Opplevelsen på Barsel

[husmus &2]

Hvordan opplevde dere oppholdet på Barsel i forhold til amming og flasking?

 

Det snakkes mye om ammepress her inne, og for å være helt ærlig så har jeg aldri lagt merke til det. Det eneste ammepresset jeg har følt har kommet fra meg selv. Selv fra tiden på Barsel synes jeg det var lite ammepress.Personalet på Riksen var mye mer velvillig innstilt til flasking, og kom mer enn gjerne med litt tillegg ved behov. Det var også de som til slutt fikk meg til å gi han flaske også i stedet for fra kopp da behovet hans helt klart oversteg min produksjon. Tiltross for at han hadde mer å gå på i vektnedgang før det ville vært krise.

Selv Ammehjelpen der synes jeg var positiv innstilt til flasking. HS synes jeg også er veldig positiv til dette, så jeg har vært heldig føler jeg og den eneste risen jeg har mottatt har vært fra meg selv og ikke fra andre.

Så hva har deres opplevelse vært?

 

[Gjest]

Har opplevd akkurat det samme. Eneste ammepresset jeg har opplevd er egentlig her inne.... Også når jeg leser om babyer og første tiden, så er det alltid gitt at man ammer, det står sjelden noe om flaskemating. Min helsesøster var positiv til at jeg skulle gå over til flaskemating, men hun har null peiling, så ingen vits å spørre henne om dette. Har heller aldri opplevd at folk har sagt noe negativt eller sett rart på oss fordi han har fått flaske ute blant folk.

[Blue Lady ♥]

hei.en liten bit av min historie kan jeg godt gi dere.ammepress,ja det har jeg opplevd og det var ikke noe godt.

hadde en tøff fødsel for mor og barn og var veldig sliten etterpå.jeg var blitt så psykisk nedbrutt etter fødslen at jeg klarte ikke tanken på og legge han til brystet.i nesten 3 dager nektet de og gi han flaske og skulle tvinge meg til og amme.jeg nektet og nektet....og de nektet han MAT!jeg driter i allt de sier om at de er født med reserver blablabla,gutten min var stor og han trengte mat.på 3 dagen natt til 4 dagen ringte jeg for første gang i klokka.der kom det inn en svær buldre som så ut som en sånn ``tysk massajedame fra en komedie``jeg spurte om ikke de kunne gi ungen mme.nei ikke talom om ho skulle.reiv opp ungen min fra senga,dro av alle klæra hans om mine og gnurte han inn.jeg hyl grein og ungen hyl grei og kjerringa bare fortsetta.til slutt tok ho bare med seg gutten min ut uten og si noe mere.etter 10 min kom ho tilbake og sa strengt;han har fått vann,det er alt han får!!!

den natten turte jeg ikke mere og ventet til neste dag.da gikk jeg personlig inn på kontoret og forlanget mme.de blandet en flaske med en liten hilsen;DU skal AMME!

 

Ammepress JA!!!hele amminga gikk til en viss plass og guttungen har vokst opp på mme.

du ville ikke trodd meg vis jeg hadde fortalt deg hvor mye dritt jeg har fått servert på barsel,nyfødtpost,barneavd om jeg hadde fortalt deg.

[Frøken Freken]

Har ikke følt ammepress på den måten at andre har forsøkt å tvinge meg til å amme . eller ikke har støttet meg når det gjelder å gå over til å mate med flaske. Har imidlertid blitt fortalt at alle kan amme og at det bare er å fortsette å prøve så går det nok bra skal du se. Dessuten::

 

- føler det som press likevel når det alltid blir fremhevet hvor mye sunnere mm er, uten at noen kan si konkret hvor mye større sjanse det er for at mme-barn blir syke el

 

- føler at jeg har prød for lite selv når jeg leser innlegg på dib fra mødre som har blødd og slitt seg gjennom månedvis av amming pga at de på død og liv ikke skal gi mme (selv om jeg mener alle må bestemme for seg, og at de skal ha honnør for at de står sånn på.) Og ikke minst etterpå, når fortvilte mødre som sliter med amming og har lyst til å gi opp - og de som selv har strevd skriver at de sleit i ukesvis, men er SÅ glade for at de ikke ga opp for nå koser barnet seg med puppen. (Som om ikke flaske kan være kos)

 

- jeg ikke fikk skikkelig informasjon om hvordan jeg skulle gå fram når jeg skulle tilberede/oppbevare/ servere flaske og fremdeles opplever at hs ikke kan en dritt. Provoserer meg at jeg måtte lære av andre på debattforum på nettet - tenk hvis det å lære å amme skulle foregå på samme måte?

