Overstimulering...

[husmus &2]

Det har blitt nevnt endel her inne at folk er redde for overstimulering.

Jeg er forsåvidt redd for begge deler. Sitter han alene og pludrer i stolen sin er jeg redd jeg jeg burde være der og i stedet lage rare ansikter og prate med han. Derimot, hvis jeg synger og bæljer for mye er jeg redd han blir overstimulert og forledet til å tro at mamma er gal. Når det er sagt er jeg også konstant paranoid for at han er for varm, for kald, spiser for mye, spiser for lite, har for stort hode, har for lite hode. Jeg har åpenbart problemer med ytterpunkter.

Da det er sagt, hva ER egentlig overstimulering, og hva slags "skade" er det vi liksom påfører våre barn ved det?

Jeg ser, i mine mer klare øyeblikk, ikke helt problemet med å f.eks se på TV. Ikke i denne alderen i hvert fall. Heller verre når de er 3 år og det blir en barnevakt, da er jeg enig i problematikken.

Jeg må legge til at jeg har ikke hatt noe problemer med å legge han heller etter litt tv titting, han blir mer katatonisk av det enn oppsilt liksom...

 

 

[LilleBjella]

Jeg kunne sikkert trengt noen av "bekymringene" dine, da jeg sikkert er altfor avslappet i forhold til min vesle pjokk. Spiser det jeg vil selv om jeg ammer, er ikke altfor flink til å legge ham på magen (tenker at det ordner seg nok likevel), syns alltid han er passe varm, og har faktisk aldri sjekket om han har pustet.....og han er to måneder.Dette er altså ikke en skryteliste over hvor dårlig mamma jeg er altså. Fokuset mitt har vært på å fått sovet litt:)

 

Men dette med overstimulering. Jeg har bikkje fra før av, og dette er liksom litt tema for de firbente også. En overstimulert valp blir fort stresset og "hyper". Får vanskeligheter med å roe seg ned og kunne ligge i stillhet å bare nyte livet. Skal liksom alltid skje noe, og det blir en vond sirkel. Og en stresset valp (les: baby) vil også ha problemer med å få nok kvalitetssøvn. Jeg vil i hvert fall tro at noe av det samme gjelder for menneskevalper. Hvis man setter en på to måneder foran tv'en, blir det kanskje for mye bilder, farger og lyder til at det kan fordøyes???

 

Men så lenge babyen din ikke blir for oppspilt, så er han jo heller ikke overstimulert. Har aldri følt behovet her for å putte han foran tv'en, er så mye annet som underholder ham nå (som spottene i taket, eller maleriet på veggen).

[Frøken Freken]

Jeg bekymrer meg også for alt mulig. Det er antakeligvis fryktelig bortkastet tid. Og skal jeg være ærlig tror jeg ikke det er sunt for meg å være så mye på dib, for her kommer jeg stadig over nye grunner til å bekymre meg.Når det gjelder overstimulering tror jeg som det er skrevet av andre at resultatet vil bli et litt stresset barn som har vanskelig for å roe seg. Ser en på foreldrerollen i et litt mer historisk perspektiv tror jeg fremdeles mat, varme og omsorg er det viktigste vi kan gi barna. De blir stimulert av alt de ser rundt seg, så om de er tilsynelatende fornøyde har de ikke vondt av å ligge litt for seg selv. (Hilsen en som ofte ligger med baken i været og tøysesnakker med småtta:)

[Lillepusen-78]

Godt det er flere av oss ;-) Kjenner meg så godt i gjen i det du skriver om bekymringer og rare tanker. En dag tror jeg at han får for mye mat, neste dag er jeg sikker på at jeg har for lite melk. Osv, i det uendelige....

 

Ang overstimulering, så tenker jeg også at det handler om at barnet blir utsatt for mye mer inntrykk og opplevelser enn det har forutsetninger for å fordøye. Jeg tror ikke en baby blir overstimulert av å sitte litt foran tv'en. Jeg tror overstimulering må være mer komplekst, og at det handler om mengde, tid på døgnet, graden av det osv. At man stadig henger over babyen og skrangler med leker og babler i ett kjør, uten at det får tid til å ta inn hva som skjer. At man skifter fra aktivitet til aktivitet på veldig kort tid, slik at det blir litt manisk. Vet ikke jeg, altså. Er bare tanker jeg har. Og jeg tror de fleste foreldre har en ganske god intuitiv forståelse av når det er nok for barnet. Og jeg tror det er snakk om overstimulering over tid som eventuelt er skadelig...

 

Jeg har iallefall tv'en på med god samvittighet, selv om det innebærer at lillemann på 3,5 mnd ser litt. Noen ganger står det på, andre ganger slår jeg det av for at han ikke skal ligge og glane på den, og noen ganger ligger han og ser på mens jeg feks steller meg. Når man er hjemme-mamma med baby må det være ok å se litt på tv, selv før nyhetene kl 21 ;-)

[Hermione_77]

Herregud så godt jeg kjenner meg igjen. Har omtrent akkurat de samme tankene (bortsett fra at han skal ha for lite hode...) og føler meg som en hysterisk førstegangsmamma både titt og ofte. Men jeg innbiller meg at om jeg hadde vært en skikkelig hysterisk førstegangsmamma, så hadde jeg ikke selv innsett at jeg var hysterisk...

 

Og bare for å komme med en antitrøst; det værste er at det vel aldri går over. Man bekymrer seg for barna sine uansett om de er under året eller 40...

 

 

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

hehe...Dette kjenner jeg meg litt for godt igjen i, er nok en smule hysterisk 1.gangsmamma jeg ja:) Men tror nok at d er nettopp sånne tanker som er noe av d som gjør mødre til mødre, og vi må nok belage oss på å bekymre oss over barna våre helt til vi sitter og skrangler på gamlehjemmet, og barna våre bruker stokk;)

 

Når d er sagt, merker jeg på snuppa at d hun blir mest overstimulert av, egentlig er besøk... Blir liksom litt for mange fremmede ansikter som stikkes borti henne og titt-teier, og dermed litt for mange inntrykk å fordøye.. Merker at hun er overstimulert ved at hun blir veldig hektisk i bevegelsene, og at øya står ut på stilk liksom.. Har ikke merka d av TV-titting, men legger henne aldri ned rett foran TV'en heller da, selv om den står på i bakgrunnen mye av dagen.. Men merker jo at den er veeeldig interessant da, hehe..