Jeg er så redd for å bli sett på som dårlig mor!

[Anonym bruker]

 

Jeg har skrevet tidligere innlegg her om at jeg har vært psysisk syk, og nå har jeg blitt diagnosert med bipolar og skal nå på et møte med barnevernet om to dager, som jeg GRUER meg til!

 

Jeg har slitt økonomisk sett de siste månedene, etter å ha vært i en manisk periode og brukt mye penger. Jeg har aldri hatt økonomiske problemer tidligere, men nå i det siste har jeg vært ganske svingende fra glad til deprimert. Og jeg har to ganger i de siste halvåret vært inne på legevakten for jeg blir veldig "dårlig" når jeg har fått alkohol i meg. Jeg tåler bare ikke alkohol, ikke det at jeg drikker mye, men hvis jeg hfår alkohol i meg blir jeg en helt annen person.! Så derfor har jeg bestemt meg for å kutte ut alkoholen helt!

 

Nå skal jeg bli nøye fulgt opp, og få behandling evt begynne ta medisiner, og jeg gjør ALT for at jeg skal bli stabil. Jeg synes jeg tar meg veldig godt av barnet mitt, hun er langt i språksutviklingen og et veldig glad barn som jeg synes har det veldig godt. Det er aldri mangel på mat, eller klær eller noe jeg sørger alltid for at hun har det godt.

 

Jeg har gått regelmessig til helsesøster, og hun har sagt at jeg gjør en kjempebra jobb med min datter, jeg har vært 100% ærlig om mine problemer til henne og alltid vært åpen for hjelp om det skulle være noe.

 

Nå skal jeg på møte med barnevernet, og jeg gruer meg virkelig for at jeg skal bli sett på som en dårlig mor:( Jeg elsker barnet mitt mer enn noe annet, og jeg kommer til å være helt ærlig med dem, og jeg håper dem kan hjelpe meg med økonomi problemet mitt, men jeg håper for guds skyld at de ikke begynner å gå imot meg pågrunn av at jeg har en sykdom

 

Vet egentlig ikke hvordan det går når foreldrene er bipolar og har barn ?

Jeg er forresten alene om barnet, men har myye støtte fra min familie !

[Anonym bruker]

det er ingen grunn til at det ikke skal gå bra i møtet med barnevernet kjære deg. du høres utrolig fornuftig og flott ut, det høres virkelig ut som om du er en god mor og et godt menneske. du gjør det riktige, husk det, og du gjør det jo for barnets skyld i siste ende. lykke lykke til, og skriv gjerne et innlegg og oppdater oss her inne etter møtet. :-)

[Anonym bruker]

Klart du ikke er dårlig mor selv om du er bipolar.

Du kan sikkert til og med fortelle om din bekymring for dette til barnevernet.

 

Jge har forresten en bippolar venninne, og hun fungerer da helt fint både som mor og menneske. HUn tar medisiner.

[Anonym bruker]

Hva er bipolar?

[Anonym bruker]

Det er det man tidligere kalte "schisonfren." Manisk-depressiv lidelse.

[serin@]

Ville lest meg opp om bipolare lidelser, hvilken er det du har? Hypomani?

Slik at du ligger i forkant kunnskapsmessig om sykdommen. Regner med barnevernet er intresert å høre med dine egene ord hvordan denne sykdommen påvirker deg.

 

Venninen min har hypomani og har vært hos møter med barnevernet, det har godt helt fint Hun går på medisiner og til samtale terapi hver 14. dag. Barnevernet har ikke kommet inn med andre tiltak.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg trodde schizofren og manisk-depressiv var to forskjellige ting? Er det ikke det? Vet at man kan ha sammensatte diagnosere, men schizofreni (som kan arte seg ulikt) er da fortsatt en diagnose.

[serin@]

Stemmer det.

Er manisk depressiv som ikke brukes lenger, kalles nå bipolar som igjen deles inn i 4 forsjellige typer.

[Anonym bruker]

Jeg fikk hjelp av barnevernet da jeg hadde fødselsdeprisjon. Gikk regelmessig til samtaler til psykolog og fikk skryt for at selv om jeg egentlig ikke klarte å gå ut av senga, så hadde barnet mitt det perfekt fordet. Jeg løste det ved å dra ut, cafebesøk, barselstreff, shopping osv.. for jeg klarte ikke være hjemme. Hadde jeg først kommet meg opp av senga en dag, så gikk jeg tur til middagstider. Det kosta mye penger den shoppinga, men var bedre enn å grave seg ned i senga. Jeg har kun opplevd barnevernet som en positiv støtte.

 

Lykke til med møtet! Vær ærlig, de vil og se at barnet ditt ikke lider.

 

Klem

[Dunder]

Å være psykisk syk betyr ikke automatisk at man er en dårlig mor, men det betyr at man har noen ekstra utfordringer. Det viktigste du kan gjøre er å akseptere disse utfordringene og sørge for å få skikkelig oppfølging i.f.m. din lidelse.

 

Helsevesenet har ansvar for å følge opp deg, barnevernet har ansvar for å følge opp barnet ditt. Du må akseptere at disse instansene er i ditt liv, og du må la de få hjelpe deg. Det er viktig at du møter til alle avtaler med fastlege/psykolog/barnevern og følger legens råd i.f.t. medisiner, samtaler/behandling hos psykolog o.s.v. Særlig i depressive perioder har mange problemer med å følge opp avtaler, finn et system, kanskje en av dine foreldre kan ha ansvar for å sjekke at du ikke "glipper".

 

Det er også viktig at nettverket ditt fungerer skikkelig slik at det er noen der som kan steppe inn å ta seg av barnet ditt dersom du i en periode skulle være uegnet til det. Det bør være en bestemt person som bør ha en nær relasjon til barnet og som ser barnet regelmessig, slik at ikke det blir for traumatisk dersom barnet evt. midlertidig må flytte til denne personen.