Sove alene 5 år

[Gjest]

Guttungen på 5 år er vant med å sovne med en voksen ved siden av seg. Han har vokst opp i student leilighet med bare et soverom hvor vi alle sover, så han er liksom vant med at vi sover tett.

Han nekter plent å prøve å sovne alene. Jeg har prøvd med lokkepremier, forsiktig tilvenning slik at jeg er like ved i begynnelsen, sier han kan ha lyset på osv.. Men han vil ikke, Jeg og pappaen hans sovner sammen med han på skift, men er ganske lei av å legge oss klokka 19.30 om kvelden, for det hender jo selvsagt at man sovner mens man ligger der og venter... Noen som har noen gode råd å komme med til hva jeg kan gjøre og hvordan? Vil ikke at han skal bli reddere ved å tvinge ham til å sovne alene.

[Anonym bruker]

ville nok starta tilvenninga gradvis, tatt det litt etter litt. først starte med å gå ut når han har sovna, kanskje la han få ha på lyset. det tar nok litt tid, men tilslutt går det nok bra, men så klart en 5åring burde nok ha vært tilvent å sovne aleine fra tidligere alder

[Gokkel (26) pp MA) 32 pp]

Det er aldri for sent å begynne. Hva med å lage klare avtaler? I dag leser jeg to historier, men så går jeg ut i stuen - jeg skal ikke gå noen andre steder. Og sovner du alene i kveld, så drar vi til badeland i morgen. Det er kanskje mulig at du har prøvd dette, men det funker ikke bare å prøve noen kvelder, man må virkelig gjennomføre dette - selv om han hyler og skriker. Nå kjenner ikke jeg gutten din, men gradvis tilvenning tror jeg bare forvirrer ham. Nå er han stor gutt, finn på noe som markerer dette (vøre oppe et kvarter lenger, låne "store guttebøker" på biblioteket osv" men gjør det helt klart at når han er stor gutt, så sovner man alene. Lag klare avtaler på det. Han forstår det nok, selv om han ikke gir utrykk for det. Gå ut av rommet, kommer han opp så følg han tilbake i seng. Han skjønner nok fort at nå er det nye tider i hjemmet. Men om dere nå skulle prøve dette, så er det viktig at dere ikke gir dere, uansett hvor mye han hyler og skriker. Står han opp av sengen, så følg han tilbake, la han skrike - enn så vanskelig det kan være til tider. Gir dere etter for ham, da er alt ødelagt, for da vet han at mamma og pappa gir etter bare jeg skriker litt til.

[Gjest]

Takk for svar og tips dere )

Er rart med denne sovingen, alle andre "ting" går det fint ann å samarbeide om og lage avtaler om, men akkurat denne sovingen er mye vanskeligere.

Skulle vært gjort for lenge siden ja, men alt er ikke perfekt hos alle, da hadde vi ikke trengt dette forumet vel?

Skal prøve klistremerkebelønninger (igjen), et klistermerke hver gang han gjør et framskritt og en belønning etter et visst antall merker. Tror det vil friste han til å prøve nå )

[metaMORfose]

Hvis han ikke vil være med på å lage avtaler, så må dere voksne bestemme at han allikevel skal sove alene. Dere bestemmer opplegget, og så må han følge det. Dere må vise at dere har bestemt dere, for når han merker at dere gir etter, så vil han fortsette å nekte.

 

Tror det er veldig viktig at dere får til dette, for det å mestre egen søvn er en viktig lærdom.

 

1. bestem dere

2. fortell gutten dette

3. IKKE GI ETTER!

 

Dersom han blir hysterisk et par kvelder, så kommer han definitivt ikke til å få traumer. Jeg tror heller ikke at han kommer til å nekte så veldig når han ser at dere ikke gir etter.

Lykke til!

[Sebastienne]

Jeg er helt uenig med "Supernanny-metodene" du får anbefalt. Ikke gjør noe som får gutten din til å føle at hans følelser plutselig ikke betyr noe for deg lenger. "Skrikemetoden" på en fem-åring??? Får lyst å sende barnevernet til de som finner på sånt!

 

En ting er de helt små, som kanskje må få en sjanse til å finne ut at det går an å sovne alene, og dermed kan overlates til seg selv og skriking i NB! korte intervaller med trøst i mellom. Men en femåring må ikke plutselig bli et objekt for mamma og pappas sove-alene-prosjekt. Han MÅ du samarbeide med, enten du liker det eller ikke. Hvis ikke får du en sønn som føler seg sviktet - uansett om han muligens ikke viser det til dere!

 

Mine barn har hatt problemer med å sovne innimellom, og noen ganger har vi gått så langt som å ligge sammen med de til de sovner. For å komme ut av denne vanen igjen har vi alltid tatt det gradvis. Først å ligge på en madrass på gulvet til de sovner, så flytte madrassen ut av døra, så sitte utenfor døra, så rydde på badet osv. osv. Husk at det at sønnen din føler seg trygg er 1000 ganger viktigere enn at han er "enkel" å legge!

 

Og husk at alle barn kommer til å slutte med å måtte ha noen der for å sovne - stol på det!

[Gjest Vims]

Er også helt imot "skrikemetoder" - uansett alder...

Du kan prøve med avteler om belønning hvis han sovner alene, men bare hvis han selv er med på det.

 

Ellers ville jeg sittet på en stol ved siden av sengen hans til han sovnet. Ikke ligge på madrass, for å unngå å sovne selv (pluss at gutten kanskje føler det er litt likere samsovingen).

Så ville jeg flyttet stolen nærmere døren, så utenfor døren - gutten skal sovne og føle seg trygg hver kveld.

Så kan dere være i stuen (rom i nærheten) hvor dere garantert hører hvis han roper - og komme når han roper.

