Er på gråten hele tiden,trasi tid. klarer ikke tenke positivt:(

[fox`y]

sambo blir borte nå i trolig 12 uker, han har aldrig vært så lenge borte fra meg å ungene. stort sett har d vært mellom 4-6 uker så d er jeg vant til. Men nå klarer jeg ikke tenke positivt. Er så sliten at jeg revner føler jeg, er på gråten hele tiden,gutta er helt turbo fra morgen til kveld,føler jeg må gjemme meg så de ikke skal se at jeg er lei meg.

jernlagrene mine er på 5, jeg har kunn vikariat jobb men jobber stort sett 80-100 pluss vaskejobben 3 ganger i uka på kveld (som er helt umulig å få i barnevakt til) alt skal årdnes. jeg er jo vant til å være alene men nå har d toppet seg opp føler jeg.

vi skal gifte oss 9 mai, å d er kunn kirke og et lite hus som er årdnet.resten må jeg ta selv. vekta går oppåver for kroppen sparer på alt fettet osv.

 

gått å få ut litt frustrasjon. noen tips til meg?

 

 

[Huldretussa ' en av hver sort']

Huff. Høres slitsomt ut. Virker som du kanskje jobber litt for mye? Kunne ikke du skaffe en "vikar" til vaskejobben de tre månedene du er alene med barna. Må da være noen studenter eller ungdommer som kunne tenke seg å tjene litt penger noen måneder? Har du ikke venner eller familie som kan ta barna en gang i blandt, slik at du kan gjøre noe for deg selv eller sammen med en veninne? Er utrolig viktig med litt egentid om det så bare er noen få ganger.. Da får man koblet skikkelig av og samle litt overskudd i hverdagen.

Når det kommer til bryllupet kan du jo få en profesjonell til å ta seg av det, og ja det finnes i norge også. Evt kan du delegere bort ansvar til andre, feks det å ringe å hente inn tilbud fra ulike steder ol. Sett deg sammen med en veinne en kveld, så får du helt sikkert mange inspill og god hjelp.

Så må du være flink til å ta i mot hjelp når du har behov. Det er ikke noe nederlag å måtte ty til venner og familie når man er alene med barna. Det må man av og til selv om man er to også.

 

Stå på, dette klarer du nok helt fint!