet serru. Jeg har fått tydelig mage ja, hehe. Men her er det endel flesk au.

 

Men er du sikker på at vektreduksjonen er tap av muskelmasse? Kan det ha noe å si at du har spist mindre på grunn av aversjon? Eller om du ikke har økt energiinntaket med 450 kcal (eller hvor mye ekstra det er beregnet på bebbisen)? For du trener jo fortsatt mye mener jeg. Det høres ut som du er er spretten enn meg. Jeg slutta å jogge for mange år siden da knærne begynte å si fra. Nå til dags er det mest gange på mølla. (uternom graviditeten bruker jeg mye elipsemaskin, med høy intensitet, det skåner knærne ganske godt). Jeg er ganske kraftig bygd, derfor er jeg også blitt kaldt ruslebiffen, hehe. Ser for meg deg som mye slankere og mer "rippa"! Hvertfall syns jeg du er kjempeflink!

 

Jeg skal til legen min om et par uker, da skal jeg sannelig be om henvisning til kiropraktor! Takk for tipset! Forrige graviditet gikk jeg kun til fysio., og det hadde jeg ikke mye effekt av gitt. I tillegg oppdaget legen min det ganske seint, at jeg hadde bekkenløsning, for hun ville ikke tro på meg første gang jeg konsulterte henne med det i fjerde måned.

 

Craving ja... Mine kulinariske lyster varierer fra uke til uke, eller dag til dag. Men stekt mat og krydra mat, det orker jeg ikke. Heller ikke fisk og kylling. Det er jo litt uheldig, for vi bruker vanligvis mye av dette til vanlig. Neida, nå vil jeg ha sausemat og melkeprodukter... Uff, det legger seg rett på rumpa og låra, og magen... Men jeg orker bare ikke tivnge i meg mat jeg blir kvalm av. Har igrunnen vært nok kvalm.

 

Har du ingen plager utenom redusert kondis?

 

Samboeren din blei vel nesten litt skremt når du pusta og pesa? Måtte humre litt når du beskreiv den situasjonen. Ta vare på deg selv når du trener! Det må vi passe på og øve oss på! Blodtrykket kan noen ganger bli litt lavt. Så ikke du svimer av mener jeg!

 

Jeg bor på Nøtterøy i Vestfold!

 

Skal vi skrive på private meldinger? Men du har kanskje ikke profil?

[Liv-mora]

Hei!

 

Har vært i Oslo i helgen, derfor litt sent svar. Oppretter profil litt senere i dag, skriver til deg da:)