Er så fortvilet!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Det er nesten stygt å si det, men nesten så jeg ikke vet om jeg holder ut dette. Jeg hadde ekstrem sv. kvalme i første svangerskap, seks måneder med brekninger, oppkast og utslitthet. sverget egentlig på at jeg aldri skulle ha flere barn. Etter syv år (!) så klarte jeg å fortrenge det nok. Og idiotiske legen sa at det ikke trenger å bli likt neste gang. Siden har jeg lest at det 90 prosent av tilfellene blir det..

Jeg kan ikke lage mat uten å brekke meg, brekker meg ved tanke på all mulig mat, kan helst ikke være på kjøkkenet, ikke gå ut med søpla, ikke en gang åpne skapdøren der søpla er, kan ikke bruke toalettet nede (lukter vondt der) ikke sove ved siden av mannen uten å ha vinduet på vidt gap, selv i ti minus, lukter for vondt, brekker meg når jeg ser barnevogner, kan ikke søke på barneutstyr på nettet en gang, puster og peser som en hval hvis jeg går opp trappen eller opp bakken til SFO, kan ikke gå i butikken, holder på å svime av, klarer ikke gå oppreist, så jeg går med miniskritt og krokete rygg.. ligger i sengen til to, sitter og dusjer, klarer kun å hente barnet på skolen fordi jeg må, men snart føler jeg det ikke går mer heller.. jeg er bare 6 uker på vei, herregud, hvordan skal dette gå, begynte for en uke siden.. sist begynte det ikke før i uke åtte eller ni..la ikke på meg noe særlig de første seks månedene, men overlevde på corn flakes og tørre knekkebrød som jeg tvang i meg hele dagen. klarte å drikke. kan noen plis hjelpe meg med noen råd.... bør jeg foberede meg på det verste nå`, samme som sist??

[Anonym bruker]

Må legge til at jeg hadde tre fantastiske siste måneder av svangerskapet sist.. var i super form.. men et halvt år er lenge nok.

[amaliel]

skjønner deg såååå godt. jeg er 35 uker da, har vært fengslet i alle ukene som du sikkert skjønner hva jeg mener.stakkars mannen min som må gjøre ALT.jeg er helt kaos i hodet. selv om jeg ikke har mange ukene igjen,så er det en evighet for meg. jeg vet det kommer en unge med tiden å håper jeg føler smertene jeg har hatt blir verdt det. der har jo du en fordel å har opplevd at det fører til noe godt til slutt.

du har sikkert erfaringer fra forrige svangerskap,men kvalmestillende hjelper jo noe på oppkast. formen er det vel ikke så mye å gjøre noe med. jeg har prøvd alle råd inkl akupuntur uten hell desverre.hvis det går på psyken løs som det har gjort for meg, så har jeg fått psykolog hjem til meg en gang i uka,som hjelper litt.

føler såååååå med deg.

[Snabeltann]

Takk for svar, Amaliel, Å stakkars deg, holder du på fremdeles? Når jeg sier at mine siste måneder var fantastiske sist, så var de fantastiske i forhold til at jg endelig kunne bevege meg ut av døren, jeg kunne gå til butikken, jeg kunen møte venner. Jeg føte meg som supermann, men var nok ganske sliten etter de første helvetes månedene. Jeg trodde alt skulle bli bra når bebin kom, men jeg var fremdeles sliten i kroppen. Tok åtte ni måneder før jeg følte jeg var meg selv etterpå. Det var ikke noe gøy, klarte ikke nyte spebarnstiden. Bra at du får hjelp, men det viktigste er kanskje å vite at det ikke er noe galt med DEG som blivende mamma, det er kroppen din som reagerer... Er så mange som sier dett er psykisk, men det er det jo ikke. Men desverre går det fysiske utover det psykiske til slutt. I dag måtte jeg ha hjelp til å dusje. Klarte ikke skylle håret selv. Dette er et mareritt. Ligget14 timer i sengen med spyposen og kjeks ved siden av meg. Forskjellen på nå og sist var at jeg ikke spyr opp masse mat nå. Jeg spøy sist, kanskje 10 ganger om dagen, men så var jeg lissom ferdi med deg. Nå går jeg rundt med den intese kvalmen som man får rett før man skal spy, hvor man kaldsvetter og brekker seg, hele dagen i stedet. men det kommer ikke noe opp, så jeg får ikke magesyren opp. Men jeg forventer at dette bare blit verre og verre. Jeg vet ikke om jeg holder ut, for å være helt ærlig. Jeg sa sist at jeg ikke var skapt for dette, og nå vurderer jeg bare å bite i meg ordene. Hvis jeg skal holde på slik i et halvt år, så tror jeg jeg stryker med! Føles ut som om jeg har alvorlig kreft og går på cellegift. Klarer nesten ikke ha øynene oppe. Stor klem til deg.

[Snabeltann]

(du kan godt skrive pm til meg hvis du vil i stedet, skrev under uten å være anonym nå..)

[amaliel]

har sendt deg msn min på priv hvis du er interessert.

håper du har gode venner,familie å samboer som er flinke til å hjelpe deg. ja,for min del er det nesten like ille å gå kvalmen hele tiden med el uten oppkast for kvalmen er der jo uansett. men etter oppkast,er det godt et par min etterpå i alle fall.

åssen går det med deg nå? er du like dårlig?

[Snabeltann]

Heiiii, nå har jeg akkurat våknet, samboeren tok med sønnen ut, så jeg har sovet på sofaen.. vågnet og løp på badet og gulpet og gullpet.. drakk vann og spøy opp, og nå har jeg spist fire flatbrød med smør. Litt bedre nå. sulten gnager i magen.. har såååå lyst på et herremåltid, men det går dårlig nå.. her er det bare å holde seg for nesa og få ned det lille man klarer. Lagre til dårligere tider.. sjekker meldingsboksen min nå!