noen som har født før å kan fortelle litt om smertene føre?

[Anonym bruker]

Når dere evt har skjønt at det er igang, hvordan kjens det ut? Jeg hadde fryktelige smerter igår , men de sa på sykehuset at det var ligament smerter, litt rart for trodde ikke det skulle gjøre sååå vondt. men da smertene starta skjønte jeg at om dette er slik det er føre fødsel, eller sikkert mye verre kommer jeg til å krepere.. hehe...

så nå gruuuuer jeg meg:(

[MrsMilla]

Det startet for oss med kynnere som ble mer og mer regelmessige og sterke. Etterhvert ble kynnerne også ganske vonde.

Og plutselig har kynnerne blitt rier....

 

Det er bare å godta at man skal gjennom smertehelvete, men heldigvis går det over!

Jeg fødte uten smertestillende sist - og angret som en hund!

Tips: Be jordmor si ifra når det er siste sjanse for å få epidural og alle de greiene der, så kan du vurdere dette før det eventuelt er for sent.

[Anonym bruker]

Det går ikke an å forklare smertene før du har vært gjennom dem... De overgår alt. MEN når du er ferdig med helvete så har du en flott liten baby, og ingen smerter igjen:)

[Anonym bruker]

Jeg husker jeg også lurte på hvordan jeg skulle vite at det var fødselen som var igang, men tro meg når den er igang er det ikke tvil om hva det er som er på gang.

 

[Gjest]

mammai18, din idiot! Jeg godtok aldri at jeg skulle igjennom noe smertehelvete. Jeg bestemte meg på forhånd for å mase meg til epidural. Jeg har født tre ganger og har hatt epidural alle gangene, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg opplevde ikke mine fødsler som grusom smertefulle og vil ikke si at det å føde har vært det desidert vondeste jeg har opplevd.

 

Hva syns du om at jeg tok epidural alle tre gangene jeg fødte?

[Anonym bruker]

Jeg har født to ganger uten smertestillende og synes ikke det var et smertehelvette..

 

har opplevd mye vondere smerter på andre måter ( miste noen man er glad i feks)..

 

i en fødsel så kommer smertene og så går de... det er rytme og det er fremgang og man har et mål som er godt..

 

derfor.. helt viktige og nødvendige smerter..for mine del og helt overkommelige!!

[Anonym bruker]

Hm...ikke hør på nøffemor.

Dette har vi ingen kontroll over på forhånd. Jeg hadde et halvveis romantisk syn på fødselen. Badekar, dempet belysning, gjerne stearinly...nå skulle noe vakkert skje.

Yeah right. 2,5 timer fra 3 cm til hun var ute. Det var så intenst og vondt at jeg ikke hadde en tanke i hodet. Var dypt nede i lystgassmaska så lenge jeg fikk det. Ble ikke tilbudt epidural. Var alt for mye å gjøre på Ullevål da jeg fødte.Opplevde dramatikk og smertene kan egentlig ikke overdrives.

Vær bare forberedt på at alt kan skje. Gjør det vondt ved 3 cm så er det ikke sikkert det blir vondere, selv om det er det de fleste sier.

Ble tatt på senga av at ingentibg ble som jeg hadde forestilt meg.

 

[Perle_]

Jeg signerer denne! Har hatt en setefødsel og en vanlig fødsel tidligere, og er ikke redd for den forestående. Klart det gjør vondt, men som Anonym skrivr her: smertene komme rog går, og man får verdens beste premie!

 

Når du er klar for fødsel, er du klar. Og da vil du bare igjennom de nødvendige smertene og møte det lille vidunderet du har hatt i magen de siste 9 mnd. Det er vanskelig å beskrive smertene, men for min del hjalp det i alle fall å bruke pusten og konsentrasjonen gjennom det værste. Og så ble det nok litt brøling.....litt flau da, men pytt..det hjalp å få det ut!

 

Det finnes mange typer smertelindring, sett deg litt inn i disse før du reiser. Og jordmødrene er flinke. Jeg fikk epidural ved setefødselen, men andre gangen tok jeg ingenting. Følte jeg hadde veldig god kontroll og at det gikk veldig greit uten smertelindring egentlig..

 

Et tips er dog å være din egen sjef. Høres kanskje litt rart ut, men husk at det er du som bestemmer. Gjør det som føles riktig for deg der og da under fødselen - lykke til!

[nr 3 :D høygravid <3]

Vondt eller ikke. Smertelindring eller ikke.

Heldivis er vi utstyrt med selektiv hukommelse. Hvis ikke hadde vell alle (nesten!) vært alene-barn;)

[ak81]

Fødselen min startet med ganske sterke menssmerter som holdt i uten opphold i ca 2 timer før de gikk over i mer regelmessig krampeaktige menssmerter med 3-5 minutter imellom. Dette pågikk fra kl 16.00 til kl 20.30, og var ikke verre enn at jeg lagde ferdig middagen og så på TV. Kl 21.00 var de såpass at jeg måtte ned på huk og pustet hurtig. Hver ri varte ca 30 sek. og kom hvert 3-5 min. Dro på sykehuset og hadde kun 2 cm åpning. Samboeren min dro hjem imens og luftet hunder og handlet inn drikke til meg. Jeg satt på gangen på sykehuset for de gjorde klart et rom til meg. Riene holdt i hvert 3 min og varte 30 sek ca fortsatt, men jeg merket at de ble noe vondere enn de hadde vært hjemme. Kl 23.00 kom riene nesten uten mellomrom til jenta mi ble født kl 04.00. Det var ikke et smertehelvete, men man har jo smerter. Det kommer man ikke unna. Du har full kontroll på hvordan du velger å takle hver ri. Dersom du velger å ta hver ri som den kommer, fokusere på pusten og bevare roen, får du en bedre fødsel enn dersom du skriker istedet for å puste, sier til deg selv at du ikke orker mer osv. Pressriene var smertefrie og utdrivningsfasen var også nærmest smertefri for meg. Jeg fødte i vann og hadde varmt vann som eneste smertelindring. En helt fantastisk opplevelse!