Til alle dere som er usikker på hvem barnefar er :)

[Anonym bruker]

Jeg vil bare si at jeg føler med dere alle og forstår at dere går igjennom en utrulig vanskelig tid. Det er ikke lett å finne mot til å fortelle partneren eller andre at man ikke vet hvem faren til barnet er. Jeg er en av de heldige som er sikker på at samboren min er faren, men kjenner de som ikke er like sikker og det er forferdelig tungt og tyngende for samvittigheten. Jeg har selv fått et nytt familiemedlem pga moren ikke fortalte hvem den virkelige faren var. Det var trist å miste mange år man kunne hatt ilag, men mamman følte ikke at hun kunne si sannheten den gangen. Men sannheten kom fram av seg selv en dag.

 

Håper dere har gode venner eller famile dere tørr å snakke med, som kanskje kan sette ting i perspektiv for dere. Husk at med tiden kommer råd.

Jeg er av den mening at alt kommer for en dag, og det gjør det. Kanskje ikke nå, men kanskje om 20 år... Jeg håper alle kan finne styrken i seg og fortelle sannheten, selv om det kan være det vanskeligste dere må gjøre i livet. Det er viktig, både for dere selv, barnet, partner og for event barnefaren. Det er helt forferdelig å gå rundt å straffe seg selv, da er det bedre å fortelle det så får man det ut av systemet.

Dere er alle flotte mennesker, og mange av dere har kanskje bare gjort noe litt dumt eller blitt utsatte for noe mot deres vilje.

Alle har gjort noe dumt en eller annen gang, men opplever kanskje ikke å bli gravid av den grunn.

Syns det er kjempeflott at dere beholder barnet når det er det dere vil og ikke føler dere presset til å ta abort. Alt ordner seg til slutt, det vet jeg

 

Mange lykke til og håper alt ordner seg for dere

[Anonym bruker]

herregud håper virkelig ikke du er gravid eller har barn i hvert fall! en sur drittkjerring er du. er det virkelig mulig?!? er sikker på at alle her inne som ikke vet hvem faren er kommer til å bli tusen ganger bedre mor enn deg! du kommer ingen vei med å gå rundt å være negativ og rakke ned på alle andre. æsj!

[Anonym bruker]

det var selvfølgelig svar til den rotta som skrev 12:48 3.02.2009

[Anonym bruker]

syns dette var et kjempefint innlegg. tusen takk for at du hjelper å tenke positivt!

[Anonym bruker]

så du mein vi som ikje veijt eller som e usikker på kem barnefarn ska ta abort? Rart ikke mordi tok abort med deg, slik du oppfører deg og er mot andre! Hvem fan tar abort for at dem ikke vet hvem som er barnefaren??

Hallo, er jo bare å ta farskapstest av dem du er usikkre på!

Værre er ikke verden idag!

[Anonym bruker]

Det syns jeg var teit skrevet. Mange vokser opp uten å vite hvem faren sin er og lever gode liv uansett. Mange får okeie stefedre eller andre som kan være noe for dem. Jeg kan ikke forstå at det skal være sånn at man ikke har livets rett fordi moren ikke vet hvem faren er. Jeg er ikke i mot abort, men synes dette var en merkelig grunn. Og...alle skjebnene her inne er vel forskjellige, og du skriver "til alle". "Alle" bør ta abort. Hvem er du til å gi råd om sånt?

[Anonym bruker]

Om jeg er usikker på hvem far er, så vet jeg i alle fall en ting: Jeg er barnets mor. Derom hersker ingen tvil. Barnet er derfor velkommen inn i mitt liv!!!

[mammantildesireè]

Når man skal skrive dritt, så behøver man jo ikke å være anonym

[Miss Misantrop]

Så sterkt og flott sagt, 1943! Ditt barn er heldig.

[Malin90&Talia09<3]

ALT kan skje før du veit ordet av det! Blir man gravid, og ikke veit hvem barnefaren er, skal man da ta abort ? Er det det enkelte mener ?

Jeg er i den situasjonen selv, og synes det er urettferdig at folk sier sånn.. Gjør det oss usikre til dårlige mennesker og mødre, fordi vi ikke vil ta livet av våre kommende barn, gi et barn muligheten til å få se dagens lys ? Er det ikke i det minste litt bra at vi velger å ta ansvar for våre handlinger, og ikke "fjerne" dem å late som ingenting... Synes alle der ute som har valgt å beholde når de ikke vet hvem bf er er noen tøffe damer/jenter, som skal ha ros for å ha valgt å fullføre dette

[Hurra133]

Jeg blir helt sjokkert over disse menneskene som mener at man bør ta ABORT fordi man ikke vet hvem faren er?! Jeg er selv ikke i den situasjonen, og har aldri vært det; jeg er gift og vi har en sønn på snart ett år. Men, jeg er smertelig klar over at jeg lett kunne kommet i en slik situasjon selv tidligere i livet, ingen av oss er perfekte. Jeg er ikke prinsipielt mot abort, men hvis moren selv ønsker å beholde barnet, kan jeg virkelig ikke se noe som skulle være grunn god nok til å ta en abort. Det er jo et lite liv. Og det er jo helt naturlige, biologiske prossesser. Dette med å være sammen med barnefaren eller ikke, er faktisk kulturelt bestemte sosiale konvensjoner. Det kan vi faktisk heve oss over, og heller glede oss over det nye lille livet.