 

Litt gråting og testing kan det jo bli allikevel, men foreldre pleier å høre forskjell på type gråt, han skal ikke være redd eller utrygg.

 

Lykke til :-)

[metaMORfose]

Hvem har sagt at skriking er et uttrykk for redsel, frykt eller utrygghet? Som oftest hos en 5 åring med normale rammer og en ellers trygg hverdag er det et uttrykk for sinne og kanskje frustrasjon for at han ikke får viljen sin.

 

Det er greit å samarbeide når barnet er samarbeidsvillig, men man kan ikke gi opp dersom barnet velger å ikke samarbeide. Det er tross alt vi voksne som er de ansvarlig.

 

Å la barnet få vite at det er du som bestemmer og ikke det, er ikke det samme som skrikemetoden. Barn som har foreldre som er bestemte, er trygge barn. Det vet jeg som har 2 fosterbarn med VELDIG traumatisk historie, som nå er trygge og gode barn som sover alene, og sovner alene hver kveld.

[metaMORfose]

Nei, det protesterer jeg på Sebastienne, du får ikke en unge som føler seg sviktet hvis du først prøver å samarbeide, men han nekter, og du så bestemmer for ham at dere allikevel gjennomfører! Og det kun på soving. Aldri i livet! På hvilket grunnlag uttaler du deg om dette?

 

Det er jo ikke bare for foreldrene at gutten skal lære å sovne alene, det er jo for hans egen del også. Det er nok av voksne som har soveproblemer, så det er viktig å ha gode rutiner fra barnsben av. Og dessuten sier du ingenting om hvilken seier det vil være for gutten å mestre sovingen alene. HI virker jo fornuftig og samlet, og jeg tror han vil få såpass mye positiv oppmerksomhet når han mestrer dette, at det vil være en stor opptur for ham.

Det vitner jo ikke noe særlig om trygghet heller, når han trenger en voksen for å sovne. Det er viktig å finne den tryggheten. Han skjønner jo at foreldrene er der allikevel, bare at de ikke legger seg med ham!

[Sebastienne]

Til dere som er uenige med meg her. Etter min mening gjør dere den klassiske tabben å sette likhetstegn mellom ettergivenhet og medlidenhet. Det skal ikke være tvil om hvem som bestemmer her i huset, men det skal heller ikke være tvil om at alle skal føle seg trygge på at mamma og pappa ikke driter i følelsene deres

 

Jeg bygger dette på egne erfaringer og erfaringer til andre voksne jeg snakker med om deres barndom, for det er en illusjon å tro at du nødvendigvis har et harmonisk barn om det sovner uten å mukke eller er "greie" og ikke lager trøbbel på annen måte. Det er først når du blir voksen at du har forutsetning for å forstå hvordan forholdet til dine foreldre har formet deg.

 

Jeg sier ikke at mange barn kan være harmoniske og trygge når de legger seg nettopp fordi de har fått klare og forutsigbare (foster)foreldre, men for noen barn er ikke det nok. Jeg er enig i at de fleste tilstedeværende foreldre hører forskjell på gråten til barnet når det er redd, sint, lei seg, kjeder seg eller er frustrert, men jeg har en filosofi om at barn trenger det samme som oss voksne når det gjelder å bli møtt emosjonelt.

 

Hvis du blir sint eller lei deg for noe som mannen din synes er en bagatell, hvordan ville du likt at han sa at du bare måtte ta deg sammen og åpenbart ikke brydde seg om hva du faktisk føler? Kanskje har han rett i at du bare må "get on with it", men det er likevel godt å bli møtt på hvordan du har det, ikke sant?

 

Jeg har en 18 år gammel sønn som jeg alltid valgte å tro på, aldri kimset bort følelsene til. Han er en trygg, kreativ, glad, tiltaksfull tenåring med godt pågangsmot og emosjonell modenhet.

 

Jeg gjør det samme med jentene mine og forteller dem mange ganger daglig at du ikke nødvendigvis kan få det som du vil fordi om du blir lei deg eller sint, men at du skal få så mye trøst du bare vil ha. Noen ganger må de vente litt, for verden kan ikke alltid stoppe opp fordi noen er lei seg, men det tåler de godt når de er trygge i bunnen.

 

 

[Anonym bruker]

Min datter (snart 5 år) har til tider strevd med å sovne om kvelden og vil da gjerne at jeg skal sitte på rommet. Har ikke gjort dette, men gjør en avtale om å komme inn til henne om 5 minutter, ti minutter osv ( hun må selvfølgelig ligge rolig i sengen sin). Da vet hun at jeg passer på henne og er tilstede, samtidig som hun får mulighet til å sovne selv. Det er veldig viktig at man holder avtalen og virkelig titter innom.Snakker ikke med henne når jeg ser inn til henne, sier bare godtnatt og at jeg kommer igjen om 5/ ti minutter Som regel sovner hun ganske fort.

Hun er ikke mørkeredd eller utrygg, men finner ikke roen til å sovne.

 

[Gjest]

Takk for tips og råd. Ved hjelp av klistermerkepremier og en lovnad om besøk i badeland, er vi kommet i mål )

Begynte med å sitte inne hos han i en stol litt unna senga hans til han sovnet. Var vanskelig de første nettene og han prøvde mye rart, men nå er vi i mål. Han fikk også mye mareritt i begynnelsen, men nå har det roet seg ned. Jeg ga klart uttrykk for at NÅ har mamma bestemt seg, og dette klarer vi etter litt øving.

Nå kan mamma og pappa sitte i stua mens han sovner på sitt rom alene, det er fantastisk deilig. Han må ha lyset på, men det er jo helt problemfritt.