Betraktninger om legging med og uten gråt - et langtidsstudie?

[Madamina]

Driver og prøver å gjøre meg opp en mening for hvordan jeg skal hjelpe mini på 3 mnd til å sovne sånn ca kl 19 om kvelden. Har håp om denne rutinen og det ser ganske bra ut:

 

07:00 Våkne og mat

09:30 sove en liten time

11:00 Mat

12:00 sove 2-3 timer

15:00 mat

17:00 liten lur

18:00 mat, kveldstell og påtår

 

Prøvde en kveld der han var veldig trøtt å få han til å skrike seg ned. Ingen god følelse for meg, sikkert ikke bra for han og jeg fikk masse pepper her inne.

 

Prøvde idag den kjærlige metoden med å kose masse før jeg la han og deretter sysle med mitt mens han prøver å sove. Han sovnet nesten, men begynte etterhvert å skrike.

 

Begynte da å ta han opp, gi pupp, la han sove i froskestilling på meg i ammestol i ca. 10-20minutter før jeg forsiktig la han igjen. Med en gang han havner i sengen skriker han igjen. Tar han opp og ny runde.

Smokk blir han også sint av da den faller ut. Sulten er han ikke.

 

Til slutt etter 3 timer med kos ga jeg opp. Han hadde ikke skreket mer enn 10 sekunder max for hver protest. Da lot jeg han skrike i 3 minutter og så sovnet han.

 

Konklusjon idag:

 

Det er som om han også blir frustrert og sint fordi jeg forstyrrer han midt i sovningen. "Nå fikk jeg det nesten til og søren der datt smokken ut". "Der vekket du meg igjen mamma". Så sint og lei seg.

Jeg gir altså masse kos og viser at jeg er til stede. Etter en stund blir han overtrøtt og jeg føler meg i veien.

 

Han har skikkelig temperament. Det høres ut som om han skal dø av smerte dersom han må sitte 1 minutt i bilstol uten at bilen går. Med en gang motoren skrus på er alt ok.

 

Så jeg fortsetter med mine rutiner (han sovner lett på dagen) så han begynner å gjenkjenne et mønster. Lar han også vite at jeg er rett i nærheten av sengen og gir masse kos. Men jeg skal også trå litt til side og gi han sjansen til å prøve selv å få til å sovne.

 

Det er IKKE tidlig å begynne søvntrening ved 3 mnd. Det er da de begynner å falle inn i voksne søvnmønstre. De som lar barnet sitte våkent i stua til de legger seg selv kl 23 legger ikke godt grunnlag for barnets søvnvaner. Jo lenger man venter jo verre blir det, - tror jeg.

 

Men jeg skal ikke la han være redd og skrike mange minutter i sengen.

Likevel tror jeg for mye kos og dulling på kvelden kan være forstyrrende og overstimulerende for en sliten liten som trenger 18 timer søvn i døgnet (og mye av den dype sorten).

 

Andre observasjoner fra andre?

 

Skal også gi litt ekstra melk på flaske ved påtåren. Han sover 6-9 timer i strekk nå, så får pumpe litt av melkesprengen på natta/morgenen.

 

[håge]

Jeg har kommet frem til noe av de samme som deg. Jeg le abefalt fra HS å ha leggerutiner på plass før hun var 3 mnd, for da gjorde vi det enklere for oss selv, var lettere å innføre før hun passerte 3 mnd. Med førstemann gjorde vi det, ble mye prøving og feiling, emn til slutt fikk vi gode rutiner og han var en engl å legge. Denne gangen har jeg holdt meg til en ting. Begynte da hun var 4 uker å legge henne før oss i 22 tiden. Hun la seg veldig geit da vi la oss samtidig. Tolererte sengen sin og sovna fort av seg selv. Da jeg la henne før oss ble det mye gråt, emn jeg holdt på mitt. Satt ved sengen hele tiden og putta i smokken da den datt ut. Det var til tider veldig høyt, og holdt på nesten i strekk i 45 meinutter (var veldig i tvil om jeg skulle fortsette dette da.) Jeg ser nå etter 3 uker at det går mye bedre. Hun har nå skjønt at vi er der, og at vi kommer når hun griner, men skal liksom bare si ifra at "jeg vil ikke ligge her alene". Nå har hun til å med begynt å pludre innimellom før hun sovner. Jeg har vært veldig i tvil om det var riktig av meg å la en så liten baby ligge å gråte (ikke alene, da), men for å få rutiner på plass før hun er 3 mnd så føler jeg det allikevel er riktig. Det er sikkert mange som synes jeg er umenneskelig men jeg er ikke for samsoving og barna på rommet til de har passert året og soving på fange og alt det der, for da blir det bare grining senere og enda staere barn.

