Hvordan bryte trenden (ang legging)

[Kjerstipusen og Ane-mor]

Huff, snuppa mi på 3 mnd har vært superlett å legge etter at vi hadde et par strie kvelder helt til å begynne med. Men nå, de siste 3-4 dagene har hun vært et lite troll. Hun bare skriker og skriker og vil ikke legge seg. I går skrek hun mer eller mindre sammenhengende i 2 timer, men til slutt sovnet hun (hun var vel utslitt).

 

I dag begynte hun å sutre bare vi begynte med leggerutinene. Da vi tok på pysjen var det litt usikker skjelving med leppa. Da jeg sang nattasang var det noen vræl, og da jeg til slutt la henne i vugga var det bar HYLskriking. Sammenhengende.... Pappan er bortreist, og mamma er her for å holde meg med selskap i kveld. Hun har overtatt der oppe nå, og jeg krysser bare fingrene for at hun får det til.

 

Det er akkurat som hun husker gårsdagen og er "livredd" for å legge seg. I hele dag har hun blitt bortimot krakisk hver gang jeg har prøvd å gi henne smokken (som vi gang på gang tvang inn i munnen hennes i går )

 

Spørsmålet er altså hva man skal gjøre for å bryte trenden som har begynt å utvikle seg? Jeg nekter å gi meg, når vi først har begynt å legge henne kommer hun ikke ned igjen. Vi er der og trøster, synger, hysjer og vugger, men ned i stua igjen er uaktuelt. Da ødelegger vi jo alt?! Sukk...

[mamma'n til løvegutt:)]

Det er mange som har en periode når de blir rundt 3-4 mnd gamle hvor legging plutselig blir vanskelig, ikke lett å roe dem osv. Noen hevder at barn i denne alderen har lett for å bli utrygge, og de begynner samtidig å få en forståelse for at enkelte ting gjentar seg. Å ha faste rutiner er en trygghet som du bør fortsette med, men om du bryter og tar henne med deg ned på stua noen ganger mens hun fremdeles er så liten trenger ikke nødvendigvis bety at du "ødelegger alt" som du skriver (det hadde i alle fall ingen ting å si for oss).

 

Ta kvelden som den kommer - vær bevisst på at du ikke er anspent som om du forventer at det blir vanskelig, gi henne masse trygghet, når du har gjort det du bruker å gjøre (nattasang, fortelling etc..) fungerer det for mange å slutte å snakke. Fortsett å trøst via kroppsspråk hvis hun er lei seg, stryk henne over hodet, kanskje hold henne inntil deg og vugg henne mens du står, men ikke snakk. Minst mulig belysning. Å tvinge i henne smokken er ikke nødvendigvis det beste å gjøre slik jeg ser det, smokken bør være forbundet med kos og ikke noe hun blir påtvingt når hun er lei seg - smokken trøster ikke hvis det egentlig er nærhet hun trenger.

 

Fortsett med de samme rutinene, ha en koselig ramme rundt det hele. Ha det koselig sammen når dere steller på badet før hun skal legge seg, og sørg for at hun får dekt samværsbehovet gjennom dagen.

 

Dette var mine tips! Håper det blir bedre, enten du prøver dem ut eller ikke:)

[Frøken Freken]

Hei tror jentene våre har slått til ca samtidig. Vi har hatt en kjip uke hva legging angår, men har bare fortsatt å gjøre det samme for hver dag. (Vet ikke hva annet jeg skulle gjøre, liksom). I dag har hun sovet mellom alle måltid på dagen (for første gang på over en uke) og hun la seg ned uten en lyd etter at nattasangen var sunget. Halleluja. Når det står på som verst er det vanskelig å tenke seg at det kan snu tilbake like fort, men det kan det altså! Vil legge til at hun fungerer MYE bedre når vi stort sett er hjemme, følger vanlig dagrytme. Flere dager på rad med kafê og shopping, eller overnatting i annen seng (hos foreldrene mine feks) later til å gjøre henne urolig.

 

Lykke til!

(Og bank i bordet - i morgen kan jo være like ikke igjen for vår del...)

[Labambie]

Uansett du, så er ungen din aaaaaaaaaaaaltfor liten til å gråte seg i søvn!! Altfor tidlig til å begynne å tenke på å skjemme bort, lage uvaner osv...

Barnet ditt trenger nærhet, kos og hva ellers som kreves for å sove.

Anbefaler deg www.sovlillebaby.com

 

IKKE la ungen din skrike seg i søvn!

[Frøken Freken]

Labamble - kanskje jeg misforstår deg - men - mener du hun burde ta barnet ned i stua igjen? Jeg lar ikke barnet mitt skrike seg i søvn, men jeg blir heller inne på soverommet sammen med henne enn å la henne komme ut i stua. På de verste kveldene har hun fått flaske i senga, selv om jeg ikke ønsker å gjøre dette til en vane for henne. Vil også tilføye at Snuppelure har en mer klagende gråt enn type redsel,smerte el. Av og til tror jeg vi som ikke tar opp barna igjen blir misforstått, det handler IKKE om å la dem skrike seg i søvn, eller å gå fra dem, men å roe og trøste samtidig som man er klar på at det er leggetid.

