hva kan egentlig bf kreve??noen som kan berolige meg litt??

[Anonym bruker]

jeg blir alenemor i mars, ble slutt mef bf når jeg var to mnd på vei pga hans barnslige og ufine oppførsel.. han har i alle disse mnd oppført seg som en tre åring,jeg har bedt han om ro og fred for å unngå usakelige krangler men han klarer ikke holde seg... jeg er nå livredd for at denne oppførselen fortsetter etter at ungen er født,vet at han kommer til å mase om å komme hit hele tiden og bli sint om jeg sier noe han ikke vil høre... jeg kommer ikke til å skrive under på delt foreldreansvar,og ønsker at han skal ha så lite kontakt med oss(kun det han evnt har krav på) men hva er det?? hadde tenkt å skrive en skriftlig avtale om besøk,men hva er normal "besøkstid"?hvor mye samvær har han krav på?? har egentlig mest lyst til å ikke ha noe som helst kontakt med han,men da blir det vel et helvete uten like kan jeg tro... hele svangerskapet er ødelagt pga uroen for hans oppførsel og uviten for hvordan dette kommer til å bli... går ikke ann å prate med han om noe heller for hans synes bare synd på seg selv og måten jeg behandler han på?!?! hva med måten han har behandlet meg på da?? men han innser ikke dette... jeg har hele tiden passet på hva jeg sier og skriver til han,for jeg vil ha mitt på det rene,og har vært så tålmodig og saklig jeg har kunnet,uten å slenge dritt til han(noe han ikke akkuratt har gjort)..

 

så hva gjør jeg??? hva kan jeg nekte han og hva må jeg gå med på??

[Anonym bruker]

hei,

vet det er vanskelig, men prøv å ta tiden til hjelp, ting forandrer seg nok når babyen er født, det har det iallefall gjort her, selv om det har gått flere måneder... det er hele tiden barnets beste som skal vurderes, uansett hvilket forhold dere har. vet det kan være vanskelig å legge sine egne såre følelser til side... man må dessverre dog svelge et par kameler. anbefaler deg på det sterkeste å ta en prat med amathea, de er helt fantastiske å snakke med!!! hadde aldri klart dette så bra som jeg føler jeg gjør uten dem. sjekk ut www.amathea.no for ditt nærmeste kontor, de fins i alle fylker. det er du som bestemmer om du skal ha foreldreansvar alene så lenge dere ikke er gift. det er da du som bestemmer hvor dere skal bo, trossamfunn, skole, bhg, etc etc. han har rett til å bli hørt, men ikke å bestemme noe. han har rett til samvær men det skal passe barnet (og deg), han må bli kjent med ungen osv, og evt. overnatting kommer seeeeenere når alt dette har gått seg til. ikke så lenge du ammer ihvertfall og gjerne enda lengre frem i tid også. samvær et par ganger i uka i noen timer hver gang er vanlig.

lykke til, prøv å la være å tenke for mye på ham, jeg vet det er vanskelig, men når du holder babyen din i armene om et par måneder. drit i at han prøver å skremme deg (hvis det er det han gjør), vet at den uroen er helt for jæv... men med tiden blir det bedre!!

 

stor klem fra ei som var oppi dette i fjor (også marsbarn ) men som etter hvert får ting til å gå bedre (han har nettopp begynt å ha samvær nå, dvs. skal til )

[Anonym bruker]

hei og tuusen takk for svar!! ja jeg vet at det kan gå seg til men problemet er at han kommer hele tiden med trusler,selvmordstrusler og diverse andre.. han er helt gal til tider og virker som at han bare prøver å straffe meg,for jeg skal ikke få vinne sier han...jeg har foreslått at han kan komme til meg et par dager i uken men det er ikke nok for han..han vil komme når han han vil han,sier han.og han skal kreve delt omsorg.handler kun om å vinne for hans del,ikke ungen i det hele tatt virker det som.. det hele har pågått så lenge og bare blitt værre med tiden,så jeg er livredd for at han skal ha ungen alene,for han er ikke psykisk stabil i det hele tatt.jeg er redd mange ganger,for jeg aner ikke hva han er i stand til å gjøre...jeg ber om ro for å få ting på avstand men han klarer å gi meg det en liten stund så bryter frustrasjonen hans ut igjen.. jeg er så sliten nå...jeg ønsker ikke slike ustabile forhold rundt mitt barn...

[Cammiilla87]

Hei:) Høres ut som om vi har samme barnefar her:p Faren til min (kommer i juli) er akkurat lik. Barnslig, masete osv.. Forventer at jeg skal komme hjem til ham og blotte magen og masse sånt. Hele pakka av dritt egentlig. Det er veldig slitsomt, plutselig tikker det inn en melding: Bare kom på besøk hvis du vil. Jeg savner deg. Lite å høre fra deg osv.. I tillegg forventer han at jeg skal komme innom ham på jobben hver gang jeg er på kjøpesenteret eller jobb selv (jeg jobber på en cafe som ligger vegg i vegg med butikk en han jobber på).. Dette har blitt så slitsomt og stressende at jeg har begynt å røyke igjen:( Klarte å slutte i begynnelsen av desember, men begynte igjen for 2 uker siden:( Ikke bra ikke bra:(

 

Jeg har snakket med både jordmor og nav om dette med hva han kan kreve. Minimum samværsrett er en dag i uken og annenhver helg. Dette gjelder også det første leveåret til ungen (uheldigvis), men da er det snakk om at barnefaren kommer på besøk til deg et par timer disse dagene. Det er det han har krav på, men det lønner seg å sette opp en avtale om at besøket ikke skal vare lenger enn så og så mange timer, for hvis din BF er som min, drar han aldri hjem... Og det er du som bestemmer når på dagen han kan komme. Bestem et tidspunkt og hold det, for det verste som er, er å sitte å vente i timesvis, og så dukker han ikke opp før sent på kvelden.