[Lilleleen]

syntes de mødrene som velger å få barn alene er kjempesterke. Vær stolte av det valget dere tar når dere velger å beholde barnet.

Er ikke i den situasjonen selv, men har bekjente som er det, Det har ordnet seg veldig fint for dem:o)

[Anonym bruker]

Takk for fint og positivt innlegg :-)

 

og til dere som mener at en bør ta abort hvis en ikke er sikker på hvem faren er: da er en sikkert ikke sammen med noen av dem og da er det bare en test som skal til! så da spiller jo ikke det noen rolle. . . kanskje enkelte her burde gjøre ett forsøk på å tenke seg litt om før dem uttaler seg!! se på ungen din og tenk at du mener den ikke skulle vært født, det er det dere sier til andre her, helt absurd. så sant mor klarer å ta seg av ungen alene er det ikke noe som taler for at den ikke har livets rett. .

 

har nettopp fått ei datter som jeg VAR litt usikker på hvem som var far til, men har nå fått klarhet i det, men han vil ikke vite av ho.

mener dere virkelig at ho ikke skulle ha blitt født..??!.? er ikke min feil at han er over 40 år og enda ikke voksen nok til å ta ansvar for sine handlinger. jeg har tatt ansvar for mine handlinger. båret frem ungen jeg har vært så heldig å få tildelt. føler meg som verdens heldigste som har fått ei så vakker jente :-)

 

anonym 83

[Anonym bruker]

Personlig synes jeg det er egoistisk å ikke fortelle eventuelle fedre at de kanskje har/skal få barn, selvom man ikke er sikker. Min mor har en lillebror som ikke vet at han er hennes bror, pga moren har løyet å sagt at faren er noen helt endre enn min bestefar. Vi vet med sikkerhet at det er min bestefar som er faren til denne gutten, å man kan se slående likheter på bilder. Mora til denne guttan fortalte selv engang da gutten var nyfødt at min bestefar var far til barnet. Hun fikk så kalde føtter å tok med seg den nyfødte gutten til en annen by, å nå 21 år etter har jeg tatt kontakt med denne gutten. Han er usikker,, mens han mor står på sitt at noen andre er far til han.. Håper at sannheten kommer frem for en dag, for alle fortjener å vite hvor de kommer fra.

[Anonym bruker]

Det er jo LIKE idiotisk å mene at man må ta abort når man ikke vet hvem far er som å si at de som blir alenemødre bør ta abort...

 

Det er mange som bærer frem barna sine alene fordi de enten har blitt dumpet av barnets far eller selv har dumpt vedkommende, eller det bare var en flørt/one night.

 

Alle barn som er skapt i mors liv har livets rett, enten det er en far med i bildet eller ikke. Det er INGEN som med sikkerhet kan si at "MITT barn blir aldri farløs".

Det kan oppstå ulykker, det kan oppstå uenigheter som ødelegger forhold, både mor og far kan finne seg en annen.

 

Samma F*** om en mor er usikker på hvem faren er, enten finner hun det ut eller så gjør hun ikke, hun er uansett mammaen til barnet sitt.

Og hun er den beste mammaen hennes barn kan få.

 

Stå på alle mammaer og fedre, enten alene eller sammen eller noe annet

 

Marina.

[Whynn]

har du så sterke og negative meninger så bør du tørre og legge ut med navn. ikke anonym..!

[Anonym bruker]

"Det håper jeg da virkelig ikke at det gjør... Herregud.. Er det mulig.. "

 

Uansett om du har en oppfatning av at det er feil å bære frem et barn med ukjent far, kan du da umulig ØNSKE at det ikke skal gå bra med dem som velger å gjøre sitt beste????

[Anonym bruker]

Jeg, er usikker på hvem som er faren.

 

Jeg er i 7 uke, tror jeg.. skal på ultralyd iløpet av en uke eller to for å sjekke ca. når jeg ble gravid..

 

Jeg og samboeren min har prøvd i 1 år .. men det har ikke fungert.. Jeg har en diagnose "Systologisk Ovariesyndrom".. som betyr at det er vanskeligere for meg å bli gravid..

Så har det vært slutt en stund mellom oss . og rett før jul, lå jeg med en annen ... Andre juledag ble jeg og samboeren min sammen igjen.

 

Og nå er jeg gravid. Fant ut av det for 4 dager siden...

 

Han jeg hadde et sidesprang med, vil ikke ha noe med barnet og gjøre i det hele tatt. Han er ung, og vil leve livet sier han. - Vel, gjør det!

 

Samboeren min er klar over dette.. at det er mulighet for at han ikke er faren. Jeg prøver å snakke med han, for å høre hva han synes og hva han vil. Jeg har sagt hva jeg vil..

 

Jeg vil ha barnet..

