jeg har gjort noe ufattelig dumt!!!!

[Anonym bruker]

jeg må signere med anonym for dette er bare rett og slett skikkelig dumt! at jeg kan være så dum? jeg skriver ikke inn dette innlegget for å bli dømt av dere jenter, jeg er en gammel traver her inne, som har gjort noe veldig dumt i babyønskefrustrrasjonståke!!

 

ok, saken er . jeg og fruen sliter med å bli gravide. vi har prøvd mange inseminasjoner i DK, men ikke blitt gravide. vennene mine har alltid tullet med at de kunne hjelpe litt til, med å donere til oss, men alltid som en spøk.

 

men så da...i romjulen. så var jeg på fest, en stor fest hvor alle var kjempefulle, og min venninnes samboer og barndomsvenn av meg kom bort til meg , og sier seriøst at han kan gjerne donere til oss, og at ingen vil finne ut osv osv. etter lang overbevisning og prat frem og tilbake- hva gjør dumme fulle meg? jo jeg tenker " for en SMART ide!" så går det sikkert litt tid, og han gir meg en kopp med "sakene" sine i ( vi var i et stort hus, og dette var i 3 egt (festen i 1egt) og jeg tar koppen, sier takk og gjør et klønete forsøk på toalettet for å få til dette her ( herregud jeg blir oppgitt bare jeg leser hva jeg har skrevet)

 

så våkner jeg dagen etterpå.å herrgud ...herregud! hva har jeg gjort? tankene flyr...er dette utroskap, hva om jeg virkelig blir gravid med min venninnes samboer, alle ville jo se hvem som var "donor" til det barnet. hva med fruen min, hva i all verden skulle jeg si..osv osv...

 

så en og en halv dag etterpå, når jeg får reist til et apotek, kjøper jeg angrepillen, en voksen dame som meg burde vite bedre enn å dolke min frue og mine venner i ryggen. jeg fikk symptomer av angrepilla så og si med engang....øm i eggstokka og underlivet....og det har ikke gitt seg..... det er en og en halv uke siden det hele skjedde, herregud tenk om jeg er gravid likevel? tross at jeg tok angrepilla.....jeg føler at verden min raser sammen, over en beslutning jeg tok på fylla,.jeg har aldri gjort noe så dumt i hele mitt liv. jeg er så redd for ekteskapet mitt også... hva skal jeg gjøre jenter? jeg vet at jeg får bare vente noen dager å ta en test, men hva skal jeg gjøre om det viser seg at jeg har blitt gravid? jeg får litt panikk her.... det er jo helt sykt å ta en abort når man har prøvd i så mange år å få barn ...og det er også sykt hva jeg har gjort, så jeg klarer ikke tenke klart.

 

håper noen kan hjelpe meg !

[Mirasol]

Wow, den var ny, jeg er ikke ute etter å dømme noen, tenker du sliter nok som det er Men uansett, mitt beste råd til deg, vær ærlig! Fortell det til fruen før hun får vite det av noen andre, og tro meg, slike ting kommer for en dag. Fortell henne akkurat hvordan du tenkte i det øyeblikket du fikk "tilbudet", lett blir det nok ikke, men ærlighet er cluet her tror jeg. Lykke til!

[mamman&prinsessene]

Enig med Mirasol, vær ærlig.

Uff, får skikkelig vondt av deg, ikke enkel situasjon du har endt opp i. Men prøv å ikke ta sorgene på forskudd. Lett å si for meg som ikke sitter midt opp i det.

Uansett, lykke til og håper dere snart får barnet dere ønsker dere.

[Anonym bruker]

Nei nei nei....

Ikke fortell noe som helst!

Bare tull at ærlighet varer lengst. hadde du fortalt kona di det men en gang, så ja - men nå har du holdt alt dette hemmelig lenge.

Du vil mest sannsynlig miste både kona di og venninnen din, for hun vil føle dette som ett eneorm svik. Hadde min type gjort noe slik bak ryggen min... ja, da hadde vi ikke vært sammen lenger.

 

Du er helt sikkert ikke gravid, all angsten og redselen skaper graviditets symtomene. Du tok angrepillen innen tiden, så dette går bra!

