Sinnataggen

[Gjest]

Akk. La lille knøttet for to timer siden, hun sovna forsåvidt greit - men etter en liten halvtime våkna hun til igjen, og gikk totalt i vranglås. Nå har hun ligget og sinnahylt i en times tid, hver gang jeg går inn blir det strengt tatt bare verre fordi jeg ikke tar henne ut av soverommet, og hun roer seg aldeles ikke av noe som helst bortsett fra når jeg går og hun får romstere omkring alene der inne en stund. Kommer jeg og legger henne, tar på henne dyna osv, så blir hun så sint at hun hyler til hun begynner å hoste, sparker seg selv på leggene, klorer meg i ansiktet og er tilsynelatende helt utrøstelig (løfter jeg henne opp sparker hun meg unna, hyler og skriker og nekter å se på meg).

 

Hva i all verden gjør man med sånt temperament? Ingen fan av skrikekurer og sånt styr, men nå er hun bare SINT, rett og slett. Og det er meget begrenset hvor lenge jeg orker å ligge der inne og bli sparket i siden, kloret i ansiktet og hylt i øret. Samtidig vet jeg at hun kommer ikke til å SOVNE før jeg går inn og roer henne ned på en eller annen måte...

 

Akk ja. Det er vel noe man skal igjennom, før eller siden måtte det vel bli litt motstand ved leggetid med det knøttet her og... (hun er forresten drøyt 6 mnd gammel)

[Gjest]

1-0 til mamma og knøttet ligger i alle fall rolig, med dyne på og ingen hyling på så lenge at jeg rakk tre brødskiver og et glass melk... Høres ikke heeelt ut som hun sover enda, men ingen hyling slår raserianfall hvilken dag som helst uansett