Gå til innhold

Kan ikke de som har et fint dikt skrive det her?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Om dere har et dikt som betyr noe for dere, eller som berører dere på et vis. Jeg elsker å lese dikt som er som et takk til hjertet.. Og i min kjedsommelige, ufriske tilværelse akkurat nå så hadde det vært fint og lest noen dikt.

 

Dette diktet er så fint synes jeg en og gjenspeiler mine følelser slik de har vært en stund. Heldigivs ikke lenger..

 

Ikke

Ikke se på meg,

men jeg vil bli sett.

Ikke ta på meg,

men jeg vil bli berørt.

Ikke treng deg på

for jeg trenger deg.

 

...........,,,,,,,,,,,,,,,,,............

Fortsetter under...

Skrevet

Jeg er ingen dikt-person (he he), men av de jeg liker så er det mer i kategorien storslått og dramatisk.

Syns dette passer godt i dagens verden - spesielt med tanke på kriger som f eks Gaza,,,

 

Du må ikke sove!

 

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,

det var som en stemme talte til meg,

fjern som en underjordisk strøm -

og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?

- Du må ikke sove! Du må ikke sove!

Du må ikke tro, at du bare har drømt!

 

Igår ble jeg dømt

I natt har de reist skafottet i gården.

De henter meg klokken fem imorgen!

 

Hele kjelleren her er full.

og alle kaserner har kjeller ved kjeller.

Vi ligger og venter i stenkolde celler,

vi ligger og råtner i mørke hull!

 

Vi vet ikke, hva vi ligger og venter,

og hvem der kan bli den neste, de henter.

Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?

Kan dere absolutt ingenting gjøre?

 

Ingen får se oss.

Ingen får vite, hva der skal skje oss.

Ennu mer:

Ingen kan tro, hva her daglig skjer!

 

Du mener, det kan ikke være sant,

så onde kan ikke mennesker være.

Der finnes da vel skikkelig folk iblant?

Bror, du har ennu meget å lære!

 

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.

Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!

Verden har glemt oss! Vi er bedratt!

Du må ikke sove mer i natt!

 

 

Du må ikke gå til ditt kjøpmannsskap

og tenke på hva der gir vinning og tap!

Du må ikke skylde på aker og fe

og at du har mer enn nok med det!

 

 

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem

og si: Det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer deg selv!

Jeg roper med siste pust av min stemme:

Du har ikke lov til å gå der å glemme!

 

Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!

De puster på hatets og ondskapens glør!

De liker å drepe, de frydes ved jammer,

de ønsker å se vår verden i flammer!

De ønsker å drukne oss alle i blod!

Tror du det ikke? Du vet det jo!

 

Du vet jo, at skolebarn er soldater,

som stimer med sang over torv og gater,

og oppglødd av mødrenes fromme svik,

vil verge sitt land og vil gå i krig!

 

Du kjenner det nedrige folkebedrag

med heltemot og med tro og ære -

du vet, at en helt, det vil barnet være.

du vet, han vil vifte med sabel og flagg!

 

Og så skal han ut i en skur av stål

og henge igjen i en piggtrådvase

og råtne for Hitlers ariske rase!

Du vet, det er menneskets mening og mål!

 

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.

Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.

Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,

på arbeid, på samhold, på kjærlighet!

Men den som ikke vil dø i flokk

får prøve alene, på bøddelens blokk!

 

Jeg roper i mørket - å, kunne du høre!

Der er en eneste ting å gjøre:

Verg deg, mens du har frie hender!

Frels dine barn! Europa brenner!

 

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær.

Ute var glitrende stjernevær.

 

Bare en ulmende stripe i øst

varslet det samme som drømmens røst:

Dagen bakenom jordens rand

steg med et skjær av blod og brann,

steg med en angst så åndeløs,

at det var som om selve stjernene frøs!

 

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -

Vår tid er forbi - Europa Brenner!

 

 

Arnulf Øverland

Den røde fane, 1937

 

 

Skrevet

 

Det var et fint dikt Tøysetipp. Det jeg har limt inn er kanskje ikke et dikt. Men lurt å lese igjennom en gang i blandt :)

 

ET BARNS BØNN TIL SINE FORELDRE

 

Gi meg ros - si at jeg er flink.

Gi meg oppmuntring, slik at jeg kan. Bare at noe er vanskelig og tar tid å lære.

Gi meg troen på mitt selvbilde.

Gi meg tro på en egenverdi jeg kan leve med.

 

Vær der for meg når jeg krever lærdom og jeg trasser for å finne grenser.

Vær tålmodig og vis meg grensen når jeg tråkker over.

