Synes det er morsomt at mange synes det er så travelt med EN babis....

[MaybeAgain]

...... når det er som en drøm ift å ha to barn.

 

Husker selv da jeg fikk min første babis - klarte ikke komme meg i dusjen på morgenen, løp hele tiden for å amme, bytte bleier, tørke gulp ++++ følte jeg aldri satt i ro. Men når jeg tenker tilbaks hadde jeg maaaasse tid. Tror jeg til og med rakk å se Dr Phil på TV hver formiddag om jeg var hjemme, og faktisk å sove litt på dagen da baisen sov.

 

12 mnd etter førstefødte kom til verden, kom vår andre datter. Da ble det travelt da.På godt norsk opplever jeg det å ha EN babis passe på som "et piss i havet" ift TO babiser ) Og det sier jeg selov om vårt første barn var en kolikkbabis som skrek hvilesløst i timer og timer i strekk.....

 

Underlig hvordan kroppen og sinnet er satt sammen slik at man håndterer situasjonen man blir satt i, og hvordan man modnes i rollen man har - uavhengig om det er med EN eller TO. Noen ganger skulle man ønske at man kunne forklare førstegangsforeldre med kun ett barn at de må koooose seg og nyte all tiden de har, for når de en gang får flere blir det )

[MaybeAgain]

Oi, deler av teksten falt ut;

 

Noen ganger skulle man ønske at man kunne forklare førstegangsforeldre med kun ett barn at de må koooose seg og nyte all tiden de har, for når de en gang får flere blir det helt andre boller )

[Frøken Freken]

Klart det må være mye mer travelt med to. Syns rett som det er at sånne "erfarne" foreldre prøver å fortelle meg hvordan jeg skal tenke og føle og gjøre når jeg har barn. Tror de fleste har lyst til å kose seg med babisen, men omstillingen er stor og det er mange nye tanker som skal tenkes. Tror jeg kommer til å være forberedt på en helt annen måte neste gang, og da blir nok barsel- og småbarnstiden anderledes også.

[Crazywoman]

Ikke sant? Enig med dere begge, faktisk. Da jeg bare hadde en var det omstilling fra å bare ha meg selv å tenke på. Nå med to følte jeg at verden spant rundt meg helt til småtten ble 6 mnd og eldste sluttet med bleier.... Nå er det meste bare kos.....!!! Måtte bare ta et oppgjør med meg selv og godta ikke helt perfekt hus og ikke helt perfekt mamma (selv om man prlver...litt for få timer i døgnet...))

[Gjest]

MummAgain, det blir akkurat 12mnd mellom de to her og. Jeg er vel den eneste jeg vet o msom ikke synes at det har vært slitsomt å få barn. Jeg nyter hvert sekund, koser oss masse og gleder oss samtidig til han skal få en lillesøster/bror.

Hvordan var egentlig overgangen fra 1 til 2 så tette? Ble storemann sjalu, eller skjønte han/hun ikke helt hva som skjedde?

[Tonen]

Ja det er rart! Som førstegangsmor opplever jeg hvor uvant det er å ikke få spise frokost i fred, eller dusje så lenge jeg vil.. En selvfølge før, uten at jeg kom på å verdsette det noe særlig.

Med nestemann vil jeg nok lære meg å være mer effektiv, og bruke mindre tid på unøvendig vas og bekymringer. Og klare å leve med mindre tid til meg selv håper jeg!

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Jeg syns det er travelt og slitsomt.Men ville ikke vært foruten.

Husk at alle situasjoner er forskjellige.

Og her er en som 10.

[WPW]

Førstegangs her, og er veldig glad for at jeg ikke gikk rett fra 0 barn til 2 for å si det sånn;) Jeg koser meg veldig.. tror jeg... For jeg må si jeg noen ganger tenker "koser jeg meg nok??" Alle sier til meg at jeg må koose meg og nyte denne tiden, og jeg må si jeg nesten blir stressa av det. Klart dette er kos, men hva mener egentlig folk?? Skal jeg sitte og pludre over gutten min hele dagen?? Jeg får nemlig nesten dårlig samvittighet hvis jeg ser på "god morgen norge" mens jeg ammer.

