Har kolikken skadet jenta vår?

[lizaloo]

Hei.

 

Leser flere innlegg her inne hvor noen lar babyen gråte i senga før de sovner og mammaen eller pappaen sitter hos dem for å lære dem å finne søvnen selv. Noen gråter endel også. Ser jo at de får litt pepper for dette, at et barn ikke skal gråte så mye, at det tar skade av det. har ikke opplevd her inne at noen bare lar barnet ligge å gråte heller, men at de er der og stryker og hysjer slik at barnet ikke skal være alene.

Da blir jeg litt bekymret med tanke på de mnd med kolikk og utrøstelig gråt på kvelder og ettermiddag vi hadde, hvor ingenting hjalp, noen ganger måtte jeg legge henne ned og bare sitte hos henne fordi jeg var så sliten selv. Nå er kolikken borte og jenta er blid og fornøyd, men har hun da tatt skade og hva med alle de andre kolikk barna, for hva er vel noen kvelder med gråt sammenlignet med det vi gikk gjennom med mnd med gråt? Noen som har noen tanker om dette, eller vet om det er gjort noen oppfølging på kolikk barn?

Har igrunn ikke tenkt at hun får varige men av dette, har også måtte lært henne å sovne uten byssing og bæring og det tok noen dager med litt protester men hun tok det igrunn fort, tok det mere skade enn kolikken?

Noen andre som har noen tanker om dette? Jo mer jeg tenker på det jo mer bekymret blir jeg, hva med dere andre kolikkmammaer, bekymrer jeg med unødig. Var ikke 3 mnd med kolikk nok liksom.........

[Frøken Freken]

Jeg tror du kan ta det helt med ro. Har sett at noen svartmaler gråt veldig her inne, og har stilt direkte spørsmål til en på pm, men da hun skulle sende svaret virket visst ikke dataen hennes.

 

For å si det sånn - hvis det er sant at et barn ikke merker forskjell på om mor er borte ett minutt eller en time vil dette bety at min datter tar skade av at jeg må på kjøkkenet og lage mme til henne - og at skaden er like stor som om jeg hadde vært borte i en time. All logikk tilsier at dette er tull, og jeg er irritert over at folk skriver sånne ting og dermed gjør andre bekymret for å ha skadet sitt barn.

 

Med alt fokus som periodevis er på amming i media tipper jeg at helsevesenet ville gått ut og advart mye mer tydelig om det var skadelig for et barn å ha kolikk, eller gråte noen minutter.

 

Når dette er sagt - det er klar forskjell på noen minutter med gråt og lengre perioder med gråt - og jeg tror de fleste er enige om at man ikke skal la barnet være alene mer enn nødvendig når det gråter.

[lizaloo]

Det du sier lyder jo veldig fornuftig i mine ører og det er vel slik jeg tenker jeg å.Men blir jo påvirket av det andre sier og syns tonen her inne på gråting er veldig slik at barnet omtrent ikke skal få gråte for da får det varige mèn (satt litt på spissen da:)) Og tenker hvor vanskelig det må være for foreldre når det ikke er noe de kan gjøre, slik som ved kolikk. Dvs vi gjør jo alt vi kan!

[Frøken Freken]

Jo - men legg merke til at det mye er de samme nickene som står for de krasseste kommentarene. Dersom verden var så svart hvit ville vi være skada alle sammen. Det går ikke an å beskytte ungen sin fra alt som er ubehagelig, selv om vi gjør så godt vi kan.

[LilleBjella]

Enig med Frøken Freken i det hun sier om hvor lenge et barn gråter. Det vil jo nødvendigvis måtte gråte litt alene etter hvert. Rekker jo ikke løpe inn til barnet, FØR babycallen slår seg på.

 

I tillegg er det jo forskjell på gråt. En baby som ligger alene på et rom og skriker fordi hun er redd og ensom og alene i verden, er en ting. En annen ting er en baby som gråter fordi hun har vondt i magen, mens mamma og pappa trøster så godt de kan, og viser omsorg og nærhet. Jenta di griner jo fordi hun har vondt et sted, og ikke fordi hun er redd og alene. Tror du kan det helt med ro.

 

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Tror ikke hun har tatt skade på noen måte. Kan bare snakke ut fra egen erfaring, men hun har jo alltid opplevd at du har vært der! Du gikk jo ikke fra henne, så jeg tror at hun er veldig trygg på deg. Det er som de nevner over her, at det er værre om du går fra dem og lar dem gråte alene. Selv om man sikkert har måttet gå fra noen minutter fordi man bare må ta seg litt mat/dusje osv. Hadde kolikk selv da jeg var liten. Mamma har fortalt hun av og til lot meg gråte alene i 10-20 min fordi hun ble gal av all gråting som hun ikke kunne gjøre noe med. Jeg er ikke mindre glad i henne i dag, og kan ikke tenke meg jeg tok noen skade av det. Gutten min som hadde kolikk i høst er blitt en veldig tillitsfull og glad gutt på 6 mnd som eeeelsker mamma´n sin. Følger meg med blikket hvor jeg enn går. Så trøst deg med at de ikke husker så godt når de er så små :-) Og alle barn som opplever at de blir tatt vare på og er elsket, VET at du alltid er der for dem.