Ikke staff meg for feil jeg ikke vet om, men fortell meg hva som er rett.

 

Jeg tror på DEG, du er mitt forbilde. Gjør slik du vil jeg skal lære.

Vær min leder og vær deg selv.

Lær meg at det er lov å le, at det er lov å gråte, at det er lov å bli sint. Gjør det du - så tørr jeg og.

Le til meg - sammen med meg. Men ikke av meg.

 

Er du sint på meg så forklar meg hvorfor.

Gråter du så vil jeg trøste deg. Men ikke gi meg skylden for dine tårer. Det kan jeg ikke forsvare meg mot.

 

Ikke gå fra meg om kvelden når jeg trenger deg. Gi meg trygghet til å sovne alene, og ta deg tid til å høre en vond drøm.

Fortell meg at du er glad i meg, og alltid passer på meg.

 

Hold dine løfter, så lærer jeg å holde mine.

Vær stolt av meg når jeg forteller deg om feil jeg har begått. Så lærer du meg ærlighet og fortrolighet.

 

Trøst og blås når jeg har slått meg på kneet.

Ikke prøv å lære meg at det er farlig å klatre i trær og så si: Hva var det jeg sa?

Ikke straff meg med en avvisende rygg når jeg prøver å utforske min radius.

Vær der for meg og hjelp meg å utforske. Jeg er trygg på deg.

 

Ikke få meg til å gjøre ting du ikke selv vil.

Ikke gi meg dårlig samvittighet for å ha såret noen. Jeg sårer ingen med vilje. Jeg har ennå ikke lært hvordan man gjør det.

 

Ikke snakk om mine uferdigheter til andre. Jeg stoler på deg. Det er mye jeg ikke kan. Men du vil lære meg alt du kan og lede meg på rett vei, slik at jeg kan få lærdom og kunnskap du ikke kan gi meg.

Vær der for meg alltids når jeg trenger deg, da lærer du meg trygghet og tillit og med det kan jeg klare alt.

 

Skrevet

Takk, det var et vemodig og trist dikt Spetakkel. Og mange fine ord til ettertanke Candy grrrl :-)

Skrevet

Å, det er mange fine dikt!

 

Her er ett jeg liker kjempegodt, av Olav H. Hauge:

 

Det er den draumen

 

Det er den draumen me ber på

at noko vidunderlig skal skje,

at det må skje -

at tidi skal opna seg,

at hjarta skal opna seg,

at dører skal opna seg,

at kjeldor skal springa -

at draumen skal opna seg,

at me ei morgonstund skal glida inn

på ein våg me ikkje har visst um.

 

 

 

Skrevet

Her er forresten et annet dikt som kan passe he rinne, hvor så mange er misfornøyde med mennene sine. Det er av Inger Hagerup.

 

 

Episode

 

Det var på ingen måte noen trette.

Aldeles ikke, sa han - Takk for mat.

Og ordene falt høflige og lette

og blinkende av gammelt, islagt hat.

 

Og; Velbekomme! Svarte bare hun.

Så skjøv hun stolen inn til spisebordet,

mens hennes smale, sammenknepne munn

bygget en uforsonlig mur bak ordet.

 

De stod et lydløst øyeblikk på vakt

og lette begge efter nye våpen

den spisse setningen de skulle sagt,

den aller siste beske, lille dråpen.

 

Hun følte ordene bli giftig til.

Den gule fryden ved å kunne såre

slo ut i henne, hensynsløs og vill.

Da strøk hans fingrer rådløst gjennom håret.

 

Og plutselig ble hennes øyne fulle

i en avmektig, uforklarlig smerte.

Hun merket dypt bak hat og nag og kulde

den spente streng fra hans til hennes hjerte

 

Annonse

Skrevet

 

Ja visst gör det ondt

 

Ja visst gör det ondt när knoppar brister.

Varför skulle annars våren tveka?

Varför skulle all vår heta längtan

bindas i det frusna bitterbleka?

Höljet var ju knoppen hela vintern.

Vad är det för nytt, som tär och spränger?

Ja visst gör det ont när knoppar brister,

ont för det som växer och det som stänger.

nog är det svårt när droppar faller.

 

Skälvande av ängslan tungt de hänger,

klamrar sig vid kvisten, sväller, glider -

tyngden drar dem neråt, hur de klänger.

Svårt at vara ovuss, rädd och delad,

svårt at känna djupet dra och kalla,

ändå sitta kvar och bara darra -

svårt at vilja stanna och vilja falla.

