Gå til innhold

Tidlig ultralyd, ingen hjertebank...


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg trodde jeg var 8+5, og pga. missed abortion ved forrige svangerskap (oppdaget i uke 11) fikk jeg komme på tidlig ultralyd denne gangen. Vi kunne se fosteret, men det var mindre enn antatt – og vi så ikke noe hjerte som slo. Etter gynekologens skjønn kan dette skyldes to ting: 1) Jeg er kortere på vei enn det jeg trodde, og det er derfor for tidlig å se hjertet. 2) Fosteret er dødt. Jeg tok blodprøve for å registrere hcg-nivået, og skal ta ny prøve om et par dager for å se om det stiger eller synker.

 

Jeg føler meg helt kald og nummen, og vet ikke hva jeg skal tro. Er det noen som har opplevd noe liknende? Er det ennå håp, eller…?

 

Fortsetter under...

Heisann, jeg føler veldig med deg. Jeg har opplevd det samme. Var flere ganger hos gyn fordi jeg fikk utflod (brun) og jeg var nervær + alderen min. da var alt ok, og jeg var bare 5 uker på vei. Gikk bra 2 uker så skulle jeg til min fastlege å ta blodprøver ( pga slankeoperasjon). Han mente det var rart at min gyn ikke hadde tatt bilde og gitt meg. Så han mente at det kunne han gjøre. Jeg hadde da begynt å blø litt igjen kvelden før, og viste allerede da at noe var galt.

Var vel derfor jeg ikek ville vite sannheten og kviet meg for at han skulle opp der å sjekke... vel, gikk ikke mange min før han sa at dette burde gyn ha sett.. ingen foster i fosterposen. Enten hadde jeg et blindt egg, eller så hadde fosteret forsvunnet ut før posen. Gikk en uke med store smerter havnet dermed på sykehuset. Ikke noen gøy opplevelse, men jeg krysser fingrene og alt annet på at du er tidligere enn du trodde.

 

PRØV å tenk positiv ..Om du greier :o) Vet det er vanskelig, men jeg lover å tenke masse på deg !!

 

klem

Takk for tilbakemelding, Vegaspia! Så synd at du mistet! Det du forteller minner meg en del om min forrige ma, men forskjellen fra den gang til nå, er at jeg har alle tegn på å være gravid: Ingen blødning, kvalme, tretthet og kjempeømme pupper. Hvis jeg ikke hadde vært på tidlig ul i går - og vi ikke kunne se hjerteaktivitet - hadde jeg trodd at alt var i skjønneste orden! Da jeg mistet sist gang, våren 08, hadde jeg få svangerskapssymptomer.

 

Ironisk nok: Undersøkelsen som var ment på å berolige meg i dette svangerskapet, har bare sådd bekymringer hos meg... Jeg fikk forresten svar på den første hcg-prøven i dag, og sykepleieren utbrøt: "Den var høy!". Tallet jeg fikk var 83500. Kanskje ikke så rart jeg er kvalm, da! Nå blir det spennende å se om neste blodprøve viser at hcg-nivået stiger!

 

 

DA er det bare EN ting å gjøre :o) slippe litt av gleden løs, virker jo absolutt som om at du er gravid og bare kortere på vei. Ikke at jeg har peiling, men som du sier fra forrige gang så hadde du ikke symtomene. Det hadde ikke jeg heller da jeg mistet, så jeg vil tro at du har rett.

 

Blir spennende å følge med deg, håper du skriver litt her så snart du vet mere!!

 

klem

Annonse

Hei! Det varmer meg at du bryr deg! :-)

 

Det gikk ikke så bra i dag, tror jeg... Hcg-nivået har steget (fra 83500 til vel 93000), og det er jo kjempepositivt. Dessverre viste ny ul at fostersekken har begynt å bli deformert, og at fosteret ikke har vokst. Det er ikke bra! Vi må bare vente og se - helt til neste torsdag! Da får jeg ny ul, og evt. utskraping.

 

Vi har ennå et ørlite håp om at det skal gå bra, men det håpet er ikke stort. Vi er litt lei oss nå, som du forstår.

 

Uansett: Jeg ønsker deg ei god helg! KANSKJE jeg kan komme med gode nyheter etter hvert...? Håper også at det går bra med deg!!!

Heisann,

Ja jeg skjønner veldig godt at dere er leie dere, jeg har det friskt i minne da jeg fikk beskjeden. Det ER ikke gøy :o(

Jeg krysser alt jeg kan for at dere finner ut at fosteret er normalt og at dere kan glede dere fremover at et nytt liv vokser til med dere som foreldre. Ingenting annet er tenktbart. !!

Trist at du må gå en hel uke, den uka er LAAAAAAAAAAAAng !!

Gikk også en uke for legen skulle ta ny ultralyd, men dessverre var det forsent for oss da.

Trenger du å skrive frustrasjonen ut er jeg her, du kan gjerne sende en privat pm eller så er jeg på msn.

 

I helga nå skal jeg ha 14 middagsgjester. Gruer meg for jeg blir veldig stresset når det er mange er. Min samboers søster har 7 tennåringsbarn og alle kommer! Blir liv da ja :)

Ellers når det gjelder prøvebabyprosjektet vårt går det veldig tregt.

Jeg begynte hos ny akupunktur og hun er kjempeflink. Men dessverre fikk jeg en laaaaaaaaaaaaang mens denne gangen. Har vart i 1 mnd nå og har hatt to dager med sterk blødning, så mensen er ihvertfall i rute.

Så da stikker vi videre hihi...