(Burde jeg kose meg og bare sitte og stryke på gutten min hver gang jeg ammer??)

 

Hvis jeg legger han under babygymmen for å koke meg kaffe lurer jeg på om han blir overstimulert (Burde jeg egentlig legge han på magen for at han skal få trening nå??)

 

Hvis han ligger og smiler til lekeedderkoppen som henger over vogna mens jeg er inne på dinbaby.com (burde jeg egentlig løpe bort og synge lille petter edderkopp??)

 

Hehe, dette ble kanskje litt utenom tema, men det er sånne ting jeg tenker når folk sier at jeg burde kose meg masse og nyte denne tiden med bare en liten bebis...

 

 

[Gjest]

En er som ingen, to er som ti.. :-D

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Ikke enig der:D

[Gjest]

Men hvis du hadde fått en til, så ville du nok tenkt dette..... en kan være ekstremt slitsomt - men så får man plutselig en krevende unge til..phu..

[NuttaMi*med 3 små:)]

Fått 3 barn på 4 år jeg...og må si jeg synes det var mest "slitsomt" med førstemann, da forandret livet seg så mye. Hadde liksom ikke tid til noe mer, følte alt var baby baby baby. Rakk ikke å rydde, eller dusje, hehe. Når nr 2 kom var første 18mnd, alt var mye enklere nå, hadde begynt å lære meg å slappe av og var MYE tryggere i mammarollen. Koste meg masse med to små hjemme og fikk gjort så mye mer enn med førstemann.

Nå har siste mann kommet, han er 2mnd nå og jeg koser meg glugg ihjel. Rekker både å rydde å vaske å lage mat, gå tur og dusje, og å sitte litt her på dib.

Så synes egentlig alt bare blir enklere å enklere jeg. Men det er klart, de blir jo større da, så er nok flere utfordringer som venter. Men man vokser jo med barna på en måte. blir nok uansett andre boller når jeg skal tilbake på jobb om ca 1 år;)

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Som skrevet over. Er mange ganger en mer enn mange

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

var til mamman til lillegutt

[Madamina]

Tja, ingen grunn til å skremme folk med at alt blir så mye verre når en får to (eller flere). Synes mange syter sånn og synes de som har god grunn er nettopp de som må omstilles helt i starten til å bli foreldre.Synes selv omstillingen til 1 barn var verre enn til 2. Man må jo venne seg til å legge egne behov til side, og det er vi jo vant til som flerbarnsmødre.

 

Man må ta perioden som det er. Å klage og stresse seg opp gjør det ikke bedre. Lukk øynene og hopp uti det. Deilig med ulike faser i livet også.

 

Jeg klager ikke..... (bare litt av og til, men det skyldes mer egne ambisjoner)

[Frøken Freken]

Må også få skyte inn at ungene tross alt er forskjellige. Hvis min neste blir slik som snuppelure - sove hele natten og mellom alle måltider på dagen - blid og fornøyd - frisk og rask - så skal jeg nok klare det! I tillegg kan man jo ha andre faktorer som er med og skaper bekymringer, feks vedr økonomi eller parforhold. Jeg har hatt superlett svangerskap, enkel fødsel og har fått en nybegynnerbebbis. Skal være veldig forsiktig med å uttale meg på generelt grunnlag med andre ord!!!

[Gjest]

Lilo - skjønner du har et krevende barn, jeg gir meg.. :-) Har ikke erfaring med egne barn på den måten - min gutt er 10 mnd, men har to stebarn - hvor en er som ingen og to er som ti, var og er veldig gjeldende....Å ha en av gangen er peace of cake, begge to er det fullt kjør fra morgen kveld med krangling, masing, ting må skje hele tiden, hauser hverandre opp..hehe... Men klart, de har jo glede av hverandre også... men de er nok kanskje mer krevende enn mange barn.

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Hehe når de er så store da er det noe annet da:D Gruer meg til 2 tenåringer i huset lissom:D

[Gjest]

De har vært sånn fra dag en.... storesøster var en krevende baby og lite barn, så fikk hun en lillesøster når hun var 2,5 år og ble 4 ganger mer krevende.... Hun har vært ekstrem frem til for ca ett år siden. Nå er hun 8 er forholdsvis enkel å ha med å gjøre....Lillesøster har vært enkel frem til ca ett år siden, nå er det hun som trasser og holder på... Sammen er de som dynamitt, hver seg - små engler..hehe!!!