Jeg har tenkt å gjøre det slik det første året. Det kommer ikke på tale å la ham ha ungen annenhver helg og en dag i uken før den tid.

Men det du også må være obs på, er hvis du har krav på foreldrepenger. For han kan også søke om det, får han gjennomslag blir din del redusert etter hvor mye han får. Jeg forsto det slik på damen på nav da jeg var der. Skal inn dit på en ny samtale når tiden er inne for å sende inn søknadene. Anbefaler at du gjør det samme for de er veldig behjelpelige der. Får du en idiot av en saksbehandler, er det bare å bytte, for de er som regel flere som jobber innenfor den linjen:) Men hadde jeg vært deg, ville jeg ikke nevnt noe om foreldrepenger og sånt så han hører det.. Er BF din som min, kan han være veldig manipulerende og utspekulert.

Ikke meningen å skremme deg eller noe sånt nå da:)

Men det er slik jeg har forstått det etter å ha snakket med jordmoren og NAV:)

Håper du skriver litt mer om hvordan du håndterer situasjonen med barnefaren:) Kunne tenkt meg noen tips:)

Lykke til videre i svangerskapet:):)

[Anonym bruker]

hei=) HI her=) har nå vært på familievernkontor og hatt en super samtale med en rådgiver! så lenge far er kjent,så har han krav på samvær,men hvor mye samvær finns det ingen regler om! foruten en dag uten overnatting i uken og annenhver helg,men det er veldig individuelt fra situasjon til situasjon nå det samværet kan starte. forhold mellom barn og far må være godt før helger kan innføres!forhold mellom mor og far spiller også inn på hvor mye samvær det skal være,hvis mor og fdar har en veldig anspent tone,så er det ikke heldig for ungen,for det smitter over på den.HELE veien så er det barnets beste som skal stå i fokus! min bf er dessverre ikke bare barnslig og maser,han har vist seg å være veldig psykisk ustabil og blir veldig fort sint og ute av kontroll! så min frykt er at han ikke er stabil og moden nok til å ha ansvar foe en unge. jeg ble rådet til å ikke skrive under på delt foreldrerett. det vi kom fram til var at han skal inn på egen time hos samme saksbehandler også skal vi ha en time i sammen for å se hva som skjer. begynne med lite samvær,for han må bevise at han aldri kommer med flere utbrudd og kan vise seg som en moden og ansvarsfull person.hvis han ikke klarer dette så kommer loven om barnets beste foran loven om fars rettigheter til samvær! det beste tipset jeg kan gi er nok,pass på at du holder ditt på det rene,uansett hvor mye han plager og irriterer deg så ikke la deg knekke og slenge dritt og sånn tilbake. vær den som viser seg fra den voksne siden! jeg har nå ikke kontakt med bf uten at en tredje part skal være til stede for jeg orker ikke mer krangling.

 

skal til nav nå i slutten av mnd! men penger er faktisk det siste jeg tenker på nå,jeg vil heller ordne sånn at ungen min slipper å ha et ustabilt liv! selv om at jeg vet at penger må man jo ha for å klare seg:P

 

en annen ting som er veldig slitsomt,er når han viser at han vil ha meg tilbake og ikke ser selv at hans oppførsel gjennom disse mnd har ødelagt hver eneste følelse jeg har hatt for han. han blir sint når jeg sier at vi ikke kommer til å bli sammen igjen. tenker liksom at det er best å bare si det til han i stedet for å gå rundt grøten. vi kan ha kontakt når det gjelder ungen(hvis alt ordner seg med samvær ol) men meg må han la være i fred... jeg vil videre med livet mitt,for disse mnd har vært de værste i mitt liv,og jeg trenger å se fremover,og ikke la han trekke med ned! uff ble langt detta! hehe.. hvorfor ble det slutt med deg og bf?

[thea - M har gull i gulping]

uffameg.. jeg synes virkelig synd på deg.. men du høres ut som en tøff en som klarer seg fint uten han.

Så lenge dere ikke har bodd sammen under hele svangerskapet har han faktisk ikke krav på noe.. Det sa i hvertfall moren min om faren til min baby.. så dette har jeg ikke sjekket ut, men jeg har snakket med profesjonelle som jobber mye med gravide og dem har sagt det samme.

Det finnes jo mødre som flytter ut av byen under svangerskapet, kanskje langt unna og da har jo faktisk barnefaren ingen ting han skulle ha sagt!

 

 

[Anonym bruker]

jeg må være sterk,for meg og ungen,hjelper lite om jeg faller sammen! hehe...så dette skal jeg klare=) så lenge han står oppført som far,og vedkjenner farskapet, har han krav på samvær, og å skrive far ukjent nå ville vært å gi ris til egen bak,da hadde det blitt dna tester og rettsak ,og jeg ville kommet dårlig ut av det fordi jeg har løyet(for han vet jo at han er far,vi var sammen da jeg fant ut at jeg var gravid). men jeg har heldigvis retten på min side,og som saksbehandler sa,at hvis han ikke skjerper seg og det blir rettsak så har han ingen sjans til å vinne! skal på flere møter på familievernkontoret i nærmeste fremtid,så får se hva som skjer da!

[thea - M har gull i gulping]

lykke til i hvetfall:) det ordner seg nok:)