MA- føler meg helt forferdelig....

[jkristin81]

Ja, så får jeg melde meg inn her da i håp om at det skal hjelpe å dele det med likesinnede. Jeg har hatt en MA og går nå på 5. dagen uten at kroppen har ordnet det selv. Å gå sånn må jeg si er helt grusomt. Jeg har en sønn på 3 år, har prøvd på nr. 2 i åtte mnd og så får jeg beskjed 2 januar, 9 1/2 uke på vei, at ikke hjertet slår lenger. Har visst vært 2 små kryp der inne... Var på volvat 2 januar, sykehuset om mandagen og fikk time til utskrapning i morgen. Syns ærlig talt at å måtte gå med dette så lenge er helt umenneskelig. Skulle vært mulig å få en utskrapning dagen etter om man ønsket det. Har snart gått en uke og vært "utafor" meg selv. Føler hverken det ene eller det andre og orker ikke sosiale sammenhenger annet enn sammen med de aller nærmeste. Føler meg ekkel... Fikk en skikkelig reaksjon den dagen jeg fikk beskjeden og har etter det bare gått og vært apatisk. Kommer noen tårer ut av ingenting innimellom, og det er vel en sorgprosess man må igjennom. Vet det er vanlig med aborter, med når noe er så inderlig ønsket så hjelper det svært lite å høre om statistikk og tall... Flere som meg?

[Lillevenn33]

Så grusomt du må ha det nå. Jeg gikk gjennom en MA for 7 uker siden. Jeg fikk time på sykehuset dagen etter heldigvis. Men det er en helt grusom ting å måtte oppleve, å bære sitt døde barn inni seg, og vite at du må begynne helt fra 0 igjen, etter å ha gledet seg til dette barnet. Og ikke vite når det blir klaff igjen. Vil bare gi deg en stor klem. Du er desverre ikke alene om dette. Mange mange kvinner opplever SA/MA, og selv om det er utrolig vondt, så er vi sammen.

[J -76]

Heisann, jeg fikk også vite at jeg hadde mistet 2. januar. Jeg var 10+2, den døde i uke 8. Jeg knakk fullstendig sammen, til mitt hell hadde jeg verken spist eller drukket så jeg ble lagt inn til utskrapning samme dag. Føler med deg som har måttet vente så lenge på utskrapning, HUFF!!!!!

 

Jeg har også en 3 åring hjemme og finner trøst i henne, men strever med humørsvingninger og negative tanker. Denne spiren var også svært ønsket for oss og det er en sorg å miste, ikke så lett for andre å forstå hvis man ikke har opplevd det selv.

 

Føler med deg og skal sende gode tanker til deg i morgen.

 

God klem

[jkristin81]

Tusen takk for det! Var på ul første gang lille julaften pga magesmerter. Skulle da være 8 uker på vei men spiren hun så var bare drøye 6 uker, og hjertet slo. Samme kveld knakk jeg helt sammen og sa til mannen min at jeg følte det ikke var noe mer. Gikk da halvannen uke før jeg fikk vite at det ikke var liv mer og livmoren tilsvarer 8 uker, så det stoppet nok der. Rart hvordan kroppen sier i fra hva som skjer. Er så glad jeg har min lille turbo på 3 år, som sprer så mye glede! Hadde vært mye verre uten. Tar i mot alle gode tanker og gleder meg til å få dette overstått så jeg kan komme meg videre.

 

Masse gode tanker til deg også. Vi prøver igjen!! ;-)

[Luddes mamma]

Føler med deg. Det er så grusomt, og så utrolig trist å oppleve dette.

Da jeg hadde min føste MA i april i uke 10 ville de at den skulle aborteres natrulig, og fikk meg gående i en uke før jeg satte foten ned og forlangte utskrapning. Hadde en MA i desember i uke 14 og da fikk jeg 2 dager etter...

 

Det tar tid og komme seg gjennom en MA. Du får bare ta tiden til hjelp, og gjøre det som føles rett for deg. Jeg forsøker å unngå alle gravide venninner som prater om magen, spark og innkjøp av barnevogner ect. Dette er desverre en veldig privat sorg som omverden ikke helt forstår.

 

Sender en stor trøsteklem!