 

Noe av mitt problem har vært at når folk sier - morsmelk er best og amming skaper tilknytning mellom mor og barn - ja da tenker jeg at det er underforstått at mme ikke er så sundt og at flasking skaper dårligere tilknytning mellom mor og barn. Og hvordan skal man ellers tolke det, egentlig?

 

Tenk om jordmor forut for fødselen hadde sagt "det er flott å amme, men for en del blir det vanskelig å lykkes med det - her er en brosjyre om flaskemating som du kan ta vare på i tilfelle du av en eller annen grunn skulle la være å amme." Og tenk om de på ammepoliklinikken hadde sagt "hør her - nå er det tredje gang du er her, jeg ser at du er veldig lei deg - nå avtaler vi en samtale i morgen og så forstetter vi å treffes hver dag til du får det til eller bestemmer deg for å gi flaske i stedet.

 

Når jeg blir statsminister kommer sikkert mye i samfunnet til å gå på rævva - men de som sliter med amming skal få mye bedre hjelp;)

[FruBoger fødeklar]

hvor var det du fødte? og når?

høres ut som på 1800 tallet, stakkars lille gutten...

på ahud var de vennlig innstilt, og jeg var sliten od nedbrutt.. de tok henne ene natta og ga henne mme så jeg fikk sove. og det var mme ute på matrommet så vi kunne ta for oss om vi ville..

jeg ammet alt jeg orket og var kjempe sår, hun fikk totalt 20 ml mme mens vi var der og de var kjempe støttende alle mann..

 

tanja fra tv3 serien sykehuset var jordmora vår på barslen, siste kvelden lurte hun på når vi skulle reise på tirsdagen.. jeg svarte ved 19 tiden, pga jobben til gubben. hun spurte pga vask av rom måtte skje før 13 eller noe, men ga meg beskjed om at jeg ikke skulle tenke på det og at jeg bare kune være der.. på tirsdagen kom det en ny jordmor.. plutselig ved tre tiden kom vaskedama inn, mens vi lå å sov i senga.. jeg fortalte at jeg ikke skulle reise enda og sendte ho ut.. da kommer den nye jm inn å forteller meg at jeg må pakke og dra.. fordi de måtte vaske rommet. jeg fortalte hva tanja hadde sagt, men hun sa at jeg måtte ut uansett..

så jeg gikk rundt på sykehuset, å grein, til 1930 da gubben kom... ammet i en stol (hadde bare ammet liggende).. var på gråten hele tiden jeg.. det synes jeg var dårlig av dem.

[Frøken Freken]

Herre gud fru Borger - det høres jo helt sinnsykt ut!!! Utrolig at helsepersonell ikke er mer fintfølende. Til meg sa de at det kunne hende de måtte oppfordre meg til å dra hjem etter 1,5 døgn - men det slapp jeg heldigvis. Var veldig fullt der i september, og var en sånn abc-fødestue med få plasser. I etterkant skulle jeg ønske jeg hadde vært mye lenger - kanskje 4 dager - for da tror jeg amminga hadde hatt større sjanse til å funke.

[Blue Lady ♥]

Fødte for snart 1 år siden...desverre:=(på sørlandet.vil ikke si noe mere enn det i tilfelle jeg blir kjent igjen.

[Gjest]

Jeg tenker det samme, at jeg skulle vært lenger på sykehuset for å få mer hjelp med ammingen. Husker jeg egentlig ville det når jeg var der, men orket ikke etter 3 døgn uten søvn på 3 mannsrom.. da fristet det veldig lite å bli lenger.. Dessuten sa de at han sikkert kom til å ta puppen når han ble litt "større".. Fikk en skikkelig nedtur etter 3 mnd, følte at jeg ikke hadde jobbet nok med å få til ammingen. Men roet meg tilslutt med at min gutt ikke var skapt til å die.... rett og slett.. etter 7 uker uten å klare å koble han til en eneste gang, orket jeg ikke mer, ville kose meg med babyen min.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Hehe, der sa du d, Frøken Freken! Applaus=)

 

Kjenner meg godt igjen i mye av d du skriver, og tanken har streifet meg også en gang el to om jeg ga opp amminga for tidlig, og om jeg ikke prøvde hardt nok osv.. Men har en utrolig flott pappa, som jeg hadde en "alvorsprat" m en av kveldene jeg satt og gråt fordi snuppa bare hyylte ved puppen, og alt bare så svart ut. Han er lege, og temmelig "fed up" av ammepolitiet her til lands, og mener d blir litt for mye ammepress til tider. Hans tale var klar; slutt m amming og ta flaska i hånd, ikke noe mer å tenke på. Punktum! Det viktigste var at snuppa ble mett, uten at jeg skulle slite vettet av meg. Og puuuuh så lettet jeg følte meg da, føltes som en byrde på to tonn var løfta av mine verkende ammestive skuldre...Trengte liksom å høre d fra en "fagperson" også, selv om jeg inni meg tenkte at mme er da helt greit, tross alt..

