mannen min gruer seg til nr 3!!

[Anonym bruker]

vi har 2 unger,vi diskuterte lenge om vi skulle ha fler han var i mot men sa at vist vi skal ha fler kan vi like godt smelle til nå..men det var for min skyld. jeg var ikke sikker men grunnet alder,så brukte vi ikke prevansjon i 2 mnd, ingen ting skjedde å vi bestemte oss for at jeg skulle begynne på pille så snart jeg fikk mensturasjon igjen(har alltid vært uregelmessig) det tok litt tid og jeg ble gravid..nå er jeg kvalm og trøtt og 10 uker på vei,hver gang jeg klager litt får jeg svar det var du som ville dette,og han tenker kun negativt rundt det,og sier det var du som ville dette da får du være positiv og er så redd for å få mindre tid til hobbyene sine. jeg er redd han ikke skal bli glad i ungen,men da sier han at det blir han,dette er et proplem hva skal jeg gjøre???

[randi79 mor til Sebastian ;)]

du må ikke ta det så tunkt. husk at dere var to som hadde sex:)

du klarer ikke den biten uten han alikevel;)

å vist han ikke hadde ønsket seg barn så hadde han ikke gått med på det heller;)

så dette ordner seg

[Malin-mor]

kjenner meg litt igjen.Mannen min syntes det var nok med to, men gikk med på å prøve igjen.Jeg følte også at tiden begynte å gå fra meg i forhold til alderen min.Guttene våre er 5 og 8 år så dette blir på en måte en attpåklatt. Mannen min har snakket en del med kompiser om det å få tredjemann.Det har gjort at han har fått et mer nyansert bilde av det hele.En av kollegaene hans hadde fått en attpåklatt og han opplevde at de da hadde god tid og anledning til å kose seg med den lille fordi de andre barna var store og også var til god hjelp...

[maria isabell]

bare vent til ungen kommer:) da blir han stolt pappa:)

 

men han burde støtte deg litt, det er ufattelig vanskelig å være gravid, syk og ha to små....

[koala]

Vi er i samme båt! Jeg fikk min 3.sjanse og har derfor ikke lov til å klage...etter hans mening. Han påstår også at dette svangerskapet er verre enn de to første (er 8uker på vei) men 1.gang pendlet vi de 6 første månedene så han så meg knapt i starten, 2.gang var jeg arbeidsledig og kunne sove/trene som det passet meg mens denne gang har jeg full jobb (hvor ingen vet noe ennå så jeg må holde masken) og to barn 3 og 6 år. Kanskje ikke så rart at jeg er mer sliten enn sist?Men det går nok over, nå i starten ser han jo ikke noe på meg, tror kanskje bare jeg er doven? Prøver å forklare at han må ta hensyn for han er eneste som vet noe ennå.