Jeg må si jeg synes amming er noe drit!

[Mrs. Charming]

Dette er et innlegg for å få ut innestengte tårer og frustrasjon! Jeg har opplevd blemmer og skorper på brystene, liggi og skriki og grini av smerter, så kom brystbetennelse med feber, så kom tette kanaler, så kom trøsken! Han ble født for fire uker siden, og det har ikke vært noe annet en problemer,smerte, irritasjon og frustrasjon! I tillegg har jeg ikke egentlig egnede brystvorter, må bruke ammeskjold hele tiden! Nå ammer jeg kun for å gå ned i vekt etter fødselen. Jeg skjønner hvorfor helsevesenet må jobbe som ammemafia-De har virkelig reell konkurranse i NAN og flaska! Jeg gleder meg til jeg blir ferdig med denna driten!

[lengter daler ned i skjul...]

uff stakkar. har bare opplevd brystbetennelse og tette melkeganger, og det er vooondt.

de sier jo at det blir bedre etter de første ukene.

men er det ille så er det. ingen kan tvinge deg å amme. du gjør det du syns er best for deg og babyen din.

 

jeg ammet ikke min første, fikk det bare ikke til, men ammer lillemann nå.

 

ikke bry deg om ammemafiaen, det er dine pupper, din baby og ditt liv.

 

men all ære til deg hvis du holder ut og håper at det blir bedre altså.

 

forresten finnes det andre måter å gå ned i vekt på. jeg raser ikke ned i vekt av denne amminga.

 

trøsteklem!

[Hepa85]

Må si meg enig med deg der! Jeg syns faktisk ikke det er noe koselig og amme. Det er mer stress enn kos. Og det venstre brystet mitt er hardt og rødflammet, så må se å komme meg til legen. Jeg hadde så ekstremt mye melk i brystet for bare noen dager siden. tror at snuppa aldri har klart å tømme det helt, og at det derfor er blitt som det er blitt. Jeg kjøpte faktisk mme på apoteket i dag (so go ahead and shoot me!), men har foreløpig ikke brukt den. Tenker bare at det er greit å ha i bakhånd. Nå ammer jeg jo bare på ene puppen, siden det kjennes ut som tusen nåler går gjennom den andre når hun ammer, så jeg orker bare ikke! blir helt fra meg og gråter mye fordi jeg ikke syns jeg får dette til. Men det er vel viktigere at hun er mett og fornøyd enn at hun på død og liv skal få morsmelk??

 

klarer å pumpe ut litt nå, men syns jo det blir litt stress og...

[Gjest]

Enig med dere..Det er bare stress og mas med amming her au, men vil jo så gjerne amme, så har ikke gitt opp helt enda, selvom det har vært 8 uker med frustrasjon. Jeg må også amme med skjold, begynte med det siden jeg ble så sår, og nå klarer jeg ikke vende han av med det. Noe forbanna søl hver gang han skal ha mat..

Var på helsestasjon i dag og han har gått veldig lite opp siden sist, ligger langt under på vektkurven, så må tilby flaske etter hver pupp. Og den sluker'n jo...

 

Men ja..spør du meg er det viktigere at du og ungen har det bra og hun er god og mett enn at hun på død å liv må ha morsmelk:)

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Du MÅ få henne til å die på det brystet som er hardt og rødflammet. Det høres ut som om du har brystbetennelse og den blir ikke bedre dersom du ikke får tømt brystet skikkelig! Så bit tenna sammen og få brystet tømt, ellers blir det 1000 ganger verre.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Det innlegget havnet jo heelt feil..

 

Det var til Hepa85

[Mrs. Charming]

Sønnen min har tross i alt dette, gått veldig bra opp i vekt-han suger bra og får i seg mye tross ammeskjoldet! Jeg har også klart å få han til å ta tak i det ene brystet innimellom. Nå ligger han bare å slår, sparker og griner ved brystet- sikkert pga trøsken som svir i munnen...Men noe som også er sant at siden jeg bruker ammeskjole må jeg uansett pumpe meg! Så det blir det styret i tillegg. Fy flate, hvordan holdt de ut i "gamle dager"- Det er så vanskelig med amming! Hadde ikke trodd det skulle være så problematisk og smertefullt. Hvorfor har jeg trodd hele livet at det skulle være så koselig?... Hadde det enda vært det...

