Hva opplevde du negativt/postivt med KS vs Føde vaginalt

[sportymum]

Jeg har fått helt fnatt tanken på å føde vaginalt eller ta ks, lest så mange skrekkhistorier her inne.

Feks de som føder vaginalt har revnet noe helt sinnsykt der nede, og det siste jeg vil er å ødelegge underlivet mitt. Men så leser jeg om ks, og da får jeg historiene om haste ks, som ikke høres noe behagelig ut. Og de som har vært igjennom ks, men hatt et helvete i ettertid med plager...

 

så dere om har vært igjennom ks og vaginal fødsel.. Kan ikke dere komme med hva som er positivt og negativt med hver metode

 

Så altså hva ville dere gått får om dere kunne valgt?

[Gjest]

jeg har fått to flotte jenter vha ks. Det ble ks på begge etter at normal fødsel ikke kom ordentlig i gang, og legen ville ha ut barnet. Jeg opplevde det å ta ks i mitt tilfelle stort sett greit. Det som ikke var helt greit, var at jeg måtte ligge på post-operativ-avd, mens barnet ble kjørt til barneavd. med pappaen. Det var det som var ille, å ligge der og tenke på at de var et helt annet sted... Ellers kom jeg fort i form etterpå, og hadde lite plager med såret og sånt som man kan høre om fra andre. Nå er jeg gravid igjen, og regner med at det blir ks nr 3 på meg.

[HECL]

Jeg måtte ta ks etter å ha ligget med veer i to døgn, fødselen tok rett og slett for lang tid. For meg er det negativt at jeg ikke får trille lillemann før det er gått seks uker, og er helt avhengig av andre når jeg skal løfte noe tungt/gjøre noe som er litt fysisk. Det tok også lang tid å få igang melkeproduksjonen - lillemann er nå 16 dager, og jeg har fortsatt ikke fått nok melk til å fullamme. Man må også være obs på at man kan får en del psykiske etterreaksjoner etter ks - jeg er blitt overfølsom og gråter stadig vekk - selv om jeg overhode ikke er typen til det til vanlig. Jeg skulle gjerne vært foruten keisersnittet..

[mamma til tre prinsesserღ]

Jeg har ikke hatt vaginal fødsel, men opplevde mitt ks som veldig bra.

Hadde ikke problemer med såret i det hele tatt. Og jeg var ute og trillet babyen noen dager etter at vi kom hjem. Nå er datteren vår 4 år, så jeg slipper å bære på henne. Skal ha mitt 2. ks om 2 uker. Jeg var ikke plaget av å ikke kunne løfte noe tyngre enn babyen forrige gang.

 

Jeg hadde litt ammeproblemer, men dette trenger absolutt ikke komme av ks. Dette kunne like godt skjedd om jeg hadde født vaginalt.

Overfølsomhet og alle de andre "plagene" en kan få etter fødsel, kommer ikke an på fødselsmetode.

 

Lykke til! =)

[Anonym bruker]

Jeg har født både vaginalt og med ks. Jeg er nå gravid med mitt tredje barn og håper jeg skal få føde vaginalt igjen. Det er jo smertefult, men man kommer seg mye raskere etter vaginal fødsel. Min fødsel endte med vakumforløsning, og jeg ble klippet, men man er så nummen i selve forløsningsøyeblikket, at man faktisk ikke merker sånne ting. Ble sydd endel med en gang (sting som går i oppløsning av seg selv). Og underlivet mitt fungerer som normalt og har grodd fint, men det tok noen dager før jeg kunne sitte godt på stol da. Mitt ks var planlagt da babyen var i seteleie. Selve inngrepet er jo ikke vondt, men det er jo et skikkelig sår i buken som skal gro, og det tok mye lenger tid å komme seg etter keisersnittet. Såret gjorde vondt i lange tider etterpå syns jeg. og jeg kunne ikke bære eller gå tur med hunden på flere uker... Jeg syns også det var trist å ikke få være sammen med babyen mens jeg lå på postoperativen...

 

Håper ikke du blir skremt av dette - jeg var også fryktelig redd før begge fødsler, men det vi har jo faktisk gått i gang for tredje gang, og det ville vi jo ikke gjort om det hadde vært alt for ille.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Må bare komentere et par ting i innlegget ditt HECL. Fikk du ikke trille barnet ditt på 6 uker? Merkelig, jeg trillet med en gang jeg. At man skal ta det såå rolig de første 6 ukene er litt overdramatisert. Jeg fikk beskjed om å gjøre det jeg orket, smertene ville begrense uansett.