[Makko med to små gutter]

Tror det skulle gå bra. Er jo mange barn som har kolikk og hadde det(gråt) vært så skadelig som enkelte her skal ha det til, hadde det vært mange skadede sjeler her...

 

-Veit av flere psykologer som bruker ferber med god samvittighet. Også som er spesialisert seg innen barn...

[><><><liten jente><><><]

dette har jeg også lurt veldig på... så det var nett så eg hadde skrevet innlegget sjøl.. ) hehe.. men på hvilken måte "lærte " du babyen din å sovne uten byssing? kolikken er no over her i huset for ca 1-2 uker siden, men har ennå ikke klart å få henne til å sove på egenhånd.. tenkte å begynne med opp/ned metoden neste uke.. eller har du/ dere kansje andre tips?

[><><><liten jente><><><]

skulle kansje skrevet et eget innlegg med det spm men ser om noen her svarer først:) god kveld..

[Gjest]

Hva med de som har f.eks 3 små barn, da må det nødvendigvis bli noe gråting mens man ordner med de andre barna.. Og spesielt hvis man er alenemor.

[Frøken Freken]

Syns metodene på sovecoach.dk er ganske gode, feks op/ned

 

Jenta mi lærte å finne søvn selv da hun var ca 8 uker, men det hender ennå i blandt at jeg må bysse henne i søvn.

Det som har hjulpet her i huset er å ha veldig fast dagrytme, spise til ca faste tider og sove til ca faste tider. Etter at hun har spist leker vi (/hun) 1 - 1,5 time før jeg legger henne i vugga. Om hun "protesterer" går jeg bort og gir tutten og sier at nå må hun være flink jente og sove - er huni halvsøvne sier jeg ingenting. Hvis hun gråter skikkelig tar jeg henne opp, roer henne og prøver å legge henne igjenn.

 

Ei venninne lærte sønnen sin å sove slik: fast rekkefølge på mat, lek, legging. Bar ham inn og sto med ham i armene mens hun vogget og sang. Sluttet å vogge, men sang fortsatt og holdt ham, la ham ned og sang fortsatt en sang, gikk ut igjen. Hun sa det tok litt tid, men at han kjapt lærte hva stimuliene betydde. Etterhvert fjernet hun ett og ett stimulig og til slutt kunne hun gå inn, legge ham i senga og gå ut igjen.

[Yo&La+spire]

Spesielt til Frøken Freken (fordi eg lovte å svare), men også dere andre;) (eg får ikke til å sende flere PM nå

 

At barn KAN få psykiske skader av å gråte, er ingen myte, men det er ulikt hvor mye hvert barn "tåler". Eg (og mange andre) velger derfor å ikke ta noen sjanser ved å bruke sovemetoder som går ut på å la barnet gråte seg i søvn. Men det er selvfølgelig UMULIG at barnet aldri gråter! Kolikk er ganske vanlig, og som Frøken Freken nevner; noen ganger må man jo lage MME. Barnet må jo ha mat;) At babyer ikke skiller mellom 2 min og 2 timer er også sant, men man kan ikke vite hvor lenge de må gråte før de tar skade av det....Poenget her er vel heller ikke det, men at det FØLES lenge for barnet med 2 min. (man kan like gjerne vere borte 2 timer...Og ingen liker å gråte alene i to timer....)

 

Men! Eg mener man bør begrense gråtingen så mye som mulig. At et kolikkbarn gråter er ikke hver uvanlig eller unaturlig, men at foreldre forlater et barn i et mørkt rom og ikke går inn selv om barnet roper etter hjelp/trøst er for meg både unaturlig og strider mot det eg føler i mammahjertet mitt. Derfor lar eg vere. Selv om man ikke kan unngå all gråting, betyr ikke det at barnet bare kan gråte så mye det "vil"....

 

Et enda viktigere poeng er at det er ikke det at barnet gråter som først og fremst gjør skade. Det er det at barnet ber om hjelp/trøst/oppmerksom og ikke får det, men istedenfor blir oversett av de personer h*n stoler på, nettopp det som skjer ved bruk av "skrikemetoder". Når barnet har kolikk, gråter i bilen osv er man der SAMMEN med barnet. Man kan holde det inntil seg, snakke med barnet og gi det oppmerksomhet. Kansje slutter ikke babyen å gråte, men h*n vet at mamma eller pappa er der. Det er viktig at barnet får respons når det kommuniserer (og det er jo det gråt er). Også når man skal blande MME kan barnet sitte i en vippestol/ligge på teppet vedsiden av og få med seg det som skjer. Etterhvert vil h*n forstå sammenhengen; mamma løfter meg ikke opp, hun lager mat nå. Det er viktig at de får delta.

 

Å skaffe seg mest mulig kunnskap, høre på andres erfaringer og deretter følge sitt eget mammahjerte er det viktigste;)

[Yo&La+spire]

Må bare dytte litt på denne, fikk så dårlig samvittighet når eg ikke svarte deg;) (får fremdeles ikke til å sende PM, så da er det vel på tide å kontakte noen....)