 

Er det noe trøst hadde jeg sex med en kompis av meg i fylla mens jeg har holdt på med Stork, når jeg hadde noen mnd pause. full pakke dagen før el. han har mange aborter på samvittigheten (les. han er fruktbar) jeg var sikker på jeg var gravid, og følte alle symtomene... Gud jeg skammet meg så.. jeg ville virkelig ikke ha barn med den slubberten av en kar... Dag 14 var ikke tanta på plass, og jeg kjøpte graviditetstest. IKKE gravid sto det i vinduet, og dagen etter kom mensen... Jippi!

 

Du skal se det ordner seg, men sjekk deg for sykdommer evt. og aldri aldri la noen få vite dette!

 

 

[Anonym bruker]

takk for at dere ikke dømmer meg i denne jævli situasjonen, jeg hadde aldri trodd jeg var i stand til å gjøre noe slikt....ikke slik en på noen å tredve burde gjøre....eller INGEN burde gjøre.så gjør jeg noe så dumt på fylla! problemet er at jeg hadde el slim noen dager før dette skjedde, men aner ikke når el var, for vi har et opphold i prøvinga for å tenke litt på andre ting... og jeg leste på nettet har egget sluppet så hjelper det ikke med angrepillen, for den forhindrer kun EL.... huffameg altså.... er så øm i eggestokkene/underlivet...men det er vel ikke et graviditetstegn kanskje? kan det være bivirkninger av angrepilla? blir gæærn av å ikke vite heller, er jo for tidlig til å teste uansett....får bare leve med skylden og skammen frem til test.... jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal foreta meg om den skulle bli positiv..... det er jo helt absurd å ta en hemmelig abort på sykehuset, og leve med at man sliter med å få barn, og så har man tatt en abort. og det er heller ikke bra å få et barn på denne måten, å miste kone, og to nære venner (donor og hans kone) jeg snakked med "donor" i etterkant, og han var like fortvilet som meg , og ville aldri gå ut med det, verken til kone eller noen, for han også var redd for ekteskapet sitt..... hvem donerer sæd til en venninne uten å spørre samboeren sin liksom.....huff like ille begge to er vi!!!!!

 

jeg tror intill videre tar jeg rådet til anonym og holder dette for meg selv....om jeg ikke er gravid så trenger ingen finne ut av dette, og jeg har fått meg en lærepenge..... huff jeg får se.... jeg håper noen fler vil gi meg råd (

 

hilsen en veldig dum og fortvilet kvinne

[Anonym bruker]

Perioden med prøving og stadig misslykkede forsøk er forferdelig frustrerende, det vet jeg alt om, og jeg må ærlig talt si at jeg skjønner deg godt når du forteller om ditt desperate fylleforsøk. Etter å ha lest historien din, tenkte jeg faktisk at dette kunne vert meg...

 

Men, vet du, jeg ville faktisk valgt å fortelle dette til kona mi. Jeg har også gjort mye dumt mens vi har vært sammen, hatt dårlig samvittighet i flere uker, og ikke klart å fortelle noe - før bobla bare sprakk og jeg MÅTTE fortelle henne hva som hadde skjedd. Selfølgelig ble hun skuffet og såret, men hun var også glad for at jeg var ærlig og fortalte det til henne. Jeg vet hvertfall med meg selv at jeg aldri kunne klart å bære på en slik hemmelighet uten å kunne dele den med henne jeg faktisk har lovet å dele "gode og onde dager" med...

 

 

 

[Gitte ♥tvillingmamma♥]

Anonym over råder deg til å være ærlig, for hun hadde aldri klart å bære på en slik hemmelighet..Og hvis det skal være grunnen til at du skal fortelle om dette så betyr det at du er ærlig for selv å slippe å lide og gå rundt med tyngende samvittighet, men hvordan tror du din kone vil reagere.. Du påfører din kjære mye sorg og smerte for selv å slippe..I tillegg risikerer du å ødelegge forholdet mellom din venninne og hennes mann. Jeg synes du skal tenke deg veldig godt om før du gjør noe som helst. Det er DU som har begått feilen og da får du leve med konsekvensene.

Sannsynligvis er du ikke gravid og da synes jeg hemmeligheten bør forbli hos deg. Er du gravid er det en helt annen diskusjon....

 

Jeg dømmer deg overhodet ikke, mye dumt kan skje i fylla, det kan jeg skrive under på, men vi må likevel ta ansvar for det vi har gjort. Og jeg syns altså ikke du skal fortelle noe. Foreløpig..

