Hva ville du ha gjort?

[lisje21]

Hei! Er ny her og har behov for råd/noen å prate med. Lurer på hva dere ville ha gjort i min situasjon..

 

Er gravid for første gang og er ca 7 uker på vei. Testa positivt for bare noen dager siden. Har i dag samboer som jeg har vært sammen med i snart 4 år og har et mer enn godt forhold til.

 

Vi har snakket en del om graviditet tidligere og har vært enige om at vi skulle beholde barnet dersom jeg ble gravid. Men nå er altså begge usikre.

 

Jeg har røykt mer enn 15 sigaretta daglig i det siste før jeg testa positivt (har nå sluttet), i tillegg har jeg drukket to ganger.. av disse to grunnene er jeg altså usikker på om jeg skal beholde barnet.

 

Han på en annen side er mer bekymret for all festingen han kommer til å gå glipp av, gutteturer osv.. Er og svært bekymret over at kroppen min kommer til å bli ødelagt etter en fødsel. I tillegg skal han være bortreist nå i 10 måneder, og vil da ikke nå et eventuelt fødsel..

 

Han har og sakt at siden han begynner å komme opp i årene så kan han ``like godt hoppe opp i det``.

 

Føles ut som han sikter mot abort mer enn det jeg gjør og blir derfor veldig usikker.

 

Må nevne at jeg er 21 og han er 28 år.

 

 

[glory78]

Når dere har slikte tanker som at "dere kommer til å gå glipp av festing", og "kroppen kommer til å forandre seg"...osv.. så virker det ikke på meg som om dere er klare for å få barn i det hele tatt. Dette er i så fall veldig dårlige unnskyldninger for å få utført en abort.

 

Et barn må komme til verden fordi det er ønsket. Tro meg, jeg har forsøkt i 3 år å få barn, uten hell (har mistet en gang i MA uke 8 og en gang måtte vi ta steget til å ta en sen abort i uke 21(!)...det var helt forferdelig......så sånn sett er jeg nok litt mer "var" på det, når jeg hører at andre tar abort "bare for å ta det"...når jeg vet hvor vanskelig det er å faktisk bli gravid! Er veldig mye som skal klaffe.

 

Når det gjelder røykingen og drikkingen du nevner, så har nok ikke dette så mye å si, så lenge du har sluttet nå.

 

Tror det eneste rådet jeg kan gi deg, er: velg å få barnet om du vil og har mulighet til det. Du kommer aldri til å angre hvis du får det, men det kan godt hende at du angrer dersom du velger å få utført en abort.

Det skal uansett ikke tas lett på =)

 

Håper du finner ut hva som er best for deg =) klem

[lisje21]

Nå vart det en del misfortåelser her trur jeg.. det jeg mente var at det er han som mener han kommer til å gå glipp av all festinga og at kroppen min kommer til å forandre seg.

 

Jeg, gir blanken i sånt. All festinga var jeg nå ferdig med før jeg fylte 18 og kroppen min får bare se ut som den vil

 

Jeg VIL beholde barnet, men blir bare usikker når han er slik.. vil jo at han skal involvere seg i barnets liv og sånt..

 

Grunnen til at JEG tenker på abort er all røykinga og alkoholen.

[Anonym bruker]

Ta deg en prat me lege/jordmor. Hvor mange tror du ikke det er som røyker gjennom hele svangerskapet? Mora mi røkte gjennom alle 3 svangerskapet, og tok seg faktisk (ja dette er seriøst) et glass vin om trangen ble for stor. Det har ikke skadet noen av oss. La ikke dette bekymre deg, embroyet har ikke samme blodomløp som deg før i 5 uke, så jeg hadde ikke giddet å bry meg om dette..

[Anonym bruker]

Jeg må også føye til at leger/jordmødre sier at dersom man har veldig lyst på et glass vin, så ta deg et glass vin!

[ble_mamma_6august 09]

jeg har drukket to ganger, før jeg visste jeg var gravid.. røyka første mnd oxo.. har sett babyen på UL. og alt sto bra til

Ikke tenk på alkoholen og røyken som du har røykt og drukket. så lenge du ikke gjør det nå

 

Lykke til!

[lisje21]

Jeg skal til jordmor den 29 og høre om hvor skadelig slike ting er. Men har selv hørt at det er veldig mange som har født friske barn selv om de har røykt/drukket.

 

Jeg har egentlig bestemt meg for å beholde barnet og er ganske sikker på at samboeren kommer til å venne seg til tanken og

 

Håper bare alt går bra!

 

[ble_mamma_6august 09]

så bra Lisje21.

Jeg bestemte meg oxo for å beholde, men ingen bf i bildet

[lisje21]

bf?

