Bare jeg som angrer??

[Anonym bruker]

Er det noen her som kunne tenkt seg å "prate" litt.. skrive litt via mail eller msn f eks... send PM:)

 

jeg angrer på aborten... kunne tenkt meg å snakke med andre i samme situasjon.. lest flere plasser om amatea.. men tror ikke det er noe for meg...

 

Når tok du aborten?? hva med barnefar?? var du usikker eller bestemt på aborten?? n år kom angeren??''

[mispire]

glemte at jeg skrev inn som anonym... men send meg fremdeles Personlig melding...

[Anonym bruker]

Nei det er nok ikke bare du som angrer.. Men hvorfor plager du deg med det?? Det er ikke vits i å angre, det gjør bare vondt værre.. Du må prøve å komme deg videre i livet.

 

Og dersom du angrer så innmari, ta det opp med partneren din, kanskje dere kan lage en ny baby?

[Anonym bruker]

jeg angrer fryktelig på aborten jeg tok! kunne tenke meg og prate om det ja. Hvor er du fra da?

[mispire]

send meg gjerne en personlig melding ANonym.. så kanskje vi kan skrives litt på msn eller noe:) Godt å snakke med noen som ikke bare støtter deg for å være "venninne" men noen som faktisk vet hvordan dette er

[Anonym bruker]

Nei, jeg kan ikke si jeg angrer. Besluttningen tok jeg helt og holdent selv (selv om barenfaren ble dritsur på meg). Han hadde spesielle interesser for å beholde barnet som jeg mente ble helt feil. Jeg tenkte grundig på det og innså at situajonen jeg er i pr. i dag uten mann, familie, fast jobb og en helse som ikke er helt på topp. Så ble det altfor risikabelt.

Jeg føler sorg. Av og til gråter jeg og er veldig lei meg. Jeg skulle ønske at situasjonen var annerledes så jeg kunne beholdt det... men det er den ikke. Men sorgen må jeg bare få ut, sammen med tårene... og håper at tiden vil lege sårene.

 

Du må bare prøve å tenke fremmover og tenke at du kan sikkert få et barn når tiden er inne og når det passer. Tenk på hvorfor du valgte abort. Det er så lett å tenke nå; jammen jeg kunne jo ha klart det. Nå er du sterk og klar mens når du er gravid er du hormonell, plaget med kvalme(?), og du kan lett få bekkenløsning og andre sykdommer og hvem har du rundt deg. Så du må nesten bare holde på grunnen du hadde til å ta abort... det prøver jeg å gjøre. Samt å se fremover og håpe for fremtiden.

 

Klem

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tok aborten for litt under et år siden, barnefar var ikke inne i bildet - og kunne ikke tenke meg han som far heller. Jeg var veldig usikker og vaklet mellom for og imot. Tilslutt ble det abort, og det føltes som det rette valget. På en måte var det nok kanskje det, men jeg angret, ca et par uker etterpå begynte jeg å ønske at jeg ikke hadde gjort det. Men da er det jo for sent. Jeg forsøker å ikke tenke på dette, for jeg blir bare lei meg av og tenke på noe jeg allikevel ikke kan få gjort noe med. Prøver å se fremover, og ønsker meg et fint forhold med en jeg kan bli glad i og få en ny baby

 

Hva med deg da?

 

Klem til deg fra meg

[A.N]

Hei !

Jeg tok abort for snart 3 uker siden og kan nok med hånden på hjertet si at jeg angrer.

Var så bestemt fra starten at en abort var det rette valget, men når den første timen på sykehuset nærmet seg ble jeg veldig usikker. Snakket mye sammen med barnefar og vi kom fram til at abort var nok den beste løsningen der og da. (har vært et komplisert forhold mellom han og meg over en lang periode)

 

Angeren meldte seg samme kveld som jeg tok pillen, men da var det for sent å snu. Har lest mye om amatea jeg også, men sitter med den samme følelsen at det ikke er noe for meg. Jeg ble sittende alene (uten han) etter jeg tok pillen, og det har slitt mye på meg psykisk.

Jeg føler meg rett og slett råtten for jeg valgte å ta en abort.

 

[ragna90]

Jeg tok abort i oktober, og angrer veldig. kunne tenke meg å ha noen å snakke med om det. folk som ikke har opplevd det vet ikke hvordan det er, så det er best å snakke med noen som har hatt abort.

[mispire]

Hei lille.meg... skriv gjerne en personlig melding til meg. Får ikke til å sende til deg. Kanksje vi kan dele litt erfaringer og tanker:)

[Anonym bruker]

Jeg har tatt abort to ganger som ung og "dum". Sorgen gikk aldri over før jeg faktisk fikk et barn. Da skjønte jeg at det var jo helt riktig å ta abort. Men det ble mange år og mange tårer der jeg tvilte på meg selv. Nå tenker jeg veldig sjelden på det mer. Amatea er en dømmende gjeng, de får i realiteten statsstøtte for å få folk til å beholde barnet (selv om de lissom skal være "nøytrale", men les om historien bak amatea-organisasjonen, så ser du hvor den stammer fra)

[mispire]

vil fremdeles snakke med andre... send gjerne PM... har endret instillingene på profilen min... hadde gjort en feil der...