[jkristin81]

Overalt hører man jo om hvor vanlig dette er og at det er naturen som ordner opp. Har til og med dårlig samvittighet for at jeg er sykemeldt denne uken, nettopp fordi det er så vanlig. Men å omgås en masse mennesker og være sosial det orker jeg ikke nå. Er jo en liten trøst i seg selv at naturen ordner opp, for man ønsker jo heller ikke å føde et sykt barn, men det må da være bedre å få alt på en gang og ikke først beskjeden om at det er dødt for så å fjerne det en uke senere. Var på sykehuset i fredrikstad på mandag for en ny kontroll og vurdering av hva som skulle gjøres. Visste jo da at det ikke var mer liv, og måtte sitte og vente sammen med en masse mammaer med store mager som enten var der til ordinær ultralyd eller overtidskontroller. Bare det syns jeg var helt horribelt, og det skulle vært en selvfølge at man satt og ventet et annet sted. Jeg var jo den eneste der uten mage...

[Silje med marsgull i magen<3]

Har selv hatt 3 svangerskap, uten å sitte igjen med noen baby. Irriterer meg selv over at man må sitte sammen med mange andre gravide, bare det er nok til å knekke sammen. Skal selv på sykehuset for vurdering av hva de skal gjøre med den lille som er inni meg fortsatt. Blir godt å få det hele overstått!!

[MK73]

Uff, ja, jeg skjønner hva dere mener :-(

 

Jeg ble selv gravid i høst med tvillinger, etter 4,5 års prøving og 5 prøverørsforsøk. Så døde først den ene (MA) da jeg var nesten 9 uker. Den andre var frisk og rask til jeg etter mye om og men fikk en SA da jeg var 12 uker på vei. Pga at kun det største fosteret kom ut (og han var levende da han kom) og jeg hadde skyhøy infeksjonsrate ble jeg sendt til Riksen for utskraping.

 

Så måtte jeg sitte og vente i flere timer blant alle de store magene og spedbarna. Så kom en sykepleier bort og sa at jeg måtte være med henne, det viste seg at hun ville ha meg med på barneavdelingen, hun tok meg for en annen og det var jeg som til slutt måtte spørre om hun ikke hadde feil pasient.

 

Dagen etter utskrapingen (jeg måtte overnatte pga infeksjonen) kom ansvarlig lege på visitt (første gang jeg traff henne) og begynte med å si at hun hadde vært med på operasjonen min. Jeg visste at hun ikke hadde vært der før jeg gikk under i narkosen, men hun kunne jo ha kommet etterpå. Så sa hun at det hadde vært mye å rydde opp i, og det stemte jo, det visste jeg. Så nevner hun at jeg har fått inn en kobberspiral, og at den må sitte i 2-3 måneder. Jeg spør hva det betyr ift nye forsøk, for det betyr jo en utsettelse. Det bekrefter hun, og så følger hun opp med å si at spiralen ikke har noen innvirkning på ammingen min av barnet mitt...

 

La oss bare si at jeg da påpekte at det ikke var noe barn, og hun ble litt forvirret og flau og beklaget seg.. Hadde tatt feil av meg og den andre hastepasienten som kom inn samme dag som meg.

 

Sånt skulle i grunnen ikke gå an.

[Curly-mor :)]

Jeg fikk også vite at jeg hadde en ma 2. januar Kan ikke si det er så gøy, og humøret er jo deretter også. Alt er liksom så trist og sårt. Er så heldig at jeg har 3 herlige barn fra før, men sorgen er vond for det. Jeg har ikke hatt noen utskrapning, men har vært gjennom to runder med cytotec og håper inderlig at alt er borte når jeg skal på kontroll igjen til tirsdag igjen. Jeg vil liksom på en måte komme meg videre og bli ferdig med dette, også håper jeg inderlig at jeg får med mannen til å prøve på en ny. Spira vi mistet var ikke planlagt, men savnet og sorgen er stor allikevel.

 

Lykke til videre alle sammen!

[MK73]

Jeg måtte gjennom to runder med Cytotec etter utskrapningen. På grunn av at jeg har bakovervendt livmor er det visstnok vanskelig å være sikker på at man har fått med alt, så da måtte jeg gjennom Cytotec-rundene i tillegg i tilfelle...