 

Då, när det är värst och inget hjälper,

brister som i jubel trädets knoppar,

då, när ingen rädsle längre håller,

 

glömmer at de skrämdes av det nya,

glömmer at de ängslades för färden -

känner en sekund sin största trygghet,

vilar i den tillit som skapar världen.

 

-Karin Boye

 

Skrevet

 

To særdles sentimentale dikt om det å ha barn - siden du ba om dikt som berør oss på et vis:

 

-----------------------------------------------------

 

Hjärtans allra käraste barn

 

"Är det du, är det du, allra käraste barn, som har kommit till sist ändå.

Om du kunde begripa, vad jag längtat, men det kan du visst aldrig förstå.

 

Tänk att du skulle komma till sist

det vågar jag väl knappast tro,

fast det var då min enda beständiga dröm, som aldrig kom till ro.

 

Kom och sätt dig hos mig, lilla barn.

Får jag krama dig sakta ett slag?

Jag vill känna, att du är mig nära,

jag vill höra dina andetag.

 

Tänk, vad allting konstigt och krångligt med ens blivit lätt att förstå.

Hjärtans allra käraste barn,

så väl att du kom ändå."

 

Harriet Löwenhjelm

------------------------------------------

 

KJÆRT BARN

Å, du vårt

velsignede lille barn!

 

Du

smiler tårer i senk,

danser smilet fram,

og pludrer livets lek.

 

Jeg

kunne trille deg jorda rundt

mens du klukker livets lyder

og sovner trygt og deilig

når vi har småpratet om viktige saker.

 

Ragnhild Bakke Waale

Skrevet

Spetakkel: det diktet har alltid fått meg til å fryse på ryggen. Ingen hvemsomhelst som har skrevet det heller!

Skrevet

Så utrolig fine dikt.. Takk!

 

Og pila ditt traff meg midt i hjertet.. Eller det kunnet ikke beskrevet min situasjon noe bedre.

 

Januarjubel.. Ble varm om hjertet jeg:-)

Skrevet

Eg kan

 

Eg skriv ikkje fint, og eg les ikkje fort,

Så meg er det lett nok å terge.

Men gjeld det å springe av stad som ein hjort

å dukke i elva

å klatre…

Jau, det kan eg greie, ja det går nok an

om nokon vil seie dei trur at eg kan!

 

Eg somlar og rotar, sit aldri i fred,

eg får nok aldri ferdig ei lekse.

Men gjeld det å lokka ei mor til å le,

ein hund til å danse,

ein blom til å vekse…

Jau, det kan eg greie, ja det går nok an

om nokon vil seie dei trur at eg kan!

 

Eg greier mest aldri å fanga ein ball,

eg spring nok, men stega er tunge.

Men gjeld det å stella ein hest i ein stall,

ein sjuk i ei seng

og ein ørliten unge…

Jau, det kan eg greie, ja det går nok an

om nokon vil seie dei trur at eg kan!

(Ingvar Moe)

Skrevet

Eg kan

 

Eg skriv ikkje fint, og eg les ikkje fort,

Så meg er det lett nok å terge.

Men gjeld det å springe av stad som ein hjort

å dukke i elva

å klatre…

Jau, det kan eg greie, ja det går nok an

om nokon vil seie dei trur at eg kan!

 

Eg somlar og rotar, sit aldri i fred,

eg får nok aldri ferdig ei lekse.

Men gjeld det å lokka ei mor til å le,

ein hund til å danse,

ein blom til å vekse…

Jau, det kan eg greie, ja det går nok an

om nokon vil seie dei trur at eg kan!

 

Eg greier mest aldri å fanga ein ball,

eg spring nok, men stega er tunge.

Men gjeld det å stella ein hest i ein stall,

ein sjuk i ei seng

og ein ørliten unge…

Jau, det kan eg greie, ja det går nok an

om nokon vil seie dei trur at eg kan!

(Ingvar Moe)

 

Dette er eit dikt eg har brukt mykje i skulesamanheng. Barna liker det, og samtidig synes eg det seier noko viktig om det å legge vekt på det positive og det å oppmuntre kvarandre.

Skrevet

Hmm, her skjedde det noe rart. Lagret det først, men dataen kutta ut underveis og innlegget kom ikke opp. Tråden ble også liggende der den lå før jeg lagret. Lagret det på nytt og da kom begge innleggene. Jaja, ikke noe å gjøre med det.

Annonse

Skrevet

Livsveven

 

Ikke før veven har stilnet og skyttelen sluttet å gå, vil Gud trekke teppe til side og la oss riktig forstå. At også de mørke tråder så vel som de lyse bånd, var helt nødvendig for mønstert i Mesterens mektige hånd.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...