Min magiske dato, 16 februar skal det skje!

[.:(HerQ):.]

Da har vi vært inne for ørtende gang, og morkaka har fremdeles ikke rikket seg, så det blir planlagt KS på meg, på Rikshospitalet, 2 uker før termindatoen. Jeg sitter og er

Lettet: for å endelig ha fått en avklaring

Bekymra: for økt komlikasjonsfare vs.vaginal fødsel

Irritert: for at jeg ikke får føde vaginalt, noe jeg selv ønsker sterkt

Kjempefornøyd: føler jeg har litt kontroll, da jeg har en dato, og babyen kommer da. slipper å gå med rier og lure, bekymre meg om hva som skjer osv osv...

Redd: for gubben, som HAAAATER sykehus, og vi må da trolig bli lenger enn vi trodde, håpet.

 

Noen som vil dele litt tanker, erfaringer med meg? Er jeg rar som har så mye blandede følelser? Hvordan blir tiden etterpå, barsel og hjemme? Er den ille, jeg tror jeg bare skal kjøre på å forberede meg på at jeg blir helt hjelpesløs som noen sier, og heller bli positivt overrasket over at hullet i magen kanskje ikke er såååå ille allikevel!