 

Ha en nydelig helg du oxo.

 

Hvor bor du i landet forresten?

Jeg bor i Lier.

 

 

En liten og veldig trist oppdatering: Til tross for fin økning i hcg-nivået viste det seg i dag at embryoet helt sikkert hadde sluttet helt å vokse i uke 6+5. Til tross for dette har jeg hatt sterke svangerskapssymptomer hele tiden, så kroppen min har så absolutt ikke skjønte at det ikke har vært liv laga.

 

Jeg har nå kommet hjem fra sykehuset etter utskraping - det gikk veldig fint rent fysisk, men jeg var så trist, så trist... Det er jeg/vi ennå, for det er mange drømmer og planer som nå har blitt skrinlagt. Dette var mitt siste forsøk, jeg vil ikke utsette meg og mine for dette på nytt (pga. store svangerskapsplager har jeg vært nødt til å fortelle barna om graviditeteten, jeg har måttet sykemelde meg osv.) . Jeg er over 40 og eggene mine er vel utgått på dato, selv om jeg ser ung ut og ikke har noen plager ellers.

 

Nå skal vi bruke de neste dagene på å bygge oss opp igjen, og bruke energi på å se opp og fram. Livet har mye fint å by på, selv om min store drøm om en herlig atpåklatt og min samboers første barn er knust.

 

Lykke til med ditt "graviditetsprosjekt" - du vil sikkert lykkes! Og igjen takk for at du oppmuntret meg underveis - det hjalp veldig!

 

 

Stor klem til deg fra meg!

Hei igjen ,

Ja dette var triste nyheter, jeg er veldig lei meg på dine vegner. Kjenner jeg får frysninger på kroppen.

Jeg skjønner godt dette er veldig trist. Var dette iVF forsøk?? Da skjønner jeg veldig godt at du ikke orker mere, prøv å slapp av ( selv om DET er lettere sagt enn gjort !!) Kanskje det skjer av seg selv?

 

Jeg vet selv at jeg kanskje vil gå igjennom livet uten å få sjanse til å sette et mirakel til verden. Jeg sliter med tanker som om at typen min ville fått det bedre og kanskje kunne fått et barn med noen andre. Jeg vet det er dumme tanker. men de kommer når man er nede og nederlager dukker opp hver mnd.

 

Med tid og stunder vil denne opplevelsen bli mindre, man vil aldri glemme men livet går videre.

 

Ønsker deg alt godt !!

 

klem fra meg

Måtte bare svare deg på dette, Vegaspia!

 

Nei, det var ikke IVF, vi fikk det til helt av oss selv. Det ser ut for at jeg blir fort gravid - men hva hjelper dét, når det aldri blir baby av det likevel...? Naturen kunne ha vært mer viselig innrettet her, synes jeg, slik at man ikke blir så overveldende glad for noe som likevel ikke er ment å bli noe... Huff, nå sutrer jeg visst... ;-)

 

Jeg har også mange tanker om at min kjære nok vil få det bedre uten meg, dvs. at han kan stifte familie med en annen... Jeg unner ham så mye dette å bli/være pappa, for jeg vet at det ønsket er veldig sterkt. Vi er veldig glade i hverandre - og det er jeg sikker på at du og typen din er også - og det er kanskje derfor både du og jeg unner dem det aller, aller beste.

 

Jeg synes du framstår som reflektert og klok, og jeg ønsker inderlig at du får oppleve å bli mor! Hart du/dere vurdert andre alternativer? Adopsjon, fosterbarn, surrogatmor, donoregg... Selv har jeg ikke satt meg inn i noe av dette ennå, men tror jeg blir å surfe litt på nettet og titte...

 

Jeg ønsker deg alt godt, og skal prøve å sende deg privatmelding i nærmeste framtid!

 

Stor og varm klem.

 

 

Annonse

Hei igjen :o)

Takk for gode ord :o)

Nå har det seg sånn at min samboer tror alt ordner seg.. han sa før jul at om det ikke ble noe frem til denne sommeren skulle vi vurdere... hmm lurer på hva det er å vurdere for vi har ikke råd å ta opp mere lån. Vi har en leilighet som desperat trenges oppussing, vi skylder moren hans nesten 200 tusen. Så OM vi tar opp lån så skal det betales tilbake til henne. Jeg vet at hun gjerne hadde ventet om hun istedet hadde fått et barnebarn, men jeg har det ikke godt med meg selv.

Så derfor er det utelukket å ta opp lån for å enten adopter (som jo koster 150 000) mot ivf som koster 60 000. Adoptere er han helt imot... surrogatmor og donoregg er jo ikke lovlig i norge, da blir det utlandet og igjen dyrt... Så greier vi det ikke med akupunktur så er det nok ingen sjanse for meg å bli mor. Jeg er 44 nå og sjansene blir bare mindre og mindre.. men innerst inne greier jeg jo ikke gi opp... og det er faktisk slitsomt. Alt ligger liksom på meg, mange ganger jeg har bare lyst å pakke snippveska og dra... men da blir det ihvertfall ikke barn...

nei uff, nå er jeg ikke særlig positiv. Vi har hverandre og det burde holde som han sier...

 

Og ps: kos om du sender meg en melding på privaten.. men må du ikke ha profil for å gjøre det ??

 

du kan jo sende en mail da [email protected] om du har lyst å skrive der eller msn (samme email)

 

Nå skal jeg rydde litt kjøkken og ut i snøværet.. gruer meg :)

 

Ha en flott lørdagskveld!!

 

klem fra meg

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...