 

Var også på Riksen på barsel, og følte vel egentlig ikke noe DIREKTE ammepress der jeg heller...Fikk melken raskt, og hadde mer enn nok, problemet var at snuppa ikke ville suge..Hun var litt slapp og liten stakkar, og ville helst bare sove..Så ble myyye styr m amminga, var der i 4 dager, og fikk utrolig god hjelp, d må jeg si!!

 

Trengte hjelp til å presse henne på puppen ved hver eneste amming, og de var så søte og hjelpsomme og ga aldri opp..Så all ære og takk til dem, uten de fire dagene m all den hjelpen, tror jeg nok ikke at jeg hadde fått d til i d hele tatt! De ga henne også tillegg uten å rynke på nesa, men d var vel mer fordi hun MÅTTE ha d, av medisinske grunner (var jo så lita)..

 

Følte vel heller ammepresset litt mer indirekte, ved at flaske aldri var no alternativ egentlig. Hs har jeg ikke snakket noe m om dette, da jeg ikke har følt behov for d.. Så d ammepresset jeg har følt, er nok en smule selvpålagt, i kombinasjon m at d er ganske heftig ammepress her inne på dib, etter min mening;)

[husmus &2]

Fru Boger og Sara, jeg hadde samme, bare motsatt opplevelse fra deg. Jeg hadde ks og skulle egentlig hjem den fjerde dagen. MEN, denne dagen hadde han fullstendig sugestreik. Bare hylte og skulle i hvert fall ikke ha noe med puppen og gjøre. Ingen av de jeg "kjente" var der da, og det var en ung snerpete (og nå høres jeg ut som jeg er 50) sykepleier som overhodet ikke ville la meg bli en dag til fordi det var smekkfullt der. En snill jordmor kom inn ved lunsjtider og skulle hjelpe meg. Jeg fortalte at jeg hadde spurt om å få bli en dag lenger men ikke fikk lov av sykepleieren. Hun synes overhodet ikke jeg burde dra hjem og skulle snakke med vakthavende. Min favoritt barnepleier kom inn litt senere og sa at selvfølgelig skulle jeg få bli. Hun hjalp oss kjempemasse hele dagen uten særlig hell. Men det føltes utrolig deilig at hun gadd å bry seg og jeg ble mye roligere. Kl ti på kvelden skjedde mirakelet og han ville suge igjen. Jeg hadde fått mer melk og alt var bare fryd og gammen.

 

Jeg er så glad for at noen kloke hoder synes det var best at jeg ble, for jeg hadde blitt dødstressa av å reise hjem akkurat den dagen av alle dager.

 

[November nurk, i Desember]

Jeg fikk ike til amming slet fælt. og fikk ikke ordentlig hjelp før dag3. Følte den ene ikke viste hva den andre gjorde. Vet de skriver logg etter hver vakt. Men tror ikke alle tar seg bryet å lese alt.

Så her gikk lillen ned sine 10 %. Men de insisterte på at jeg skulle amme da. så dag 5 der ble jeg rasende. Fikk ikke til og alle ga motstridene råd. på med klær og tepper av med klær og tepper. hold sånn, for gudskyld ikke finn på det osv osv.

Gråt om nettene. ingen av oss sov. sov på dagen når samboern kom.

grudde meg faktisk til nettene hjemme.....

Når vi kom hjem gikk alt lekende lett. og jeg fullammer ennå. Tror de stresser (ialle fall meg) ganske bra på AHUS.

 

Amme ikke barnet for en hver pris........

 

Både jeg og sambo er flaske barn. Syk en gang i året. sambo har vert syk 2 ganger på 9 år..... nemlig

[Tre_Blir_Til_FIre]

Jeg fødte på UNN og fikk omtrent ingenting hjelp med amminga. Virker mest som de syntes det var et slit å ha meg der... Enda så spurte jeg bare etter hjelp når jeg ville at de skulle legge han til brystet mitt (hadde tatt keisersnitt).

 

 

Da gullet var 1 dag gammel så ringte jeg på for å få hjelp, og da kom det en litt eldre dame inn og sa at hun hadde noe som skulle gjøre amminga lettere (enda jeg ikke hadde problemer, bortsett fra å legge han til )...Og joda, jeg fikk ammeskjold og vi brukte det i 1/2 år før jeg klarte å avvenne han det.