 

Trøsteklem

[Anonym bruker]

Det er godt å lese at noen kan forstå hvorfor jeg gjorde dette, man blir jo helt tullete i hodet av all denne prøvinga!! jeg har valgt å ikke si noe til min kone, og avvente å se om jeg er gravid eller ikke først. jeg har hatt veldig mensen smerter fra morningen i dag, og veldig ømme eggstokker fortsatt. jeg håper det er tanta som melder sin ankomst en god uke for tidlig!

 

Eg er klar over hvilke følger dette ville fått om jeg valgte å være helt ærlig ovenfor alle parter i dette, og det ønsker jeg ikke. Dette fyllestuntet ble ikke gjort for å ødelegge forhold, men i ren dumhet og av et meget stort barne ønske.

 

jeg går å tenker på dette hvert sekund av dagen, jeg blir nesten gal!!! jeg skal oppdatere dere hvordan det hele forløper seg.

 

 

[ivilia]

Uffda, skikkelig fylleblemme!

 

Først og fremst; det skal mye til for at du skal være gravid nå. Dere har mange islykkede forsøk bak dere med inseminering (intrauterin?) uten å lykkes + at du tok angrepillen som vil lykkes i de fleste tilfeller.

Det er det eneste "fornuftige" jeg har å si til deg, desverre.

 

Jeg ville tenkt at problemet er todelt; at du faktisk gjorde dette er en ting. Hvorvidt du kan si noe til kona di kan ikke jeg formane eller mene noe om, jeg aner heller ikke hva jeg ville gjort i en slik situasjon. Håper jeg ville sagt noe, men jeg vet virkelig ikke.

 

En noget annet ting er om du blir gravid. Å ta abort når man er UFB er nesten utenkelig, samtidig så finnes det umulige situasjoner. Velger du å bære barnet frem, så er kravet til åpenhet muligens et annet, fordi du da har et barn som burde få vite det i tillegg, en eller annen gang. I tillegg har du ditt eget og donors ekteskap å bekymre deg for.

 

Jeg håper at det ikke var dette som skulle gjøre deg gravid tilslut, men at dere snart lykkes med inseminasjonsforsøk på en klinikk.

[Anonym bruker]

ivilia, jeg håper du har rett, at det skal mye til at jeg er gravid nå.....er bare redd at jeg hadde EL akkurat under dette, og at det er derfor jeg føler ubehag i magen nå,,, jeg håper så at det bare er innbilning fordi jeg er redd for å være gravid...tenk det? prøvd i flere år å bli gravid, og nå er jeg REDD for å være gravid...

 

og som du sier, UFB og ta abort er ikke noe som faller naturlig å gjøre.... jeg har tenkt så mange tanker....å si til kona at jeg har oppsøkt en donor fra nettet (hun hadde nok blitt sint for det også) og slik er det liksom,... og håpe ingen ser det er den "riktige" donors barn,....

 

men det er veldig høyrisikosport, og vet ikke om jeg kan leve med en slik hemmelighet.før eller siden kommer det frem, og DA er det ikke noe nåde å få hos noen. nei dette er tidenes værste fylletappe. til tusen!

[gliring]

Lite tankar från mig.

Jag skulle inte kunna leva med att undanhålla en sak av denna omfattning för min fru.

OCH vad är det som säger att "donatorn" inte berättar för sin partner eller ännu värre din partner. Då kanske det kommer fram ändå och då blir din kvinna ännu mer ledsen antagligen.

 

Massa kramar till dig och hoppas du har styrka att göra det som känns rätt för dig. /Asta

[71jente]

uff a meg! hva gjør man ikke i desperasjon hehe!!! du har skikkelig susa det til ja. sånn er det her i livet.. tror nok dere som par og i denne situasjonen har det best med at du forteller alt. på den annen side som nevnt av annet innlegg, så er jeg også enig i at det er du som har gjort tabben, og får bære tyngden av dette selv. men du kjenner din partner og vet hva som vil gå bra og ikke?!..

angrepillen er IKKE en abortpille, den hindrer bare egget i å feste seg.. og har du tatt den innen 3 døgn så er du ganske safe. det ordner seg!

[Anonym bruker]

Hvordan går det med deg, HI?

[Anonym bruker]

Dette er nå en stund siden det skjedde og håper at det bikk bra med deg hi. Hadde vært fint med en oppdatering rundt situasjonen. :-)