Depresjon eller bare barseltårer?

[*søtesmå*]

Hva skiller barseltårer fra depresjon?

Det er nå 3 uker siden fødselen og jeg har særlig den siste uken slitt med tunge stunder. Når mørket kommer og frem til storesøster har lagt seg rundt 20 synes jeg alt er umulig og vanskelig. Det føles vanskelig å se hvorfor jeg skal være fornøyd og glad og jeg tenker mye på hvorfor jeg i det hele tatt er her - hva er meningen? Er dette bare "forsinkede" barseltårer? Eller blir det nærmere depresjon?

De første to ukene ventet jeg nærmest på tårene - da storesøster ble født hadde jeg mer eller mindre samme følelse, men da med en gang jeg kom hjem fra sykehuset og kanskje i to uker eller noe. Denne gangen hadde jeg det bare fint (med unntak av å være ekstremt sliten og trenge mye søvn), men nå føles det ikke så bra.

Er det noen andre der ute som også sliter som meg? Hadde føltes godt å snakke med noen andre som er i samme situasjon. Jeg synes det er vanskelig å snakke med noen om dette - det er ingen rundt meg som har vært oppe i dette før og har ingen som jeg kan snakke med dette om. Er det en "magisk oppskrift" på hvordan jeg kan komme meg over dette

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke, men vil bare sende deg en varm klem. Dette er tungt å bære på. Anbefaler deg å ta det på alvor og gjerne søke profesjonell hjelp. Husk det er mange der ute som har det akkurat som du.

 

[Pysekatten med 2 i magen:)]

Dette høres ut som depresjon, men vanskelig å si. Poenget er at du ikke har det noe greit og det må du gjøre noe med. Jeg synes du skal nevne det for lege eller helsesøster. Dette har de lang erfaring med og de kan gi deg råd om hva du skal gjøre.

 

Vet det er vanskelig, men prøv å tenke på de gode tingene i livet ditt når de negative tankene kommer. Frisk luft å gåturer er også bra, men det beste er å snakke med noen du stoler på og sette ord på det du føler. Dette må du kjempe deg gjennom, men det blir bedre. Det er klart det er tøft og slitsomt med to barn.

 

Håper det snart går over og lykke til:-)))