Anonym bruker Skrevet 19. januar 2009 #1 Skrevet 19. januar 2009 Jeg har skjønt at jeg lider av overspising. Er det noen her inne som har blitt behandlet for dette før eller vet noe om det?
LBK1 Skrevet 20. januar 2009 #2 Skrevet 20. januar 2009 Det finnes flere måter å gripe an dette på. Du kan be legen henvise deg til psykolog/annen psykiatrisk hjelp for spiseforstyrrelser (varierer litt fra sted til sted hva som finnes). Jeg gikk i gruppe for folk med overspising og bulimi i regi av psykiatrisk poliklinikk her i området. Der jobbet vi med hvorfor vi overspiser (hva ligger bak og under...) selvfølelse osv. Du kan også ta kontakt med IKS (interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser), kanskje er det en selvhjelpsgruppe der du bor? Tredje tingen du kan gjøre, som jeg ville gjort uansett hvilke av de to øverste du velger, eller om du velger alle tre!, det er å tenke igjennom hvorfor du overspiser. Dette kan du begynne med for deg selv og kan gi deg nyttig informasjon når du skal jobbe deg ut av dette. Hvorfor overspiser jeg? Kjeder jeg meg? Er det kos? Når overspiser jeg? På jobb? Hjemme? Når ingen ser det? Hva synes jeg egentlig om meg selv? Er det noe i min hverdag jeg har behov for å "flykte" fra gjennom spisingen? Har jeg vært utsatt for overgrep? (Mange overgrepsofre har et vanskelig forhold til kropp og mat) Eller opplevelser jeg føler var overgrep? Hva skjer hvis jeg kutter ut det jeg overspiser? (f.eks er jeg avhengig av sjokolade/chips/godteri eller lignende) Eller er det vanlig mat jeg overspiser? Hva skjer hvis jeg går ned til normal mengde mat? Er jeg faktisk sulten hver gang jeg spiser? Er jeg fysisk eller psykisk sulten? Hva føler jeg under overspisingen, og etterpå? Skammer jeg meg? Jeg vil absolutt anbefale deg å oppsøke hjelp fra andre, men fordi det er du som må jobbe med saken uansett, kan du begynne med å bli klar over disse tingene. Kanskje kan du så smått forsøke deg frem med noen tiltak også. Overspising er en spiseforstyrrelse, man har et forstyrret forhold til mat. Man er ikke gal eller håpløs eller noe slikt, dette er det mange som sliter med! Og i varierende grad! Det går an å bli kvitt spiseforstyrrelsen, men det krever innsats. Det er ikke lett eller festlig, og det finnes ingen vidunderkurer. Det forstyrrede forholdet til mat sitter i hodet, og det er derfor hodet man skal jobbe med. Man skal jobbe med sitt forhold til egen kropp og mat. Forsøk å ikke skamme deg over dette, å bruke mat som kos er veldig vanlig. Noen overdriver mat-kosingen, men det er fordi de føler behov for det (altså de har det vondt på en eller annen måte), andre greier å mat-kose seg i passe porsjoner... Skriv gjerne tilbake til meg, jeg har lang egen-erfaring med dette (14 år).
Anonym bruker Skrevet 20. januar 2009 #3 Skrevet 20. januar 2009 Tusen takk for langt, ærlig og meget godt svar! :-) Skjønner at du har erfaring ja, det vises! :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå