Er du bekymret for krybbedød?

[Mamma til 2 gutter(01 og 08)<3]

Jeg føler at jeg kansje er litt for nervøs når gutten min sover.Jeg sjekker hele tiden om han puster så jeg får ikke slappet av når han sover.I går sov han ute godt pakket med i voksipose.Jeg sjekket vel hvert 10 min om han pustet.Etter han hadde sovet 1 time skulle jeg sjekke for *** gang.Jeg kjente ikke at han pustet.Åpnet voksipose og la hånda på brystkassa men kjente ikke at den beveget seg.Jeg rev han opp av vogna og han begynte å hylskrike.Stakkars unge,ham ble vel skremt og det var kaldt.Men jeg ble også skremt.Jeg fikk en ekkel klump i magen av dette.Ekkel følelse.Flere som har det sånn?.Hadde det ikke sånn med 1 mann.Så hvorfor har jeg det denne gangen?.Får masse rare tanker angående dette.Jeg tenker at kansje det er ett tegn på at noe skal skje siden jeg er redd for det hele tiden.Men begynner jeg å tenke sånn så blir jeg gal

[Gjest]

Uff, det hørtes slitsomt ut.. jeg har ikke hatt det sånn, det var veldig "greit" med vår gutt, for han hadde noe som helt løs bruskring de første 6 mnd, som gjorde at han laget ekstremt mye lyd når han sov, det var aldri noe tvil liksom.... Hadde denne lyden i våken tilstand også. Men tror du må prøve å slappe av litt på dette, eller blir du som du sier gal.... Krybbedød skjer veeldig sjeldent. Hva med å kjøpe pustealarm?

[Nordhagenjentene :)]

Når frøkna sov ekstremt stille stoppet hjertet mitt innimellom, jeg var helt nedpå henne, tok på henne og hun rørte på seg. Men noen ganger hadde jeg det veldig vondt inni meg.

[Asobi]

Ja, jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. Sjekker mye når hun sover og jeg har også tatt henne opp fordi det virket som om hun ikke pustet. Prøver å si til meg selv at dette ikke er fornuftig, men blir fort bekymret. Jeg var heller ikke sånn med førstemann. Begynner å bli roligere av meg nå om dagen, siden snuppa har blitt 5 mnd. Har forresten også tenkt tanken om at dette er et tegn, men det er det absolutt ikke!! Det er bare en tanke som har satt seg litt fast og da er det vanskelig å få dyttet den ut igjen...

[mama73 m/tre søte små]

Hei!

 

Skjønner godt hvordan du har det. Jeg har det akkurat på samme måte. Er livredd generelt for at noe skal skje med lillegutt, og da særlig krybbedød. Man kommer jo over noe lesestoff om krybbedød nesten daglig, og blir skremt av tanken på at noe KAN skje. Uff, helt forferdelig. Men jeg prøver å tenke rasjonelt, og at det er meget lite sannsynlig at noe skal skje. Her verken røyker vi eller samsover, han ligger på rygg, og det er passe temperatur på soverommet. Kjenner jeg har hetta for at han skal bli overopphetet, og er redd han nesten blir for kald;) Men kjenner han har fin temp i nakken, så alt er nok greit. Nei, uff, ikke lett dette. Jeg for min del, har nå bestilt pustealarm over nettet, og kan nesten ikke vente til den kommer. Da slipper jeg i hvert fall alle disse sjekkene hele tiden. Jeg har forresten bestilt en sånn man kan ha på bleia, slik at han kan ha den i vogna på dagtid også!

 

Vet om mange som har det på samme måte som oss, hvis det er noen trøst;) Prøv å tenke statistisk, det er veldig liten sjanse for at det skal skje hvis vi tar alle forhåndsregler!

 

Klem fra meg

[*En rosa og en blå*]

Det jeg bruker å gjøre dersom snuppa sover veldig stille, er å slikke meg selv på fingeren så den blir våt, og så holde den under nesen hennes. Da kjenner jeg at hun puster

Ellers så funker det godt å ta på hendene hennes eller noe, da rører hun stort sett alltid på seg.

[Trulte76]

De 3 første mnd var jeg veldig bekymret og tenkte på det hele tiden. Tenkte også som deg at kanskje det kommer til å skje siden jeg tenker så mye på det.

Sov han mere en 2-3 timer måtte jeg inn å se om han levde. Samme om natta når jeg våknet før han så hørte jeg etter om jeg hørte han pustet, visst ikke så måtte jeg legge en hand på magen for å kjenne at han pustet.

 

Nå er han 4,5 mnd og jeg slapper mye mere av. Men jeg ser etter han når jeg selv legger meg for natte, men går ikke opp å sjekker lengre som jeg gjorde.

 

Trur jeg følte han var så liten og skjør da han var under 3 mnd..og sikkert lettere for å dø i krybbedød. Aner ikke hva som gikk igjennom hodet mitt. Men er veldig stressende å tenke på det hele tiden, så glad det gikk over da han var 3 mnd.

 

Jeg hadde det litt samme med mine 2 første også, men kanskje litt mere ekstrem denne gangen.

[babygullz <3 vilde]

jaaa...sjekker x antall ganger om hun puster jeg også både når hun sover, og når hun får "stirra"om dagen..

[Mamma til 2 gutter(01 og 08)<3]

Takk for svarene

Godt å vite at jeg ikke er alene :-)

[frida frosk]

Jeg har det også sånn - men bare om natten. Ligger ofte litt på nåler og bekymrer meg og hører etter pusten. Og kan også våkne med et rykk, og sprette opp i full panikk iblant, hvis jeg føler på meg at hun ikke puster. Huff. slitsomt. Snuppa puster jo like godt og rolig hver eneste gang, så det er jo bare fantasien min som løper løpsk. Har blitt bedre jo eldre hun har blitt, heldigvis.

[Gjest]

Tenker heldigvis ikke så mye på det med dette barnet. Men, med førstemann var jeg nervøs. Kunne ligge våken i evigheter på nettene for å høre om han pustet. Plutselig kunne det bli helt stille og da måtte jeg bort å sjekke og pirke litt på han.

 

Nå er jeg vel for trøtt til å ligge våken for å høre om hun puster....hehe.

 

Det er ikke noe særlig å ha det sånn.

[AO3]

Hva skal jeg si? Klart jeg tenker på det noen ganger... Man vet jo aldri. Det hender at jeg må se til ham for å forsikre meg om at han puster. MEN man må jo leve selv også, og jeg hadde blitt helt gal av å gå og tenke på om han lever hele tiden. Jeg var mer bekymret i starten, da han sov oppå magen min om natten, og dermed måtte sove både på magen og under samme dyne som meg, begge deler veldig fy-fy... Men hva kunne vi gjøre? Det var den eneste måten å få ham til å sove på. Nå samsover vi, men heldigvis etter alle "reglene", så det skal være trygt. Så trygt som det kan bli, i alle fall. Det er jo så mange ting som kan skje, og krybbedød er bare en av dem.

[Lillepusen-78]

Har det akkurat som deg... Han er 3 mnd nå, og jeg sjekker og sjekker, både på dagtid og natten. Slitsomt!

[Mamma til 2 gutter(01 og 08)<3]

Vi får trøste oss med at det blir bedre etterhvert :-)