4 dager gammel baby :)

[Gjest]

jeg har fått barseltårer hvertfall hehe..

 

hun vil jo selvfølgelig ikke ligge alene.. så vi har henne på fanget til en hver tid.. hun har en enorm apetitt å spiser gjerne halvtime til halvanne time om ganga hver 1 til 3 time.. så jeg blir litt sliten da så bf tar å skifter på henne så og si hver gang,,

 

han har jo bare vært med henne i et døgn. jeg var alene med henne i 3 på føden,, så jeg føler meg så utrolig lite som en mamma nå som han hjelper så masse til.. er redd hun ikke vil like meg..

 

han er veldig flink til å roe henne ned.. hun har noen sinnsyke lunger

 

flere som er litt redde at de ikke gjør alt en mamma skal? litt sånn panikkfølelse? jeg er så vant til å ha kontroll hele tiden, men denne skuta er det jo hun som styrer nå i starten. vi må jo nesten bare følge hennes behov,,

 

er nøye på hudkontakt og at vi prater masse med henne.. redd hun ikke vil trives.. virker ikke som hun merker det på meg da. for hun vræler like mye når bf steller henne hehe hun liker bare ikke ligge sånn på ryggen uten at det er trabgt rundt ho...

 

jeg må nok bare minne meg selv på at hun bare er 4 dager gammel..

 

 

[Daglilje]

Jeg vil bare gratulere deg masse med jenta jeg! Endelig kom henne! Har fulgt med deg noen måneder, så det var koselig å lese at du har blitt mamma nå. Gratulerer igjen!!! Hva heter tulla di?

 

Har ikke så mye å svare deg på dessverre, annet enn at du er bra nok i massevis for henne. Du er mammaen hennes, og hun liker deg helt garantert! Men tenk for en forandring hun er i nå stakkar, hele tilværelsen hennes er forandret, alt er kaldt og lyst.. ikke rart hun skriker. Gjør så best du kan, så får du ikke gjort det stort bedre Det blir lettere og lettere, det lover jeg deg. Jeg stod i dusjen og gråt flere ganger om dagen selv i starten, hadde vondt i brystene og var redd for alt som hadde skjedd. Men det ble gradvis bedre, og nå er det helt fantastisk Liker hun ikke å ligge på magen oppå bringa di? Det ville min alltid gjøre. Han elsket å lytte på hjertet mitt, og kunne sove i timesvis. Når dere blir bedre kjent finner du ut hva hun liker og ikke liker, det tar bare litt tid Lykke til, du er kjempedyktig!!

[Makko med to små gutter]

Gratulere med velskapt frisk baby!

 

Du kan ta det helt med ro, jenta di får helt sikkert det hun trenger! Det er ikke uvanlig å føle seg litt bortkommen, hjelpeløs etc i starten. I tillegg blir du SLITEN av å amme så mye.

 

Jeg fikk ikke disse tankene/følesene før mini var 1.5-2uker. Pappa'n kom hjem fra laaaang dag på jobb og fant både meg og ungen gråtene i en stol (ungen i armene mine). Jeg var rett og slett utslitt. Et måltid morsmelkserstatning, der jeg sov gjorde godt og jeg fikk litt mer krefter. Etter det ble vi begge litt mer obs på at jeg måtte sove noen lengere strekk innimellom, selvom det ikke alltid gikk etter planen...

 

Av en eller annen grunn var jeg konstant redd for at jeg skulle skade han ved å dulte hodet hans borti noe (er jo normalt ikke særlig klønete, så veit ikke hvorfor). Den store morslykken kom ikke før mini var kanskje 2mnd! Men hvilken herlig følelse! Nå koser vi oss hele tiden :-)

 

Ang vræling ved stell, vi slet med det, og det var ganske enkelt det at badet ikke var varmt nok. 2-3grader opp på varmekablene var alt som skulle til...

[Gjest]

hun heter Ida Torine Torine etter mor til barnefaren

 

tusen tusen takk

 

er faktisk oppå der hun pleier å sovne hehe.. hun vil ikke ligge på ryggen eller noe sånt... så der slokner hun med en gang.. sovner hun ikke om natta så legger jeg henne opp der visst ikke så ligger hun helt inntil meg på siden med dyne bak seg så hun ligger litt trangt..

 

håper jeg får mer selvtillit etterhvert som jeg blir tryggere.. samboeren er veldig flink til å gi meg skryt for alt så det hjelper jo veldig masse å vi samarbeider veldig bra også det er veldig godt.

 

tusen takk for gode ord

[Gjest]

satt opp gradene i går du har helt rett. det hjalp veldig..