[Mmiljemors¤prinsesse¤+baby]

Hei!

Her og har det hjulpet med litt skriking..

Er som regel i rommet ved siden av og bretter tøy, så går inn og trøster og koser litt og ut igjen.

Hun er som regel litt sutrete og vrir seg like før hun sovner..

 

Nå leser vi eventyr, og hun sovner av det etter 5-10 min! Det har blitt kjempe deilig!

 

[Kjerstipusen og Ane-mor]

Nå driver jeg og finner ut av soverutiner på dagtid, så på det området har jeg ikke så mye å komme med. Men vi jobber nå med å få henne til å sovne tidligere og tidligere på kveldstid. Tror ikke det er noe lurt å gå fra at de skal legge seg kl 23 sammen med oss den ene kvelden til at de skal legge seg kl 19 alene neste kveld. Så her har vi tatt en litt gradvis overgang. I går la hun seg 2030, men målet er 19-1930 tror jeg. Godt for henne og godt å få litt voksentid

 

Jeg er delvis enig med deg i at man gjør seg selv en bjørnetjeneste om man fortsetter å ha dem oppe til kl 23 om kvelden. Men for oss har det ikke vært mulig å begynne med leggerutiner før hun ble ca 2 mnd. Hun har bare blitt helt krakilsk! Men etter behandling for KISS er hun blitt en ny unge, og er nå en drøm og legge. Vi begynte kveldsleggingen med at en av oss lå i senga ved siden av vugga til hun hadde sovnet. Nå holder det stort sett å være der i 10 minutter til hun begynner å glippe med øynene og så går vi. Er oppe og stapper inn smokken om hun hyler. Målet er jo å kunne legge henne og gå med en gang, men føler at vi får ta det litt gradvis.

 

Jeg har også erfart (tror jeg) at jeg forstyrrer henne med å drive og dille med smokken. Går bare og putter den inn dersom jeg hører at hun blir irritert for at hun mister den.

 

Tror imidlertid det aller aller viktigste når det gjelder kveldslegging er at man ikke gir seg uansett. Har man først begynt legging en kveld så må man holde på til de sovner. Gir man seg etter 1,5 time så har man jo bare oppnådd å lære barnet at h*n får vilja si bare h*n skriker lenge nok. Nei, da får man heller være der, trøste, og legge igjen og igjen. Og heller bytte på foreldrene imellom Jeg har hvertfall opplevd at om man bare holder ut så blir bedre dag for dag!

[A og G]

http://etutor.dk/

 

Annbefaler deg å lese litt her. Har hjulpet kjempebra her hos oss!

 

Har spesielt lagt merke til at det ikke er lurt å gi pupp rett før de skal sove (gjerne skifte bleie i mellom), sånn at de ikke sovner med puppen, for de kan lett bli vant til at de trenger pupp for å sove (veldig upraktisk når man skal ha barnevakt!)

[Berta_78]

Leste alt pepperet du fikk her om dagen og angret etterpå på at jeg ikke hadde skrevet noe støttende ;-) Det er lov å prøve seg frem, ingen tar skade av det! Jeg har ikke særlig tro på det å la barn gråte seg i søvn alene, men gud hjelpe, én gang er ikke nok til å sette varige spor.

 

Gullet mitt på 4,5 måned har begynt å være "avhengig" av å sutre litt før han sovner. Jeg sitter hos ham mens han smågråter og holder på ham og småhysjer, men skulle jeg tatt ham opp i ett sett ville han aldri ha falt til ro! Frem til han var tre måneder sovnet han ikke hvis ikke vi holdt ham, og våknet når vi la ham ned. Det var en utrolig langdryg runddans. Nå ammer vi, så bader, så får han litt grøt og masse kos, så boms i seng kl 8. Da sutrer han i fire minutter før han faller i søt søvn. Og sover til 6- halv 7 neste morgen. (Sistnevnte etter at vi la ham på eget rom) Jeg tror ikke min baby blir særlig traumatisert av dette :-)