gruer meg til torsdag...da skal det avgjøres..er nervøs!!!!

[har spire i magen min]

har termin 5 februar. Men pga veldig fødselsangst så har jeg bedt om keisersnitt i hele svangerkskapet...uten skikkelig svar... skal til jordmor sammen med lege på sykehuset på torsdag for å høre om jeg får det el ikke.

Dette er mitt andre svangerskap. Forrige svangerskap endte i hastesnitt i uke 37+5 pga alvorlig svangerskapsforgiftning. Han som avgjorde ks sist gang, sa til meg at dem var ikke urimelige hvis jeg hadde såå angst for normal fødsel men de ville allikevel at jeg helst skulle føde normalt...men han sa også at det er en positiv faktor for meg at jeg har tatt ks en gang før..fordi da er det lettere å få det igjen.

 

Flere som har fått lettere ja til ks når de har hatt det en gang før???

[har spire i magen min]

jeg er nå 36 uker på vei (glemte å skrive det)

[Gjest leelu25 nr.2 er ei jente :)]

Skjønner at du gruer deg.

Jeg skal på siste samtale om noen uker på sykehuset her. Har kun hatt en samtale med jordmor der oppe som sa at det ikke var noe problem for meg å få det innvilget med tanke på forrige fødsel jeg har bak meg, men til sist er det jo fødselslegen som "avgjør"

sist fødsel lå jeg i tre døgn før de endelig tok hastekeisersnitt og endte opp med en livløs gutt som lå på intensiv i 8 døgn vekk fra meg.

Så vaginal fødsel denne gang er utelukket for mitt vedkommende. Har vært veldig ustabil selv med tanke på hva jeg vil, men nå som det nærmer seg kjenner jeg at planlagt keisersnitt er det tryggeste for meg og babyen min )

 

De kan nok ikke nekte det planlagt keisersnitt dersom du står på ditt.

 

Hvilket sykehus hører du til? Jeg hører til sykehuset telemark i skien

[har spire i magen min]

takk for svar:)

jeg hører til ringerike sykehus i hønefoss.

 

Legen var ikke urimelig sa han..men jordmora er litt mer sånn at...: hun skal prøve å omvende meg til å føde normalt...og da kjenner jeg at jeg får panikk. har vært på ekstra timer hos jordmor og snakket om fødselsangst gjennom hele svangerskapet, så problemet mitt er overhodet ikke ukjent for dem. Har sitti å grini hver gang for jeg greier ikke snakke om det..da kommer tårene...

Så jeg håper de lar meg få det. Men jeg har jo et sår i livmora fra før pga jeg har tatt ks fra før...og da sa legen at det er en viktig faktor som er positivt avgjørende for ks... men jeg er livredd...før jeg vet noe som helst

[mooch]

Hvis du gjør det klart for legen at du kjenner til all risiko ved KS og at du har vurdert dette nøye gjennom hele svangerskapet, så går det nok bra.

Nå aner jeg ikke hvordan de er på Hønefoss, men min samtale på Riksen var helt uproblematisk. Jeg grudde meg også som en hund og kom inn rustet til tennene med argumenter. De trengtes ikke, legen var helt super. Så nå sitter jeg her og teller de få dagene som er igjen til snuppa kommer :-)

 

Jeg krysser fingrene for at du får samme opplevelse!

 

Lykke til!

[wilma07]

hei.. jeg har gått til samtaler hele svangerskapet for jeg er så redd for fødselen å mye rundt dette... jeg er nå 34 uker på vei å er satt opp til ny samtale i uke 36, noe jeg syntes er veldig lenge til, men jordmora jeg går til hadde ikke ledig tid før da..

jeg kjenner at jeg har veldig dårlig tid til at de på sykehuset skal "hjelpe" hodet mitt.. neste gang jeg kommer er det bare 4 uker til terminen å de barna jeg har fra før har kommet i uke 36 å til terminen.

å slik jeg har det nå ser jeg ikke for meg en fødsel å spesielt ikke i sete som babyen min i magen er.

 

til neste møte på sykehuset skal jordmors jeg går til ha snakket med overlegen for å høre ann min situasjon... er forberedt på å få et blankt nei, å gruer meg som bare det til dette...

 

heldig dere som har hatt lett samtale med legene på sykehuset:)

masse lykke til med planlagte snitt:)

[Anonym bruker]

Ikke legg noe i mellom i morgen. Ikke vær tøff, fortell nøyaktig hvor dr*t redd du er og legg gjerne til litt for sikkerhets skyld. Gråt og få pustevansker om det er det som må til.

 

Lykke, lykke til i morgen.

(og hvis det ikke går er det ikke lange kjøreturen til Oslo. Så da ville jeg ringt rundt til sykehusene der og hørt om det var mulig å overføres)