 

Jeg fikk igang melken med en gang så dette blir ikke et problem for alle med keisersnitt. Kjenner menge som har født vaginalt jeg som aldri fikk nokk melk.

 

Og i forhold til det å bli overfølsom så har nok dette mer med hormoner å gjøre enn keisersnitt.

 

Jeg hadde et perfekt keisersnitt. Alt fint med meg og baby, ikke problemer av noen slag for noen av oss.

 

[Anonym bruker]

Forstår veldig godt hva du mener med psykiske reaksjon etter ks. En muskel terapaut fortalte meg at når man tar ks ved bikinilinjen så snitter man også nervene tvers av. Klart det har innvirkning på psyken. Flott å gråte stadig vekk! Det er en svært viktig ventil! Å lukke følelser inne ødelegger helsen!!! Snakk med venner, skriv dagbok, få massasje,pust med magen og le masse! Det har hjulpet meg!

 

Selv fødte jeg 2.gang vha tang og så måtte jeg ta keisersnitt 7 timer etterpå pga ruptur. Så jeg fikk to fluer i en smekk. Det anbefaler jeg ikke. En av delene må man jo uansett. Og det må vi nå jammen tåle når resultatet er fantastiske menneskebarn! Se stort på det! En fødsel varer max noen dager, ungene har man glede av i mange år!!! Det er masse jobb å være mamma, mest strevsomt de 4 første årene, men etterhvert ser man resultat og kan høste det man har sådd! Så stå på! Vi har verdens tøffeste, flotteste, viktigste jobb!

[Anonym bruker]

Lyst på bebis?

Det hadde jeg også og ingen fortalte meg om alle smertene og risikoene på forhånd. Det måtte oppleves. Og tro meg jeg har vært der.

 

Men når jeg ser gleden og lykken over små ting i øynene til mine barn, er det meg revnende likegyldig om jeg er litt ommøblert fysisk, med merker, snitt og arr.

 

Det viktigste om du skal sette barn til verden er ikke hvordan du gjør det, vaginalt eller ks, men hva du tilfører dem av glede, trygghet og lykke. De bryr seg ikke om hvordan du ser ut, men hvordan du har det og hvordan du er mot dem! Så lykke til med verdens størst oppdrag!

[Anonym bruker]

Jeg hadde en helt grei fødsel sist. Tok d jeg kunne av smertestillende, og d hjalp meg mye. ble igangsatt, så hadde en ganske rask fødsel, med harde rier. hadde bare pressrier en 30 minutter, selv om d var første barnet... gikk fort, rivna ikke mye, sydde noen 'pyntesting' som jm kalte d, men d merka jeg ingenting av overhodet (nummen er nok ordet jah;))... følelsen av å føde, er helt utrolig, og kan umulig beksrives med ord... fantastisk å kjenne at babyen blir født, -rett og slett

 

denne gangen må jeg kanskje ta ks pga en sykdom jeg har, som har trøblet til dette svangerskapet for meg. jeg vet ikke helt hva jeg tenker om ks, for meg gikk forrige fødsel (som er under et år siden) så greitt, at d ikke er meg imot å føde vaginalt igjen jeg har lest flere "skrekkhistorier" om ks, og kan ikke si at jeg gleder meg, om d blir alternativet denne gangen......feks dette med at jeg ikke får løfte bebi eller lille storebror på en stund. for meg, som er alenemor, er dette svært hemmende....

 

jeg tror nok at d går bra, uansett hva d blir, men jeg er litt spent!!!

 

er enig med at alle må gjøre d som føles riktig for dem.. har man ekstremt dårlige fødselserfaringer/angst, bør man absolutt få innvilget ks... ingen vits i å ødelegge sv.skapet på å gru seg til fødselen i 9 mnd.

