Dere som har vært gjennom dette!! Ang. søvn 18 mnd

[MathildeC]

Vi har en jente på 1,5 år som fra hun var 9 til 17 mnd la seg til å sove alene i rommet glad og fornøyd. Nå den siste måneden har hun begynt å gråte hvis vi ikke sitter i rommet hos henne, både om kvelden og midt på natten. Dette er slitsomt for oss, men vi har forsøkt å unngå skrikekur. Har noen et trøstens ord om at metoden med å sitte i rommet til slutt vil få henne til å føle seg trygg og istand til å sovne alene, eller må vi sannsynligvis til slutt ta en slags gråtekur hvor vi går inn og ut av rommet? Håper på mange svar!!

 

 

[cathrine&emma]

jg har vært igjennom litt av hver med min datter!!

så vet hvor slitsomt dt er og jg er alene med dette oxo!

 

mn de to rådene jg har om dere vil prøve å unngå voldsomt grinemetode.., enten sitte inne å synge til ho sovner, eller bare sitte uten for døre, og bare la ho vite at dere er der, bare snakke rolig at mamma/pappa er her, dt blir nok noe grining, mn da vet jo barnet at dere er der, eller så må dere bare gå inn hver 10 min til ho slutter..

 

lykke til

[Samsyn, Camilla og Therese]

Heisann

 

Vi er, forhåpentligvis, på vei ut av en slik periode...

Jeg innbiller meg at vår datter på 21 mnd, har fått litt for mye inntrykk i desember :-)

Før så sov hun fra 19 til 07, la seg uten en lyd, og våkna ikke før morgenen. I nesten hele Desember har det vært mye hyling, og hun har nektet å sove alene dersom hun våkner sent på kvelden/natta, da har vi måtte legge oss i gjestesenga inne på rommet hennes.

 

Desember har jo vært ganske "skummel" for de små, med nisser og det hele. Snuppa fikk i tillegg høy feber og ble veldig dårlig i ca 1 1/2 uke midt i jula. Så da fikk hun jo også litt ekstra service enn det hun er vant til.

 

Men så til saken:-)

Det som ser ut til å fungere her er:

I starten når hun hylte så satt jeg inne hos henne, sa ingenting, så ikke på henne, bare satt der til hun roet seg ned.

Neste kveld gikk jeg ut av rommet og sto med ryggen til henne i døråpningen til hun roet seg ned....

Neste kveld og påfølgende kvelder: lenger og lenger bort, begynner hun å gråte forteller jeg at nå er det natta, men kun 1 gang.

 

I kveld kunne jeg gå helt ned i stua, hørte henne sutre litt, men roet seg raskt ned...puh!

 

Hun ville absolutt ikke legge seg og når jeg sang nattasangene til henne så lå hun og sutret og strakk armene mot meg....ville opp igjen... men jeg sang sangene, strøyk henne over håret og sa den siste reglen jeg alltid gjør før jeg gikk ut...

 

Så nå krysser jeg fingrene for at det snart blir litt mer normale tilstander også i denne heimen :-)

 

Lykke til