[3rOK]

Jeg pleier ALDRI egentlig å skrive noe mot- innlegg, men denne gangen klarer jeg ikke å la være.

Jeg syns faktisk synd på de små som skal bli tvunget inn i "rutiner" når de er så små. Merker at jeg får helt vondt i hjertet mitt når jeg leser det.

Hvis ikke hun vil legge seg så vent litt til hun er rolig og evt sovner med puppen mener jeg. De lærer seg tidsnok å sovne uten pupp alikevel. Mine barn har jeg aldri hatt leggerutiner på før de har nærmet seg halvåret, og da har det gått av seg selv. Har aldri hatt hyl og skrik ved legging.

Fram til de selv har funnet ut at de vil ta kvelden har de fått lov å være våkne til de selv har funnet det for godt å ta kvelden.

Når babyene er så små endrer de rutiner fra dag til dag nærmest, så du vil ikke Ødelegge noe som helst ved å ta henne opp.

Du gjør henne jo bare redd, istedet for at det er deilig å bli lagt i senga når man virkelig er trøtt.

 

Kos deg med den lille, mens hun ennå er så liten. Vent med rutiner til hun blir noen uker eldre hvertfall. Alt faller på plass etterhvert. Det aller værste vi gjør mot barna våre er å stresse med ting. Jo mindre stress, jo enklere lar det seg løse. Og masse tålmodighet.

Lykke til!

Hun er ennå for liten til å bli skjemt bort!

[Kjerstipusen og Ane-mor]

Takk for tips, folkens.

 

Jeg lar henne ikke gråte seg i søvn, nei. Vi er der, bysser, koser, stryker, synger og hysjer helt til hun er i drømmeland. Men vi tar henne bare opp når hun er helt krakilsk. Og jeg føler ikke at vi gjør noe feil med å legge henne, for hun er jo trøtt! I dag var hun så trøtt at hun var survete i halvannen time før hun ble lagt (kl 20) gned seg i øynene og gjespet og kom med trøtte hyl. Da må det jo være greit å legge henne??

 

Men det kan godt være at det var jeg som stresset henne opp i kveld, at jeg var så innstilt på at dette kom til å gå åt hel*** at det gjorde det. Men det er ikke lett å la være og tenke sånn da...

 

Helt enig i at det å tvinge i henne smokken i går garantert ikke var noe sjakktrekk! Hun har jo vært motstander av den i hele dag Hun vil egentlig ha den, men så vil hun ikke likevel. Forbinder den vel plutselig med den "fæle kvelden i går"?? Eller tillegger jeg henne for mye intelligens nå?

 

I morgen er en ny dag, da har jeg tenkt å la henne få sove som vanlig på dagen. Så, på ettermiddagen, skal vi ha en skikkelig kosedag. Hun skal få kose med mamma så mye hun bare vil. SÅ håper jeg at både jeg og tuppa klarer å slappe av og at hun sovner fint til kvelden, som hun gjorde før. En ting er hvertfall sikkert, jeg orker ikke holde på i 2 timer alene i morgen. Da får hun heller få komme ned i stua igjen, også får vi kjøre hard linje igjen når pappan kommer hjem igjen...

 

Nå er det leggetid for mamman i huset også, håper hun er like grei i natt som hun var natt til i dag da hvertfall

[mamma til blå -08 og rosa -11]

Hei der...!

 

Slik hadde vi det også da lillegutt var ca. 3 mnd. Han hylskrek så fort vi la ham i senga..! Det virket som han fikk helt panikk, fektet og vrei seg. Så jeg ga faktisk opp sovne-selv-prosjektet og leggerutinene for en stund, og lot lillegutt sovne ved puppen eller ved vugging/byssing/bæring.. Men for en uke siden prøvde vi igjen, han var da nesten 4 mnd, og nå går det som en drøm..! Ingen problemer når han legges i senga på kvelden, kan til og med legge han ganske våken og sitte og se på at han finner roen selv..!

 

Jeg tror at ofte er ikke disse små helt klar for våre rutiner når vi selv ønsker det, som mange andre sier her oppe er de jo veldig små når de er tre måneder. Og alle barn er veldig forskjellige, noen er rutinemennesker fra de blir født, mens noen ikke er klare for rutiner før de er flere mnd gamle.. Hadde jeg vært deg hadde jeg heller kost meg med lillejenta, gitt henne masse trygghet og nærhet, tatt henne opp og bysset henne.. Og heller prøvd igjen om et par-tre uker, det funka iallefall for oss...!!!