Trist å komme hit, noen råd?

[arti78]

var på ul i dag(10+5), der fant dem ikke noe liv.og graviditetstesten var kun svakt positiv. Legen ringte opp sykehuset og jeg skal dit i morgen.Måtte møte fastende. Gruer meg så jeg blir gal og tårene bare triller..... Noen råd om hvordan komme videre? ønsket med det så veldig. Kan det være arveelig med MA?

[lissi33]

Om du bare har hatt en MA så skal du ikke bekymre deg, det er veldig vanlig. Om du har 3 aborter, så vil du få utredning.

Du skal også være veldig glad du får utskrapning og blir ferdig med det Jeg ble sendt hjem med abortpiller to ganger. Det var som to fødsler, og jeg mistet mye blod. Dette hjalp heller ikke så jeg endte opp i nakose uansett. Så da kunne jeg spart meg for de to rundene.

 

Jeg gruet meg veldig jeg også, men dette er bare en prosess vi må gjennom for å få ryddet opp i systemet. Jeg holder på på uke 4 nå, blødde så mye i går at jeg har vært på sykehuset i natt.

Heldigvis så der det ut som jeg slipper ny utskrapning. Det satt så fast hos meg, jeg gikk fra uke 6 til 13 med et dødt barn inni meg.

 

Man må gjennom en sorgprosess, sinne, skyldfølelse osv. Men det er virkelig ingen vits. Det er ikke noe vi kunne gjort annerledes, det er ikke vår feil at vi mistet. Nå må vi bare tørke tårene, og komme oss igjen mentalt, slik at vi blir gravid igjen

 

Lykke til!! Å la dette gå sin gang, snakk så mye du kan med folk som forstår din sorg, og det blir lettere og lettere for hver dag

Ikke tenk på det barnet du kunne hatt, tenk på at barnet (embroyet) var syk og hadde det blitt født hadde det hatt en smertefullt og grusomt liv. Vær glad kroppen rydder opp i det som ikke er velskapt!

 

God klem til deg.

[J -76]

Så leit at du også skulle oppleve dette! Var igjennom det samme som deg for to uker siden, var 10+2. Jeg tok utskrapning, det fungerte bra for meg. Jeg ble trillet inn på oerasjonsstua og en sykepleier hilste på meg og satte kanyle og det neste jeg husker var å våkne opp og alt var overstått. Jeg har ikke hatt noen smerter etterpå, men har blødd i to uker.

 

Jeg har opplevd SA og MA, men har også en velskapt og skjønn datter, så det er fult mulig å få det til, selv om en har opplevd å miste. Mange råd blir fattige i en slik stund, men prøv å være litt god med deg selv og la følelsene komme. Det er lov å være lei seg, trist og sint, og som dagene går, ja så går det faktisk bedre.

 

Jeg har fått råd om å vente en mens og vi har bestemt oss for å prøve igjen da! For meg har det hjulpet å snakke om det, har en nær venninne som har opplevd MA, samt å dele tanker å få informasjon på forumet her. Ta tiden til hjelp, lykke lykke til i morgen, god klem