Min venninne fikk i går en gutt på 720 gr (uke 30), hvordan kan jeg best mulig støtte henne?

[DieselDoris & Synne 06.06.07]

Hun fikk svangerskapsforgiftning, men det gikk værst utover gutten som var underernært. Men foreløbig ser alt bra ut.

Jeg har termin bare 2 uker etter henne, ble helt skjelven på hennes vegne.

Dere med erfaring, hvordan skal jeg best støtte henne/familien hennes? Er det noen ord som oppmuntrer/trøster?

[Mamman til gullet og klumpen]

Jeg vil bare nevne noe fra vår tid på sykehuset. Da gutten min var innlagt så levde jeg som mor i en slags sykehusboble, hvor hele min verden foregikk innenfor sykehusets vegger. Alt dreide seg om å pumpe til hver 3. time, innimellom der skulle vi spise og ikke minst stelle og passe på vårt lille nurk.

Jeg har mange utrolig gode venner som bare ønsket oss det aller beste, men jeg klarte ikke å forholde meg så veldig til noe sosialt utenfor sykehuset. Det skyldes at det var vanskelig å slappe helt av + den pumpinga- alt som skulle gjøres måtte skje innenfor 3 timer. JEg var på ett kafebesøk i nærheten av sykehuset, da var det pumping, løpe til bussen, cafe, løpe tilbake til bussen og så pumpe igjen. Det jeg vil få frem er at dersom du syns det kan være vanskelig å komme innpå venninnen din i tiden fremover, så kan det rett og slett være at hun også lever i denne bobla. Alt dreier seg om nurket og slik må det være litt også, for istedenfor å bære barnet med oss overalt i magen så må vi med premature barn passe på barnet vårt der hvor barnet befinner seg og det er på sykehuset.

 

Jeg har en ide til deg, når de etterhvert velger å bo hjemme, mens barnet fortsatt er på sykehuset så kan det være deilig å bli invitert på middag på kveldstid. Middag var alltid noe som var vanskelig å ordne med selv når man kom hjem etter en lang dag på sykehuset.

 

Du spør om det er noen ord som trøster/oppmuntrer, jeg liker fortsatt ikke at folk ser på det som en selvfølge at "det går bra", for det kommer så veldig an på om hva man legger i ordet "bra". Eller at folk kommenterer hvor stor andel som blir hyperaktive eller får skoleproblemer. Det jeg syns best om er når folk er oppriktig informasjonssøkende, spør om det dere lurer på. Konkrete ting, behandling på sykehuset feks, eller hva sier legene. IKke spør om sjansen for de og de skadene......

 

Dersom de ikke svarer på sms og telefon så er det ikke fordi dere har sagt eller skrevet noe feil, men mest sannsynlig fordi at når de går ut fra sykehuset så er mobilen full av sms og ubesvarte anrop fra velmenende mennesker, og man har bare ikke overskudd til å svare på så mange henvendelser.Men det er hyggelig å vite at folk tenker på en.

 

En kjempeviktig ting: Gratulerer dem, for all del ikke si at dere syns synd på dem eller noe lignende. De har blitt foreldre og fortjener like mye positiv oppmerksomhet pga det som alle aldre nybakte foreldre.

 

Send dem gratulasjonsblomster, kjøp prematurtøy feks i fødselgave, str 44 passer leeenge. Sånne ting er deilig oppi alt det kaotiske.

 

Lykke til videre i ditt svangerskap og med sykehusoppholdet til venninnen din )

[Enknerteiertogenspire]

Hei 28+1 med første, gravid på nytt.

 

Har sendt deg PM.

[DieselDoris & Synne 06.06.07]

Takk for det. Hennes forrige var og prematur, og jeg husker det du sier om sykehusbobla... Middag på kvelden va jo et fint alternativ!

Gratulert de har vi gjort såklart, og har sagt at vi stiller opp m hva det måtte være, og at HUN gjerne må ta kontakt når det passer. For såklart er det mange mange som spør. Takk for ærlig svar :-)