Orker jeg igjen? Flere med samme tanke?

[Baby-bea]

Jeg hadde en MA i uke 13 i september. Det var utrolig tøft! Hadde tom kjent bevegelse. Vi prøver igjen. Hadde en SA i desember. Var da kun 5 uker gravid, men vondt likevel. Nå er det nesten så jeg gruer meg til IKM. Vet ikke om jeg orker igjen :-( Tenk om det går galt igjen?!

 

Jeg har barn fra før og bør nok være fornøyd med det, men så tenker jeg på min forlovede som ikke har barn fra før og som ønsker seg det så inderlig!!

 

Har jeg rett til å være så sliten at jeg ikke orker? Vi er jo to om dette.

 

Bare et hjertesukk.

 

Andre som har tenkt/tenker som meg??

[Anonym bruker]

Hei Baby-bea! Jeg er i nøyaktig samme situasjon som deg. Har to barn fra et tidligere forhold, og mistet to ganger med min nåværende. For tidlig vannavgang med fødsel i uke 25 i 04/07 deretter MA i uke 12 10/07. Vi har prøvd igjen hele tiden, men jeg kjenner at redselen for at det skal gå galt igjen sitter godt. Kanskje derfor vi ikke har blitt gravide igjen?

Skjønner deg derfor veldig godt, men kan desverre ikke gi deg noe svar. Tror bare du må kjenne etter innerst inne, og følge hjertet. Det er slitsomt og vondt å være prøver. Vi har hatt en slags pause fra prøvingen nå de siste to pp, og det har vært godt. Funnet litt tilbake til det gode samlivet uten all pliktsexen. Min biologiske klokke har dessuten begynt å tikke faretruende fort. Har rundet 40. De to andre barna mine er store (13 og 19 hvert øyeblikk), men så er det dette med sambo da. Han ønsker seg jo så veldig et barn. Alt vi har nå er en grav og gå til. I kjelleren står alt utstyret klart. Skal jeg lagre det en stund til, eller kanskje selge unna. Sambo vil ikke det. Han ønsker dette barnet så inderlig og er sikker på at alle gode ting er 3.

 

Nå prøver vi altså å slappe litt av med prøvingen, og tar tingene litt som de kommer. Skulle vi greie å bli gravide igjen, vet jeg at redselen vil komme. Samme hvor mye oppfølging vi vil få tidlig fra sykehuset, er jo risikoen for å miste der likevel. Det er jo så lite de kan gjøre.

 

Dette ble egentlig bare langt og ikke særlig godt tror jeg. Følte bare for å svare deg. Det er liten trøst i at vi er flere i samme situasjon, men sånn er det nå bare. Noen ganger kan det hjelpe bare å lufte tanker og frustrasjoner litt, for så å hente frem ny giv og energi.

 

Håper du greier å slappe litt mer av, og ønsker dere alt godt.

 

klem