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Og forresten, jeg har også slitt myye med ammingen. I begynnelsen var jeg så sår på brystvorten at jeg ikke kunne holde i babyen når jeg skulle legge henne til brystet for jeg var redd for at jeg skulle knipe henne i det hun tok tak. Det gjorde så forbaska vondt! Men jeg var fast bestemt på å klare ammingen, og fikk hjelp på ammepoliklinikken.

 

Fra hun var 4 uker har ammingen gått som en drøm, inntil for et par dager siden.. Nå bare skriiiiiiiker hun når jeg skal gi henne mat, trodde jeg hadde for lite melk.. Men nei, dro til legen og fikk vite at hun var kjempe hoven i halsen og fikk sikkert vondt når hun svelgte. Nå har jeg gitt henne paracet som legen anbefalte og ammingen går igjen som en drøm:) Koser oss masse.

 

Så det er koselig om man får det til, men det er et helvete viss det ikke er som det skal..

[Yo&La+spire]

Eg hadde også endel problemer i begynnelsen, om enn ikke så mye som HI....Problemet var at eg hadde ALTFOR mye melk. Det rant ut konstant synes eg, skiftet nattøy tre ganger pr natt, ble syk fordi eg ble kald av å ligge å bade i melk osv...Tilslutt opplevde eg også som Hepa85 at puppene ble helt sprengt, røde og harde og det gjorde vondt hele tiden...mest når eg amma selvfølgelig. Snuppa drakk godt, men klarte max et bryst til hvert måltid...

 

Eg fikk også råd om at eg måtte få tømt brystene for melk, og en periode måtte eg bare bite tennene sammen, stenge meg inne hjemme (eg grein jo hver gang eg skulle amme, så ville helst ikke vere ute blant folk) og amme som en gal. I tillegg pumpa eg så det ble helt tomt....Og det funka! Mye smerte og tårere, men det var verdt det, for etter noen mnd gikk amminga mye bedre! Melka regulerte seg mer selv, og eg hadde ikke lenger så mye melk... Er veldig glad for at eg valgte å ikke gi opp, selv om eg forstår at amming ikke passer alle....

 

(så var det påann igjen når tennene kom...hehe....)

[*LilleTroll + spira]

Jeg grein de 8 første ukene... men klaret å amme til lillemor var 5,5 mnd, da var det hun som stoppet pga jeg ble mer og mer "tungbrysta".. (kom veeeeeldig sakte igang). Banna og sverta og lurte på når denne hersens kosestunden skulle starte, for det føltes ikke sånn når jeg måtte bite i en klut pga smerte når jeg la snuppa til. Var inn og ut av ammepoliklinikken, på soppkur, prøvde "alt" av tips og råd. Omsider, etter en 9-10 uker så løsna det, og etter hvert kunne jeg amme og kose meg med jenta mi.

 

Var på nippet til å gi opp noen ganger, men var egentlig så innstilt på å få det til, i tillegg til at det gikk en liten faen i meg.

 

Amming var for øvrig ikke noen hjelp med tanke på å kvitte meg med fødselskiloene - det gjelder ikke for alle det! Håper det bedrer seg for deg, hang in there! Ellers er det ingen nederlag å si at nok er nok og gå over på flaske. Gjør det som er best for deg og din baby!

 

 

[Erlinda]

Hei. Dette høres ikke lovende ut for neste mann hvis du skal ha flere, men må si at jeg skjønner deg. Når du har ammet, smør på ren aloe vera, det er bare toppers. Jeg fikk noe salve på sykehuset, men den var alt for fet, så brystvortene var konstant bløte. Så jeg tok ren aloe vera, det ble som natt og dag. Bruk ullinnlegg, det får du kjøpt på apoteket. Dette bruker du for at du ikke skal fryse eller få trekk på brystene. Du skriver også at du ikke har egnede brystvorter, da kan jeg komme med et forslag til deg. Hvis du skal ha flere babyer, så er det en ting du kan gjøre mens du går gravid. De 2-3 siste mnd går du med ammeskjol noen timer pr dag, dette hjelper deg til å trekke ut brystvorten. Det kan være litt vondt eller ubehagelig de første dagene, men det funker. Jeg har gjordt dette på de 2 siste svangerskapene mine. Lykke til.

