Trenger å få lufta et par ting......

[Anonym bruker]

Hei

Jeg har så lytst til å snakke med noen om dette, men jeg vet ikke hvordan jeg skal få sagt det.

Jeg fikk min lille gutt fo ca 4 uker siden og etter fødselen sitter jeg i gjen med en litt ekkel følelse.

Jeg føler at jordmoren tok på meg på en litt spesiell måte og at jeg følte at det var ekkelt. Det var ikke slik det var når andre undersøkte meg. Og ikke de to andre gangene jeg har født. Det hele ble ganske ekkelt og jeg ville ikke at hun skulle ta i meg til slutt. Men hun måtte jo..... jeg nekta henne flere ganger å ta på meg.... Når jeg tenker på det blir jeg bare kvalm og begynner nesten å gråte.... vil så gjerne snakke med noen om opplevelsen min... men jeg tørr ikke..... Hva skal jeg gjøre

[Gjest]

Så fæl opplevelse. Du burde absolutt få snakket med noen om dette. Ta det opp på helsestasjon, du behøver ikke å si hva det er men be de å henvise deg videre til en spesialist. Si at du sliter psykisk, de behøver ikke å vite hva eksakt. En psykolog blir en nøytral person å dele dette med og du behøver aldri å møte henne eller han igjen.

Gjør det. Ikke la hun dumme jordmora ødelege for deg og babyen din.

[Anonym bruker]

I morra skal jeg på samtale med jordmor...ikke henne jeg snakker om men en annen som jobber på samma sted. Er nervøs og redd for at jeg skal bli ledd av og at hun ikke skal tror på meg.....

[Anonym bruker]

Jeg opplevde noe tilsvarende. Hver gang jordmor skulle undersøke åpning og lignende var det så vondt. Hun hadde ikke håndlaget og var ikke forsiktig. Når det gikk opp for meg at det var henne som gjorde at det ble vondt nektet jeg også henne å ta i meg. Jeg ville ikke ha henne i nærheten, men det måtte jeg jo. Min mann unskyldt meg, sa at jeg ikke pleide være slik; dvs lite samarbeidsvillig. Det eneste jeg sa hele fødselen til henne var "Nei". Da alt var over og hun ikke fikk til å sy riftene, hentet hun en annen jordmor for å gjøre jobben. Da sa hun at hun hadde falt på sykkel og skaldet hånden!!!! Det forklarte jo en del...

 

Den vonde følelsen etterpå er at min mann sa jeg var håpløs under fødselen. Jeg tenkte jo ikke klart. Det var instinktet og smertene som styrte meg. Det sitte fortsatt i kroppen dette nederlaget. Jeg trodde jeg skulle være "flink" til å føde fordi jeg har høy smerteterskel og god fysikk.

Vet ikke hva som kan gjøres. Jeg tror ikke jeg kan like noen jordmor etter dette, men jeg håper det kan gå over med tiden.