Jobbe i barnehage med sine egne barn der, hvordan ser dere på det?

[Turbomamma<3<3<3]

Da tenker jeg på ansatte i barnehage og foreldre sine synspunkter på det.. Hvordan ser dere på det at en som er ansatt i barnehage har sitt barn der? Fordeler/ulemper? Kan de favorisere sitt barn i enkelte situasjoner? Er det sunt å ikke ha sine "egne liv" noen timer om dagene? Blir de veldig mamma-dalter?

[Anonym bruker]

I samme bhg er det ikke noe problem, men på samme avdeling kan det være vanskelig - spesielt når de er små. Noe mer mamma/pappadalter blir de derimot ikke.

 

De kommentarene jeg har fått fra andre foreldre er bare positive. De ser han, de kan sammenligne, de føler et fellesskap for han er i samme alder som avdelingen jeg er på. Vi har alltid noe å prate om, det er enklere for noen foreldre å utlevere seg selv når de ser/vet at den som er ansvarlig på avdelingen sannsynligvis er i samme situasjon som de.

 

Selvsagt er det litt kinkig i starten, men barna skjønner at mamma/pappa er på jobb og de har et liv utenom mammaen/pappaen sin.

 

Så for min del (og jeg har opplevd forskjellige varianter av denne problemstillingen) er det en positiv løsning på et ubetydelig problem.

 

[tuppo]

Jeg har barn på samme avd som jeg jobber og har opplevd flere ganger at andre i personalet har hatt det samme. Det er ikke alltid det har gått like bra. Noen barn liker rett å slett ikke å måtte dele mammaen sin og da har vi byttet om på personalet på avdelingene.

 

Men som regel går det bra. For min egen del har det faktisk vert veldig kjekt. Tror at i mange tilfeller blir disse barna mindre "mammete" enn mange andre barn ettersom de er vandt til å måtte dele på mammaen sin. Det kommer jo selvsagt også an på hvordan mammaen er. Det er viktig å være tydlig og trygg ovenfor barnet og være i forkant og forberede barnet. Særlig i begynneslen er dette viktig. I forhold til personalet er det viktig å ikke blande seg når de tar hånd om barnet, selv om vi mødre kanskje ville gjort det på en annen måte selv.

At jeg favoriserer barnet mitt, er nok heller ikke tilfelle. Det bikker vel heller litt den andre veien. Viss noen må dele hylle i garderoben, er det henne, må noen bytte primærkontakt, blir det oftest henne, viss noen må vente litt ekstra på hjelp (f. eks i garderoben), blir også det ofte henne...

 

Hadde jeg kunnet velge ville jeg nok hatt henne på en annen avdeling enn den jeg jobber på selv. Men det er mest for hennes del, fordi hun ikke har så mange fordeler med å ha mammaen på samme avdeling.

 

Èn forskjell vet jeg at jeg gjør på henne og de andre... jeg sniker meg til noen gode, våte susser innimellom

 

Når jeg tenker over det, hender det forresten at jeg får en våt og god en på kinnet av de andre barna også Barn er herlige :)

[Anonym bruker]

Har både jobbet med folk som har egne barn i barnehagen og hatt barn selv i barnehagen mens jeg jobbet:)

For min del gikk det veldig fint når vi var på forskjellige avdelinger,men en liten periode var jeg og min sønn på samme og det var til tider veldig slitsomt i sær da de andre ikke grep inn,de var antaglig redd for å såre meg men jeg mått til slutt si fra på personalmøte at de andre måtte ta han når de så jeg sleit:)

Ellers har jeg bare utelukket positive opplevelser,jeg synes jeg er heldig som får ta del i hverdagen til barna mine samtidig som jeg er på jobb,også er det jo veldig praktisk da:)

Og gutten min er ikke mammadalt,eller spesielt mammafiendtlig.

Selv om eldstemann er ute av bhg for lengst skal meg og mini påen igjen til høsten:)

[Turbomamma<3<3<3]

Fint å lese hva dere skriver! Det er jo som dere sier både og, alt etter hvordan barna takler det. Men det er jo interessant det med at de faktisk ikke blir mammadalter fordi de må dele dere med andre.. Sånn tenkte jeg ikke på det i grunn. Praktisk er det i hvertfall, den skjønner jeg!

Vet av et vennepar som vurderer det, der hun vil ha sin unge i barnehagen og han vil ikke. Mener de skal ha et "eget liv" liksom.. Hadde det vært meg, hadde jeg sikkert ville hatt min datter sammen med meg ja, for det er jo helt herlig å kunne være sammen med de hver dag.