 

men, d var en fantastisk opplevelse (for meg) å få føde vaginalt.... jeg håper jeg kan d denne gangen å

 

smak & behag

 

 

[En fra før]

Jeg hadde en helt fantastisk opplevelse med keisersnitt da jeg fikk førstemann :-)

Det var planlagt og jeg var godt forberedt. Jeg tror det er vikig at man vet hva som skal skje slik at ingenting blir en negativ overraskelse. Jeg hadde f.eks lest at man kan føle seg litt liten når man blir spent fast og operasjonsduken kommer opp. Så det var jeg forberedt på. Jeg syns det var hyggelig for far og sønn at de kunne få dele den første halvtimen sammen. Og hele tiden tenkte jeg på hvor heldig jeg var som slapp en lang, uforutsigbar og smertefull fødsel.

Jeg var oppe av sengn samme dag, gikk kort tur dagen etter og var i full vigør etter en uke (med god assistanse fra mannen min). Såret grodde fint og plaget meg ikke i det hele tatt. Jeg var i god form, Trente helt frem til termin og det tror jeg var bra.

Jeg skal ha planlagt ks for andre gang i mars, og er ikke i tvil om at det er det som er riktig for meg. Lykke til med ditt valg :-) PS: humørsvingninger må du regne med uansett metode, det har ingenting med snittet å gjøre :-)

[Gjest]

Jeg prøvde og føde mitt første barn vanlig, jeg hadde rier i 15 timer og fikk full åpning og en fot kom ut. Hun lå desverre på tverra og vi måtte ta keisersnitt. Jeg følte aldri at det var traumatisk, jeg fikk eppudural under riene og det var vondt, men ikke så vondt at man trenger og få panikk. Keisersnittet gikk bra og jeg kom meg rimelig fort igjen etterpå. Når gullunge nr to skulle komme ble det planlagt keisersnitt, det gikk også greit. Det er en stor opperasjon så man må forvente og være litt redusert etterpå. For noen blir fødsel/kesersnitt veldig traumatisk på grunn av komplikasjoner både før og etter, men for de fleste går det greit. Det er fordeler og ulemper med begge metoder og kvinner må selv bestemme hva som passer for dem. Det er uansett fantastisk og få barn og håper på og bli gravid igjen snart:)

[AO3]

Jeg tror ikke du bør legge så veldig mye vekt på skrekkhistoriene, hverken de som går på ks eller vaginal fødsel. Prøv å gå inn i fødselen med et åpent sinn, og ta høyde for at ting kan forandres underveis i fødselen, og ikke bli slik du hadde tenkt.

 

Jeg endte opp med et akutt snitt etter to timer med pressing. Dvs jeg var så "heldig" at jeg fikk gå gjennom omtrent en hel fødsel OG et keisersnitt i løpet av åtte timer. Det kan jeg ikke anbefale, selvsagt, men det er jo ikke slik at man har et valg i en slik situasjon... Jeg vet ikke om jeg tør prøve å føde vaginalt igjen, men det er jo fordi jeg har en dårlig opplevelse bak meg. Det blir litt annerledes når man er førstegangsfødende - da vet man overhode ikke hva man går til, enten det blir på den ene eller den andre måten.

 

I utgangspunktet er det best, både for babyen og for deg, å føde vaginalt. De fleste revner faktisk ikke fra A til Å!!! Sjansen for komplikasjoner er større ved ks, og du vil antagelig bruke lengre tid til å komme deg etter fødselen. Ks er IKKE en enkel utvei. Det er noen som tror det, men det er bare tull. For noen er fødselsangsten så lammende at den ødelegger hverdagen, og da er ks et godt alternativ, som man bør få tilbud om. Hvis man "bare" er redd for det ukjente, smerter, revning etc - det tror jeg veldig, veldig mange er! - kan samtaler med jordmor/lege om alt det du er redd for hjelpe. Det hjalp i alle fall meg før fødselen, selv om det ikke akkurat hjalp ungen ut da det gjaldt som mest.

[AO3]

For å svare mer spesifikt på spørsmålet ditt: Det jeg følte var mest negativt ved å ta ks, var at jeg ble såpass redusert etterpå, spesielt i forhold til barnet. Jeg fikk spinalhodepine etterpå, og hadde det ikke spesielt bra. Jeg skiftet vel ikke bleie før etter ca en uke... Pappaen måtte gjøre alt, og jeg følte meg veldig usikker når jeg skulle håndtere babyen. Jeg hadde djevelsk vondt både her og både der (mest i hode/nakke, ikke så ille i såret), og den første dagen fikk jeg i tillegg smertestillende som gjorde meg rimelig susete i hodet (på den positive siden hadde jeg ikke så vondt den dagen, da *hehe*). Det var også sårt å måtte være skilt fra både pappaen og babyen den første tiden på oppvåkningen. Da pappaen fikk være sammen med barnet etter at det ble født, måtte jeg bli liggende igjen alene sammen med bare fremmede for å bli sydd igjen. Det var ikke en direkte traumatisk opplevelse, men det kan nok ikke sammenlignes med å få babyen på magen like etter fødselen...!

