Ojojoj, disse hormonene...

[Augusta1976]

Merker dere hormonene deres?

I går fikk jeg et lite "sammenbrudd", hehe; grein og bar meg fordi jeg har blitt så "feit" (skikkelig oppblåst). Og fordi jeg har slutta å røyke, men har lyst på røyk, og fordi jeg ikke kan gå på fest med "gutta" og ta meg en øl. Og fordi jeg ikke kan spise salami... Skikkelig stooooore problemer, med andre ord!!! =D

Huff, litt flaut når en "kommer til seg selv" etter sånne røsk... Noen som har opplevd noe liknende?

 

[Lillemille78]

Huff, ja det er urettferdig med tanken på alt vi må igjennom. En trøst er at du ihvertfall er såpass bra at du har lyst på ting.. I forrige svangerskap lå jeg i fosterstilling i 4 mnd for jeg var så kvalm og dårlig, værste jeg har opplevd.

Du kan drikke munkholm, og salami legger jeg i fryseren et par dager, så er det trygt å spise den!!

[Augusta1976]

Du er nå søt! Og du har selvfølgelig helt rett... Og frysertrikset hadde jeg ikke tenkt på! Genialt! =D

Jeg er glad og takknemlig fordi jeg er i god form, og egentlig er jeg jo bare glad for at jeg har slutta å røyke også. Takk for påminnelsen, og håper du er i mye bedre form denne gangen.

[Gjest]

Haha, jeg kjenner meg så godt igjen!! Akkurat nå er det lissom helsvart, skjønner ikke hvordan noe skal ordne seg. Ny bil må vi ha, og.. Kan legge meg rett ned å grine.. Kvalm er jeg og, men ikke har jeg lyst på noe. Og de tullipanene jeg fikk før helga er døde alt, og det er rotete hjemme og....... Er det mulig!!!!!! Stakkar samboeren min, han får nok kjørt seg..:-)

[81-Mamma<3<3]

He,he.. min samboer får også kjørt seg...

Spesiellt om kveldene.. når jeg er litt sliten så blir alt feil. Uansett!!!! Det hjelper ikke hva han sier eller gjør, jeg blir bare vrang og argumenterer imot. Hører jo selv at jeg er helt på bærtur.. men kan bare ikke hjelpe det. Her om dagen begynte jeg å grine fordi jeg ikke orket å rydde... Heldigvis er han veldig forståelsesfull! Tror ikke jeg hadde vært like flink om det var motsatt

[Gjest]

Hehe, jeg må le. det er så godt å høre at det er flere som meg. Først er jeg strålende glad så er jeg i tvil om alt, og sånn er det stort sett hver dag. opp og ned, håper det roer seg litt etterhvert for det er fryktelig slitsomt med alle disse følelsene.

[Augusta1976]

Jeg sitter og klukker og ler, selv om jeg føler med dere alle sammen! Det er trøst i felles skjebne, som det heter...

Jeg bare må klage litt til på denne fordøyelsen min, det plager meg så utrolig!!! Hadde ingen aning om hvordan treg fordøyelse kunne gå så inmari ut over humør og allmenntilstand. Så nå har jeg slutta å drikke (søt) melk, spiser grovt knekkebrød istedenfor brød, går tur hver dag og drikker masse vann. Håper dette hjelper, ellers går jeg til legen, altså.

Og så er det alt som må ordnes. Det er oppdaget et soppproblem i huset vårt, så der er det STORE ting som må ordnes før knøttet kommer. Og badet må fikses, og en garasje hadde ikke vært så dumt før vinteren igjen. Vanligvis er jeg rene HandyLady som fikser alt, men nå sitter jeg jammen bare og sturer og sutrer og gruer meg til alt, jo! Er det vanlig å bli så svartsynt, og går det over??? Jeg vil være en sånn lykkelig gravid som stråler og gleder seg!!

Jaja, jeg vet jeg er flink til å klage, håper dere bærer over med meg! Godt å ha en "sutre-link" også!

Men i dag er jeg inne i min 10. uke, og det må man jo bare glede seg over! Ha en fin helg, jenter! =D

 

[Gjest]

Må stille meg i samme rekke som dere gitt... Klikka fullstendig på mannen min for at han ikke hadde rydda ut en brusflaske som lå i bilen... Er det mulig? Stakkars!! Ellers så griner jeg nesten over alt: Skal flytte om to måneder og skal begynne i ny jobb, skrev kontrakt før jul, og nå må jeg ringe de og fortelle at jeg er gravid... Gruer meg til det ja!

Vi får grine og hulke litt sammen nå, så får vi le av det senere

[Mamma-til-3-jenter]

Uff, ja de hormonene er noe herk!!! Jeg blir så utrolig fort sint, noe som kan gå ut over mann og barn stakkars. Og så griner jeg jo for alt og ingenting. Var kjempesulten her en dag, men begynte å grine for jeg visste ikke hva jeg ville ha og spise..... Huff.... Og når det er kjemperotete her (noe det ofte er), og jeg er sliten og ikke orker å rydde, da er heller ikke gråten langt unna.

[Anonym bruker]

Nei,de hormonene er ikke enkle bestandig.

Hatt sammen brudd både i går og i dag!

I går pga min samboer hadde spist opp pålegget jeg ville ha til frokost i går. hehe.

Ì dag skulle jeg og samboer på kino med venner. og vi hadde spist og koset oss med TV titting.

Da vi skulle til å dra sa jeg att vi måtte rydde bort den ene kjelen som var igjen på bordet.Så hevet han stemmen til meg og sa jeg og kunne klare og gjøre det.Pluss att i tilegg var buksa mi blitt for stram.

Jeg var stresset og ble sint.

Ble da selvsagt kvalm og alt kom opp igjen av dagens middag.

Det endte med att min samboer ble nødt til dra på kino uten meg.Og jeg ble sittende her hjemme og synes synd på meg selv.

 

 

Hormoner sier bare jeg.