[Frøken Freken]

Innlegg som dette dukker opp veldig ofte på Småtroll 0-1, og jeg klarer ikke å la være å kommentere. Selv fikk jeg ikke til amminga, sleit i 8 uker før jeg ga opp. Var veldig lei meg og skammet meg over at jeg ikke klarte å amme barnet mitt. Var også veldig redd for eventuelle negative følger dette kunne få for snuppelure.

 

Nå i ettertid må jeg få lov til å spørre hvorfor i helvete nybakte mødre skal slite med smerter og nederlagsfølelser i ukesvis når det finnes et godt alternativ. Ja morsmelk er bedre, men det vokser opp millionvis av barn i verden på mme - mange europeiske land har fortsatt lav prosent av morsmelkernærte barn. Kveliteten på mme i Norge er god. Jeg tror ikke helsefordelene ved morsmelk veier opp for ubehaget mange har ved amming. Når det er så mange som forteller om trøblete tider, men som er sjeleglade for at de ikke ga opp tyder det på at flasking ses på som et onde. Jeg er glad jeg ga opp. Jeg holdt på å slite meg ut, det ville det for fanken ikke vært verdt.

[husmus &2]

Jeg trodde jeg hadde skrevet et innlegg her, men det må ha forsvunnet ut i det store intet. Jeg har utrolig delte meninger om min egen korte erfaring når det gjelder amming. Jeg fikk aldri til å fullamme, noe jeg nå begynner å skylde på for tidlig bruk av flaske (oppfordring på barsel) og for sent igangsettelse med pumping. Jeg fikk ikke melk før dag 5. Hvem vet, kanskje det ikke er min egen "skyld", gudene vet jeg prøvde alt for å få opp produksjonen. Det var kun på slutten hvor jeg selv hadde vært skyld i enda lavere produksjon at jeg fikk den opp igjen at det begynte å gå opp for meg at dette var faktisk min egen skyld. MEN, nok om det. Jeg har slått meg til ro med at jeg ikke gidder å pumpe hver eneste halvannen time, eller hver tredje time. Det utgjorde ikke noen forskjell for meg til slutt.

Jeg skulle ønske jeg visste hva jeg vet nå i starten, så ville jeg vært enda mer på meg selv for jeg har begynt å tro på at alle kan få opp produksjonen.

Nå er jo ikke dette ditt problem (men jeg benytter enhver sjanse til å klage litt for meg selv ). Jeg gikk også gjennom fasen med blødende, sprukne brystvorter, trøske og påbegynnende brystbetennelse, men for MEG var aldri det grunn nok til å slutte.

Det er noe ordentlig dritt med flasking, så selvom mme sikkert er et bra alternativ, er det søren meg ikke lettere. Og uansett hvordan du vrir og vender på det så er mm best.

Nå er han 10 uker og jeg har endelig lagt pumping og amming på hylla og får bare håpe og tro at han har i hvert fall fått det viktigste. Men siden du er så heldig å ha melk så synes jeg ikke du skal gi opp. Denne perioden går over. Jeg synes heller ikke amming var spesielt "hyggelig", det er minst like hyggelig å gi flaske og synes overhodet ikke det er noe forskjell på den kontakten jeg får med den lille prompen. Men amming tok jo hundre år, og det var drittkjedelig å sitte der mutters alene i en time midt på natten. Nå tar det 15 minutter og så er det tilbake i sengen. MEN, igjen, heller ikke grunn nok for MEG til å slutte.

 

Du har min fulle sympati om du slutter, men jeg lurer på om du kommer til å angre hvis du gir opp for "fort", men det er fullt lovlig!

[Gjest amandine]

HI, bare lurte litt, er du virkelig mer opptatt av amming for ditt eget vekttap sin skyld enn for barnets mat burde du kanskje slutte? Bedre for barnet da med rolig mamma og flaske enn stressa mamma og pupp. Og du er ikke garantert å gå ned i vekt, likevel.. Hvis du slutter å amme ken du heller slanke deg vanlig. Det er ofte en vond kneik å komme i gang, blir ofte lettere senere, signerer husmusa over her:)

Det er barnet som er viktigst, ikke vekta...

 

[Mamman til M&E]

Du bør jo ærlig talt slutte med ammingen med det samme og ikke tenke på ditt personlige vekttap! Jeg føler med deg men slik du beskriver det så tror jeg det kan gå ut over den lille. Tror ikke en baby har godt av å ha en mor som hater å amme og som bare gjør det for å gå ned i vekt. Synes den argumentasjonen er merkelig.