 

Jeg så heller aldri morkaken og navlestrengen, det skulle jeg faktisk gjerne ha gjort. Hvis det blir ks neste gang også, skal jeg spørre om det er mulig. Stumpen av navlestrengen falt faktisk av før jeg kom så langt at jeg kunne være med på et bleieskift, så jeg så aldri noe av det som forbandt babyen med meg i så mange måneder. Det er litt sårt å tenke på.

 

Det positive: Barnet mitt kom ut i god behold, og vi er begge friske og fine! Spinalhodepinen ga seg etter en liten uke, arret er kjempefint, og jeg har ikke hatt noen plager etter keisersnittet. I det hele tatt kom jeg meg ganske raskt. Det var også et utrolig stort øyeblikk da han ble født - jeg var ganske dopet ned, så jeg fikk ikke med meg alt som skjedde, men plutselig sa de at det var en gutt. Da trillet tårene, det var utrolig stort! Da de kom inn til meg med ham etter et par minutter, og fikk se ham for første gang, var det kjærlighet ved første blikk. Det var fantastisk å se den lille som hadde vært inne i magen min! Dette er nok likedan, enten barnet er født ved ks eller vaginalt.

[Anonym bruker]

Jeg kan skrive om min erfaring også...

 

Jeg har prøvd begge deler...

 

Min førstefødte kom til verden ved hjelp av ks. Det var planlagt pga seteleie og stort barn.

Jeg syntes da, at det å ta keisersnitt egentlig var greit.

Det negative var, som de andre har sagt før, barnet ble " tatt fra meg" med en gang, og pappaen fikk være med de, og jeg ble liggende igjen alene...

Såret gjorde vondt når man skulle snu seg i sengen, reise seg opp, strekke seg ut, jeg gikk som en krok den første uken nesten...

Og man må ikke finne på å le eller hoste/ nyse... hehe.. det var veldig ubehagelig!!

Jeg var oppe å gikk med en gang jeg var kommet på barselavdelingen, men måtte gå som en krok.

De sydde meg antagelig så stramt igjen at jeg i all ettertid har fått en rar form på magen, som om jeg er snurpet sammen...

Jeg fikk ikke lov å trille vognen opp bakken til huset vårt, da det var en ganske bratt bakke. Og siden min mann var borte på jobb, ble det til at jeg tilbrakte mine første 3 uker hos mine foreldre, slik at jeg kunne komme meg ut av huset....

 

Jeg hadde ingen komplikasjoner med såret,

 

Min mann syntes det var veldig greit med ks, for det var kjapt gjort....

 

Vårt andre barn ble født vaginalt.

Fødselen tok lang tid.... Min mann ble lei av å være på sykehuset ;-)

Men når den var overstått, så var jo alt greit selvsagt.

Jeg måtte bare sy et par pyntesting og formen var overraskende bra med en gang etterpå.

Jeg følte meg pigg og lett, og det var bare det å sette seg på en hard stol som måtte gjøres med litt forsiktighet de første dagene.

 

Jeg synes selv at jeg kom meg MYE fortere etter vaginal fødsel, og fikk barnet på magen, og se pappaen klippe navlestrengen.

 

Og høre babyen skrike.

 

Da jeg tok ks, var det ikke en lyd i henne.

Lungene var full i vann, så derfor sprang de avgårde med henne. hørte bare at det ble en jente og så var de vekk...

Det var en lettelse å høre baby skrik på naborommet ltt etter, og da var de inne å hentet min mann.

 

Nå venter jeg nr 3 og vil gjerne føde vaginalt, hvis ikke noe medisinsk er grunnlaget for noe annet...

 

[☆lieela]

Vil bare si meg enig med anonym 00:07

Hadde heller ingen problemer hverken under eller etter ks. Helt perfekt!!