Min fødselshistorie. Ikke noe for pyser.... Og heller ikke noe for meg;-)

[M79+♂08♥+♂12♥]

Det hele begynte natt til lille julaften, med milde rier. Kl 0730 på morgenen trodde jeg vannet gikk, da det rant en strøm av blodfarget vann nedover meg. Ringte føden, og de ville ha meg inn til sjekk. Hadde fortsatt milde rier. Kom til sykehuset ca kl 1000, og ble sjekket. Vannet var ikke gått likevel, men jeg hadde for høyt blodtrykk, og lille gullet reagerte negativt på riene mine, så de ville sette meg i gang. Pga at jeg ikke var moden (1cm livmortapp, 1 cm åpning, ikke sentrert og umoden) måtte jeg først modnes. De måtte bruke metoden som er mest skånsom for babyen, og det er ”ballong”. Et kateter ble ført inn i livmoråpningen, og en ballong ble pumpet opp der inne med saltvann til 2,5 cm. Dette var syyykt vondt, og de måtte gjøre det to ganger, da den ikke satt slik den skulle.. Denne modningen satte fart på riene mine, og jeg hadde intense rier med max 3 min mellomrom. Fikk ligge på rom alene med mannen hos meg, da dette var ”så godt i gang”. Men: Riene var ikke effektive, og på morgenen julaften, etter nesten et døgn med intense rier, hadde jeg kun 2-3cm åpning. Ble likevel trillet inn på føden.

Her fikk jeg koblet til elektroder for å sjekke at gullet hadde det bra, og helt ufattelig nok så hadde han det helt fint Nå hadde jeg ikke sovet i det hele tatt på nesten 2 døgn og var helt utmattet…. Så fikk jeg satt på dryppet. Men fortsatt gikk det sakte.. Først rundt kl 1500 hadde jeg 5 cm åpning, og jeg måtte ta en siste tur til toalettet. Dette ble så pass stor påkjenning at jeg kastet opp. Heldigvis i vasken på toalettet. Kom kun galle, da jeg ikke hadde fått i meg mat på 2 døgn. Da jeg kom tilbake til føderommet fikk jeg mi n etterlengtede epidural. Dette var noe jeg også ble tvunget til å ha uansett, pga den ville være med på å senke blodtrykket. Men jeg var super glad for at jeg skulle få den, selv om jeg kvidde meg vanvittig. Men det var barnemat å få den satt, og fy flate så deilig det var etterpå….. Jeg NØT det;-) Kunne til og med slappe av litt innimellom riene. Etter dette ble drypp og epidural skrudd opp side om side, og min kjære gode jm sa: ”nei du kan ikke ligge her på selveste julaften med så store smerter”  Hun var en sann engel!!!!!!!!!!!

Ca kl 1700 hadde jeg 7 cm, og fra dette til utdrivningsfasen syns jeg tiden gikk fort (for første gang). Ca kl 1900 hadde jeg full åpning og ingen kanter, men John Adrian sto litt langt oppe i fødselskanalen, pluss at hodet sto skrått. ”Kvart på ni” kalte de stillingen på hodet hans. Men det gikk ikke mange minuttene før dette var greit og jeg kunne begynne å presse. Nå skulle jeg begynne på det jeg på forhånd hadde kvidd meg mest til. Men til min store overraskelse var dette det letteste og beste og minst smertefulle med hele fødselen!!!! Det var rett og slett fantastisk Var utrolig godt smertelindret av epiduralen da;-) Og jeg presset alt jeg hadde på hver ri (når jeg fikk lov) Og kl 1933 kom vårt lille gull av en julegave til verden. FYYYYYYYYYYY flate for en følelse. Det er jo virkelig UBESKRIVELIG!!!!! Fikk ham opp på brystet med en gang, og han var bare helt nydelig og perfekt! 54 cm, 4020 gram og 36 rundt hodet. Fikk 9-10-10 på apgar. Mens gullet lå der ble jeg sydd. Hadde revnet til grad 3, og ble sydd leeenge og vel. I tillegg sydde dama meg feil, og måtte sprette opp igjen, for så å sy på nytt Hadde egentlig ikke revnet helt inn til endetarmen, men hun sydde inn dit, og måtte derfor sprette opp igjen. Hadde revnet ved urinrøret også, så måtte få satt inn kateter for et døgn. Da de skulle fjerne epiduralen fikk jeg et stort dropp i blodtrykket, og jeg kastet opp igjen og besvimte. Fikk satt intravenøst for å få dette ok igjen. Senere ble vi trillet opp på et familierom, hvor mannen min fikk være hele tiden. Han måtte det kan du si, da jeg trengte hjelp til ALT;-) Fødselen min ble betegnet som en kritisk, langvarig og hard fødsel… Og DET merket jeg;-) Men: Nå har vi gullet vårt her, og ingenting kunne vært bedre. Formen min kommer seg fra dag til dag, og nå kan jeg sitte på min stakkars rumpe igjen også;-) He he… Så dette var min fødselshistorie. Litt lang, men det var jo fødselen også;-)

 

[Gjest]

makan til fødsel da.. fikk nesten frysninger jeg!!

Men, gratulerer så mye med gullet Håper du stor koser deg nå! =) Og at formen er bra!

[M79+♂08♥+♂12♥]

Tusen takk for det, og gratulerer så masse til deg også!!!! Ser vi begge født samme dag;-)

Koser meg MAX nå:-) Gullet er super på alle måter, og formen min kommer seg raskt! Håper dere også har det bra!

Klem:-)