[2 fine små]

Enig med begge på toppen jeg også faktisk.

 

Det er slitsomt og morsomt og koselig på helt forskjellige måter, det som er hovedforskjellen hos oss er at JEG er mye festligere å leve med enn jeg var sist, både for meg selv og for andre, hehe....

 

Med nr 1 var det nesten et sjokk å få barn, en voldsom omstilling og mye som bare satt i hodet, rett og slett, forferdelig mye teite (ser jeg når da) bekymringer og jeg kom meg heller ikke i dusjen, det vaaaaaaar såååååååååå streeeeeess med alt. Men i ettertid ser jeg jo at jeg ikke hadde det supertravelt i det helt tatt, egentlig, rent tidsmessig. Jeg sov også bort mange dager, og var oftei pysj, ensom og utslitt da papsen kom hjem fra jobb, nei - det var en rar tid, i hvert fall de første 6-7 mnd, så gikk det bedre. Husker jeg ikke fikk til å organisere meg så jeg kunne trille til helsestasjonen en gang, som var en 10 min trilletur, men sambo måtte hente meg. Og jeg ville helst ha han med, orket ikke tanken på å gjøre alt der inne selv, hehe....morsomt å tenke på nå. Mulig jeg hadde en bitteliten blues den gangen, men tror ikke helt det heller, overgangen var bare for stor rett og slett.

 

Denne gangen her, og storesøster er 5 år, er det ikke mye stress som sitter i hodet nei, er nesten ikke bekymret i det hele tatt, bare en sjelden gang, og bare GJØR ting, om dere forstår, sitter ikke å vente på at noe skal sprekke eller noe. Som hvis vi skal på cafe, ja da får hun pupp rett etter at vi har bestilt og så skifter vi en bleie etter det, og ja, da får vi jo ro i 1,5 time minst, mens hun koser seg med oss, men er blid og glad. Med første baby satt vi og ventet på at de skulle skjære seg, med hastespising og stress og ikke noe kos i det hele tatt, huff....

 

Må le når jeg tenker på det. Er også praktisk og pragmatisk på ting, hadde ambisjoner om å fullamme til 6 mnd, men behovet for mat har meldt seg ved 5 mnd, javel, så da begynner vi med mat. Hvor lenge har jeg grublet på det? Maks to minutter! Helt herlig.

 

Men........det er jo mye mer logistikk med to barn, det er mer praktisk å gjøre, storesøster skal jo f.eks i barnehagen, matpakker, to skal legges, de spiser jo forskjellig, har forskjellig døgnrytme og gjør forskjellige ting rett og slett. Så vi er nok mer travle rent praktisk nå, men jeg har mye mye mer tid for meg selv denne gangen, rett og slett fordi jeg TAR meg tid. Som å trene på kvelder, det gjorde jeg ikke forrige gang, nå trener jeg 3 kvelder i uken, uten å tenke på det en gang.

 

Vel, mulig jeg har lette barn her, det skal jeg ta med i beregningen, og så har jeg en mann som ikke vet om noe annet enn at vi begge står på med hus og hjem så han er også velfungerende.

 

Så det er oss, og jeg anbefaler dere som ikke får tid til noe, å kose dere etter beste evne samtidig som alle ahaopplevelsene heller ikke noe man bare kan skru av. Husker det var superirriterende da alle skulle fortelle meg hvor stress det var med to. Samme hva vi snakket om, så var det "Bare vent...." Så skal ikke si det.

 

Og så er det jo noe annet med dere som har to BABYER da, jeg har en som skriver julekort og en som babler, det er noe helt annet.

 

Men at mange av bekymringene bare er usikkerhet og ikke helt reelle problemstillinger dere trenger bruke allverdens tid på, det kan jeg skrive under på. Jeg har for eksempel aldri telt noe, vært supernøye med temperatur på MM, MME, mat osv. Jeg er ikke opptatt av at babyen skal sove x antall timer etc, følger ikke med på det en gang. Det eneste jeg ser funker er at hun blir lagt ca 1200/1300 for noen timer og så rundt 1830/1930 for natten. Da er hun mest harmonisk. Ellers er det ikke mye skjemavelde her i huset.