[lykkeby]

Kjære deg

 

Det høres da ut som du allerede vet hva du ønsker. Hvorfor skal du da velge å ta abort? Jeg synes ikke at du skal ta abort pga frykt i forhold til at du har drukket to ganger og røykt. Du er ikke særlig langt på vei. Det som er viktig er at du fortsetter slik du gjør nå, mao ikke gjør dette videre. Snakk med lege/jordmos så sier de helt sikkert det samme.

 

Han samboeren din høres umoden ut. Men det kan jo hende at han endrer seg etter hvert når det blir mer virkelig for ham.

 

En annen ting er at kroppen din er aller best egnet til å få barn nå når du er 21. Det vil si at dersom samboeren din ønsker å få barn med deg vil han være tjent med at dere gjør det nå. Det er nå kroppen din er best i stand til både å gjennomføre en graviditet & fødsel, men også til å gjenhente seg etterpå. Så dersom du forklarer dette for ham er det jo mulig at denne frykten hans kan reduseres litt?

 

Angående festing. Det kan jo la seg gjøre med god planlegging. Mao at han overnatter hos kompiser el. Men selvfølgelig at det blir noe skjeldnere. Uansett så sies det jo at de fleste "forelsker" seg i barna sine når de først er her. - Så det er jo godt mulig at ønskene og prioriteringene hans endrer seg etter hvert.

 

Uansett er det nok lurt å snakke sammen slik dere gjør og bruke tid til å ta riktig avgjørelse.

 

Lykke til!

[ble_mamma_6august 09]

bf = barnefar

[Anonym bruker]

Er du helt sløkket, eller? Nærmest oppfordre folk til å ta seg et glass, all den tid man faktisk IKKE VET hvor lite alkohol som skal til før fosterskade er et faktum! Dette er det bred enighet om i faglige miljøer, og det har da vært skrevet nok om dette i senere tid.

 

http://www.helsenytt.no/artikler/alkohol_svanger.htm

 

Hva med å nyte alkoholfritt?

[Prinsesse2_på_vei*Fødeklar*]

Hei. Tror noen har skremt deg litt når det gjelder dette med alkohol og røyg. Var selv 8 uke rpå vei da jeg fant ut at jeg var gravid og det var rett etter syden. Jeg hadde drukket veldig mye og ganske ofte, og i tillegg røygt maaange sigaretter daglig. Sluttet på dagen med positiv test da. Det skal en del til for at babyen tar seg skade av alkoholen så tidlig. Og jeg fikk beskjed av min lege at det ikke skulle ha noen betydning. Jeg er nå 24 uker på vei og babyen er helt frisk ifølge ultralyd, så syns ikke du skal ta abort på dette grunnlaget.

 

Det virker som om han ikke helt vet selv hva han vil, siden han ser begge sidene av saken. Både at han begynner å komme litt "opp i årene" osv, men samtidig er skeptisk for hva han går glipp av. Dere må nok snakke og finne ut av det sammen, men ville ikke tatt abort bare fordi du har drukket og røykt litt i før du fant det ut.

 

 

[Prinsesse2_på_vei*Fødeklar*]

34* mente jeg. Og leste nå at det virker som om du har bestemt deg for å beholde=) Så lenge typen din selv har sagt at han egentlig bare kan hoppe i det så må han jo være litt interessert han også i å beholde:)

 

Lykke til

[lisje21]

Tusen takk for alle svar

 

Jeg er 100 % bestemt på å beholde barnet, om det viser seg at alt er bra med det på ultralyden den 29 Ser ingen grunn lenger til å ta abort egentlig!

 

Vi har det og bra økonomisk, og jeg kommer til å bli ferdig med første året på høgskulen for så å ta permisjon et år og fortsette etter det.

Både hans og mine støtter oss hvis vi beholder barnet og det syns jeg er veldig bra! Særlig mamma (som gjerne vil bli bestemor) som skulle flytte nå til sommer 9 timer vekk i fra oss, skal bli boende på den samme plassen, bare for hjelpe oss med barnet osv.

 

Når det gjelder samboeren min, er jeg ganske sikker på at han kommer til å få et nytt syn på livet når barnet blir født og glemmer alt som heter festing osv. Jeg har nå pratet en del om dette med han og sagt blant annet at livet hans kommer ikke til å bli så mye dramatisk forandret, han kan fortsatt dra på gutteturer, ta seg en fest osv. Så leng han hjelper til med barnet

 

[Nonsense]

 

Høres kjempeflott ut, lisje21! Ut i fra hva jeg har hørt om situasjonen din, så virker det som du har tatt riktig beslutning. Og så utrolig fint at dere får støtte! Det er det ikke alle som er så heldige med, desverre.

 

Jeg ønsker deg og kjæresten din (og det lille knøttet i magen din) lykke til videre =)