Har dere det sånn som dette også?

[Anonym bruker]

Det er så mange dager der jeg bare gleder meg til småen skal legge seg, der jeg er lei av rot og mas og sure miner, trassunge og skriking.

Noen ganger skulle jeg ønske jeg ikke hadde barn. Det er ikke det at jeg ikke er glad i henne, men jeg blir bare så utrolig sliten, lei og sur.

Men så er det de dagene som i dag, når hun er i så utrolig godt humør, kysser og klemmer meg og synger sanger for meg...

Da får jeg så utrolig dårlig samvittighet for at jeg har tenkt at "heldigvis skal hun snart til sengs". Og når vi først får den etterlengtede barnevakten og skal kose oss sammen ender jeg som regel bare opp med å savne henne...

Har dere det sånn også? Eller er jeg unormal som ofte er "lei" henne?

Uff, føler meg så ond...

[Anonym bruker]

Nei du, du er ikke unormal...

 

Her om dagen fant jeg meg selv ute under verandaen, mens jeg vugget på vogna for å få lillejenta til å sovne samtidig som jeg gråt så jeg hikstet. Jeg var så sliten av grinete unge, og så fikk jeg så dårlig samvittighet for at jeg var kort og brysk med henne, men jeg klarte ikke være blid og tålmodig når hun bare var masete og surkete.

 

Jeg følte meg som en elendig mamma.

 

Løsningen ble å overlate hele ansvaret til mannen min (etter at hun hadde sovnet), spise litt sjokolade, krype under dyna og gråte meg i søvn. Og så sov jeg i tre-fire timer.

 

Jeg var en ny og bedre mamma da jeg våknet. Men det var allikevel godt da lillejenta la seg for natta...

 

(Jeg har snakket med venner om dette fenomenet - de har det akkurat likedan!)

[Anonym bruker]

Jeg har hatt det slik før, da jeg var i permisjon, spesielt første 6 mnd. Det er blitt bedre og bedre etterhvert, og nå er jeg nesten alltid blid og fornøyd. Jenta er blitt 1,5 år og trives i barnehagen, og jeg jobber.

Samtidig er det ofte deilig når hun har lagt seg, og vi voksne koser oss litt :-).

Helt normalt å være sliten og trøtt og lei, du er jo klar over følelsene dine og prøver å gjøre det beste ut av situasjonen. Ingen av oss er superhelter, vi er vanlige mennesker.