 

Ha en fin dag i solen!

[jippii]

Vi gikk fra 0 babyer til 3 babyer på 15 måneder vi! Den første hadde kolikk de 3 første månedene og de to neste hadde kolikk de 4 første månedene, den ène av dem sliter enda veldig om natta med kolikksmerter.

 

Forstår at det er travelt med èn, også med to, men tenk på de som får trillinger! De har bestandig en hånd for lite! Beundrer dem jeg!

[trebarnsmamma84]

EG har 3 unger på 3 år....og det var mest travelt med nr 1....elstemann født i feb 05,neste i apr 07 og sistemann i juni 08------og eg synst at eg kan sei det er travelt med 3 så små....men det var faktisk mest travelt med nr 1....visste ikkje kva me gjekk til, kolikkunge, ingen rutiner o.l...no har me lært knep, rutiner frå dag 1 o.l....

 

 

[Puppesnuppa]

Jeg må nesten få si meg enig med turid84. Nå har jeg bare 2 da, med 2 års mellomrom.. men jeg synes faktisk overgangen fra 0-1 var mye større enn fra 1-2.

Det har jo også selvsagt litt å si hvordan begge ungene er.

Jeg sleit noe innmari med ammingen første gang, denne gangen gikk det som en lek - mest pga erfaringen jeg gjorde meg første gangen.

Alt går på skinner nå, og rutiner ble innarbeidet med en gang på minstemann.

Men jeg tror kanskje det holder med 2 hehe

[MaybeAgain]

HI her.

 

Morsomt med så mange synspunkt. Jeg forundrer meg litt hver dag over akkurat dette emnet. Kan ikke fatte og begripe hvorfor jeg hadde det så travelt med nr 1... Bare EN som skriker - til tross kolikk og skriking i 5-6 t sammenhengende - EN som skal ha mat, EN som skal ha bleie, EN som ikke vil sove om natten.... Når jeg fikk nr 2 etter ganske nøyaktik 12 mnd som førstegangsmamma, var det første jeg gjorde å investere i en lekegrind til - den reddet oss! En boks til hver av dem - slik at det faktisk går an å gå på do uten at hun på 17 mnd stikker, trakker på eller kniper hun på 5 mnd, eller uten at lillegull ruller av matta og ut på flisgulvet og uten at storejenta kryper opp på spisestuebordet for å hente en mandarin.....

 

Men faktisk, etter å ha hatt bto søte små i 5 mnd nå går det faktisk på automatikk... det er nesten som å ha øyner i nakken og ekstra følehår for å vite hva som skjer både bak og foran seg til enhver tid. Husket jeg å lukke trappeginda, tok jeg bikkjene ut av rommet så de ikke spiser barna, lukket jeg peisen så de ikke tar fyr, skøv jeg vannkokeren helt inn på kjøkkenbenken så den ikke velter i hodet på noen med lange fingre... den beste skolen for koordinering, effektivitet, organisering og ledelse er jammen med å få to små tett sammen! )

 

Saken er jo det at dette med å KOOOOS seg med et barn (som noen nevner over her) er en ren umulighet å forklare noen før de opplever å få flere barn. For først da skjønner man hvor god tid man hadde med bare ett barn (gitt normale omstendigheter, selvsagt). Ergo blir det en umulig oppgave å dele denne informasjonen med noen.... Det er vel det som er livet - å lære av opplevelser.....

 

Uansett, som den ihugga karrierekvinnen jeg var (er???) synes jeg det er fantastisk å nyte travle dager hjemme med mine to små )

[Makko med to små gutter]

hmmm kan ikke si at jeg synes det er SÅ travelt (selvom dagene flyt ;-)

 

Rekker jo både å dusje, spise det jeg vil av mat, vaske klær og hus (om jeg gidder), trene, sitte alt for mye her, gå på et og annet møte på jobb og ikke MINST kose meg masse! Eneste som er litt kinkig er å lufte bikkja om jeg ikke gidder å gå lang tur. Det lager bare tull i sovinga til mini, men kanskje dette blir bedre nå med sportsvogn der han kan sitte å se litt.