 

Jeg vil også være sammen med samboeren min.

 

 

Men, jeg vet ikke hvem av de som er barnefaren.. Så er jeg redd for å sitte der alene, med barnet.. uten jobb og uten noe inntekt i det hele tatt..

 

Han andre, ville ikke gjøre livet mitt lett hvis jeg skulle beholde barnet om det var hans..

Men, jeg er gravid.. noe jeg trodde jeg ikke kunne bli.. Det er faktisk ett lite barn inni meg snart.

 

Jeg ble kjempe glad når jeg tok testen, (måtte ta den to ganger^^), men nå er jeg bare redd og usikker..

 

Vet ikke engang hva samboeren min vil, han sier ingenting fordetom jeg prøver å snakke med han..

 

Jeg blir så frustrert over meg selv.. what to do..

 

 

-Frustrertgravidoo

 

 

[Anonym bruker]

jeg leste tydligvis ikke denne, men ting er vanskelig!

Jeg har så lyst til å bli mor, men jeg vil ikke ødelegge livet til han andre om det er han som er faren.

 

Jeg vil ha ett barn med samboeren min, og jeg vet ikke om dette er den eneste muligheten jeg har?

 

Kan jo selvfølgelig bli gravid igjen, men hvorfor kaste bort noe så fint egentlig?

 

Jeg forklarer jo selv nå at jeg nesten er bestemt på å ha det.. tror jeg.. :\

[Anonym bruker]

Jeg må si jeg blir oppgitt og irritert over all dritt som kommer til de som da ikke veit hvem barnefar er..

Selv er jeg snart fødeklar,og her står det faktisk mellom 2 stk.Men når fikk 3 terminer å forholde meg til,så ble jeg enda mer frustrert..Jeg har vært åpen og ærlig mot de begge,men ingen av de er intr i å ha noe med verken meg eller den lille å gjøre..

Så istedet for å komme med all mulig driiiiit om oss som er i tvil om hvem som er barnefar til vårt barn,så klapp heller igjen:)

Vi kommer til å bli verdens beste mødre alle sammen,gi barnet all kjærlighet og alt hun/han måtte trenge!!!

Så slutt å vær så dømmende folkens!!!!

Støtt hverandre istedet og kom med gode råd om hvordan ting skal bli lettere å håndtere!!!!

Vi er kommende mødrene dere....!!!

 

 

[Anonym bruker]

HEI IGJEN

 

Har vært på ultralyd og funnet ut at det er samboeren min som er faren, jeg er så glad jeg bare vet det ikke selv enda ))

Men, jeg har uansett kommet til å bært frem dette barnet, det er mitt barn uansett.. Og jeg kommer til å elske det av hele mitt hjerte!

Det er litt tidlig enda, er bare 7 uker på vei, men det er så spenneeeende!!!!

 

Gleder meg veldig mye!!

 

VI ER KOMMENDE MØDRE <3

[Tauriel]

ser noen kaster dritt til dere som står i en vanskelig sitiuasjon

 

drit i hva de sier, stå på og gjør valgene selv og lukk øran til de som prøver og rakke dere ned, de vil bare få dem selv til å virke bedre med å sparke de som ligger nede

 

barn er en gave og man velger selv som kommende mor og beholde denne gaven eller ikke, ingen andre kan velge dette for deg

[Heff]

Jeg skulle bare innom å si lykke til alle kommende mødre!

 

Vi mista desverre vårt.. Men vi gir oss ikke så lett!

 

Fikk vite det var ett blindt egg.. Ett egg med ingenting i. Trist men fint å vite at ingen liv gikk tapt..!

 

Lykke til, både til oss og dere!

[Anonym bruker]

Så et barn har ikke rett til å leve fordi man ikke kan finne ut ( etter norsk lov!!!) hvem som er barnets far før etter fødselen? Kan ikke barnet ha en like god oppvekst i to hjem, om det er utgangspunktet, i forhold til et par som bærer fram et barn og splitter lag like etter fødselen? Noen her inne må tenke litt lenger enn nasetippen. Om man skal ta liv fordi janteloven sier at det er det som er mest vanlig kan man jo begynne å undre seg hva de som deler disse forferdelige tankene mener om drap etter en fødsel. Vi lever ikke på 1800 tallet lenger. Samfunnet er tilrettelagt for at alle, uasett situasjon skal få en bra oppvekst.

 

For alt du vet kan det barnet som voks opp uten å vite hvem faren sin var få et langt bedre liv enn det barnet som voks opp i et hjem der far misshandlet mor? Skal man ta alle under samme kam får vel ta utgangspunkt i at de som bærer fram et par sammen kommer til å splitte lag, og kaste barnet sitt mellom to hjem som ikke klarer å kommunisere. TAR DU POENGET? hadde jeg sunket til ditt nivå med den uttalelsen der, så skulle du fått hørt hva jeg syns om mennesker som deg.

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre hvordan du fann ut at det er samboeren din som er far til barnet? Hyggelig å høre at du er sikker, da har du en fin tid i vente! Håper jeg finner ut av det snart, blir så usikker av dette her.