Min setefødsel: en solskinnshistorie :))) (samme som seteleiedebatten)

[Gjest]

Gravid for første gang med en baby som aldri ville snu ) Nurket satt på rumpa på ultralyd uke 18 og der ble han sittende. Uke 34 begynte vi å tenke på å få han rundt, prøvde alt fra kjerrinsstilling, indisk bru, akupuunktur til moxabehandlinger daglig - sønnen vår hadde bestemt seg ) Ytre vending var jeg ikke noe lysten på.

Uke 36 tok jeg CT og hadde romslig bekken (er 180 cm høy) Babyen ble estimert til ca 3600-3800 ved termin. Alle forhold lå til rette for vaginal fødsel, så jeg bestemte meg for å gå for det.

Så var det smertestilling da - det blir jo anbefalt epidural ved setefødsler, men denne har en tendens til å svekke riene, fødselen stopper ofte opp og man ender opp med tang og keisersnitt. Dette hadde jeg studert på forhånd (blant annet på denne tråden) og hadde svært lite lyst på epidural og all det styret som er rundt den. Når jeg spurte gynekologen og jordmora om det jeg hadde lest stemte, anbefalte de meg faktisk å la være å ta epidural, dersom jeg har god fremgang i fødselen. Epidural blir hovedsakelig anbefalt på grunn av langvarige setefødsler og så tangbruk.En annen grunn til at jeg ikke ville ha epidural, var at de sa dersom hastesnitt og man har dårlig tid, så blir jeg lagt i narkose uansett. Har man litt bedre tid så rekker man å legge spinal. Epidural må nemlig økes før de kan begynne å skjære og det tar ca 20-30 minutter sa legen.

Jeg er jo førstegangsfødende og ante ikke hva jeg går til, så jeg bestemte meg for å ta det som det kommer, men skrev et brev til jordmora om jeg jeg ville unngå epidural dersom jeg hadde god framgang i fødselen. Jeg har også gått til modningsakupunktur fra uke 35, så jeg håpet jo at det det har nytta.

SÅ VAR DET ENDELIG SELVE FØDSELEN )

Med termin den 11.januar, gikk slimproppen min 12 januar kl.10:00, riene startet ved tre tiden samme ettermiddag, minnet mest om kraftige menssmerter og kom med 10-20 minutters mellomrom, varte i ca 1 minutt så det var helt greit å takle. Jeg rusla rundt i huset, ryddet, vasket og bakte gjærbakst. Etterhvert skjønte jeg at fødselen er i gang og jeg burde gå legge meg til å sove og samle krefter. Spiste en ordentlig måltid og la meg kl 23:00. Riene gav seg faktisk og jeg trodde det var falsk alarm. Kl.01:00 våknet jeg av en skikkelig kraftig og lang ri, så igjen kl.01:40 og da gikk vannet. Ble liggende i senga for rumpa var ikke festet og jeg måtte ikke opp. Ville ikke tro det var sant, sønnen vår var faktisk på vei ))

Lot mannen min pakke sammen siste saken og hjelpe meg å kle på litt tørt Så ringte jeg føden og etter ambulanse. 02:10 starta riene på alvor, regelmessig med 5 min mellom. 02:45 ankom vi fødeavdelingen. Ble liggende med CTG en halv times tid, de ville ikke sjekke åpningen ennå på grunn av infeksjonfare. Setet var fortsatt ikke festet så jeg måtte ligge. Dette var det værste. De sa at jeg ikke var i aktiv fødsel ennå og jeg burde prøve å sove litt. Lett å si. Riene var vonde og bare økte på. Fra 04:00 til 06:00 "slappet jeg av" ), da ringe jeg på, klarte ikke å holde ut mer. De sjekket åpningen - 4 cm. Setet var kommet godt ned i bekkenet så jeg kunne opp. Fikk da klyster, kom meg på do og begynte å rusle rundt. Måtte holde meg hardt i gåstolen og mannen min under riene, det var jævlig vond og kom med 2-3 min mellom. 06:45 hadde jeg et svakt øyeblikk, ringte på jordmora og sa jeg tror jeg vil ha epidural, orker ikke å ha så vondt særlig lenge til. Men jeg ville prøve akupunktur først. Hun satt nålene i ryggen og en i hodet, så gikk hun i rapport og sa snart kommer nye på, de vil skjekke åpningen og sette epidural.

Ryggsmertene forsvant, nå hadde jeg bare vondt nederst i magen og en hofte )

Etter en time var det fortsatt ingen nye som kom og jeg ringte på. Da hadde jeg 7 cm åpning og det var for sent for epidural. Dere aner ikke hvor glad jeg ble. Det var ufattelig vondt men nå nærmet vi oss målet. Prøvde å ikke konsentrere meg om smerten så mye, men puste og tenke på babyen vår, som er på vei og snart ligger i armene mine.

Jeg fikk lystgass og pustet som gærning. Ble skikkelig rusa men passet på å ta denne vekk når riene var på toppen, slik at jeg ble rusfri når pausene kom. Det gjorde veldig godt. Jeg vet ikke om det hjalp så mye på smertene, men jeg fikk liksom koblet hodet av fra det som skjedde der nede. Ble mer avlsappet.

KL.10:30 full åpning og første presseri. Ble veldig overraska at disse riene var ikke vonde men kjente bare som om jeg måtte skikkelig på do. Slet litt for å skjønne hvordan jeg skal trykke, på grunn av at jeg måtte ligge/halvsitte med bena rett opp. Brukte litt tid på det, og trykketrangen begynte å dabbe av i det stumpen til babyen sto i åpningen. Fikk da drypp for bedre pressrier og trykte for harde livet. Var skikkelig redd for at de ellers vil bruke tang og dessuten tenkte jeg på stakkars den lille som ligger der bretta dobbelt. Det må jo være en kjempe stress for de små, ikke bare for mammaer.

10:55 fikk jeg rumpa og kroppen ut, det tok 2 sekunder og legen hadde frigjort armene, skuldre og hodet. Jeg kjente bare en sug i magen og skjønte at ungen var ute. Åpnet øynene og så vår vakre skapningen, han kikke på meg og begynte å skrike ))) FOR EN LETTELSE!!! '

De tok han ut for en liten sjekk og kom tilbake 2 min etterpå, tulla inn i en blå baby teppe rolig og avslappa. Han ble lagt på brystet mitt og kikka med store svarte øynen på meg og mannen min. Han var akkurat slik jeg hadde foreslilt meg. ))

Han veier 3760 gram, 51 cm lang, 36 cm rundt hodet.

Morkaka kom fint ut en kanskje 10 min etterpå. Legen sydde sammen klippet hun hadde annlagt i god tid før i tilfelle behov for tang. Fikk lokalbedøvelse og kjente ingenting til hverken klipping eller sying.

Jeg var i en lykkerus og er det fortsatt. Fødselen tok totalt 20 timer, 6-8 timer av disse synes jeg var ille, MEN SÅ VERDT DET!!!Har ingen skremmende opplevelser og jeg gjør det igjen!!! Jeg er svært takknemlig at det gikk som det gikk )) Ingenting å være redd for jenter! Stå på!!

LIENE