 

har ikke prøvd å bade henne enda da.. vasker henne bare med en klut morgen og kveld. hun har ekstremt mye hår på hodet da.. tipper det er et par cm langt hehe.. så vi må nok begynne med det snart.

 

 

[Daglilje]

Åå, så nydelig navn da! Torine, det har jeg aldri hørt før men det falt virkelig i smak med en gang jeg leste det!

 

Det å skru opp varmen på badet er et godt tips ja, det gjorde vi også og da ble det hele mye bedre. Men de liker seg som regel ikke på stellebordet uansett de første ukene.. trenger nok litt tid til å vende seg til følelsen. Prøv å få det til å bli en positiv stund, dull masse med henne og syng til henne. Så lærer hun fort at det er kos å ligge på stellebordet

Og gi henne til samboeren så han kan ha henne alene i bare 1 time mens du sover, så føler du deg fort mer oppegående. Alt virker mye tyngre når man ikke sover ordentlig

[Gjest]

han gjorde det idag morges jeg sov jo helt til halv ti

 

han er å steller henne nå å viner om hvor imponert han er over at hun liggerå tisser over det hele å nå bæsjer hun litt.. da ble han hvertfall imponert hihi.. blir jo ikke annet enn rørt da hehe..

 

[Frøken Freken]

Grattis!!! De første 6 ukene (barseltiden) er unntakstilstand - dere skal bli kjent med hverandre, du har masse hormoner i kroppen, alt skal læres - men INGEN kan ta en mors plass! Selv var jeg på grensa til deprimert de første tre ukene, følte ikke jeg fikk til en dritt, og hadde nok veldig høye forventninger til meg selv. Nå går det så det suser, har verdens deiligste lille jente - og jeg er verdensmester på henne - men kan fremdeles ikke så mye om andre sine barn:)

 

Det blir kjekkere etter hvert! Har lest at man ikke kan forvente søvnrytme hos barn før de er 8 uker gamle, selv om min nok har hatt det fra starten.

[msunicorn]

Grattis me babyen:)

Jenta mi er 5 uker og hun har forandret seg mye på den tiden! Husker jeg satt på stua om natta med jenta i fanget og gråt og lurte på hva som var galt! Jeg hadde jo prøvd ALT,men hun skreik allikevel!...Sove skulle hun iallefall ikke! Kjæresten min sover på et annet rom på hverdagene,vil ikke vekke han når han skal tidlig opp på jobb. Men det har vært noen netter der jeg gråtende har overlatt babyen til han fordi jeg ikke har klart å roe henne. Det er en fæl følelse når man ikke vet sin arme råd.Og jeg merker at jeg gråter lett for tida! Mye mer enn da jeg gikk gravid! Uansett-ting blir bedre! Jeg merker iallefall fremgang! Hun smiler med hele ansiktet og har begynt å sove om natta! Det er herlig å være mamma:)

 

Lykke til videre med den lille!

 

Forresten,jenta mi ble født med 4 cm hår!!

Mitt lille lykketroll;)

[LilleBjella]

Bare trekk pusten dyyyyypt:) De første ukene er vanskelige. Kjempevanskelige. I hvert fall for meg. Amming konstant og en tilværelse i kaos. Vårt problem var at småen ikke ville sove andre steder enn oppå meg, og da fikk ikke jeg sove. Ikke sov han mye heller, og i hvert fall ikke på natten. Misunte venninnene mine sine barn som bare sov mellom måltidene. Ble utrolig sliten, og falt helt sammen den natten mannen egentlig skulle tilbake på jobb. Så han ble et par dager ekstra hjemme! Syns det tok litt tid før det ble bedre egentlig, og var redd jeg skulle bli deprimert. Men det blir gøyere og gøyere for hver dag. Nå er småen åtte uker, og i natt (på dagen faktisk) la vi oss halv elleve på kvelden, og sov til morgen, bare avbrutt av et par måltider....helt utrolig nydelig å ikke sitte opp til tre og fire på natten. Jeg er også en skikkelig kontrollfreak og perfeksjonist av natur, og eeeelsker min frihet. Så selv om man tror man er forberedt på å få barn....så skal det vanskelig gjøres å vite hva man går til. Og ikke mange som "advarer" at det skal bli såpass tøft, på forhånd. Lykke til.

[Mrs. Charming]

hehe...jeg var også redd for at han ikke ville trives- jeg tenkte: det kan nok hende at det finnes bedre foreldre for han! det er viktig at du får så mye søvn som overhodet mulig-så la far gjøre bleieskift og raping om natta. babyen vil sikkert sove best mellom dere-da slipper dere også å bli utslitt av mye gråting og vandring mellom deres og babyens seng.

[Mamman til M&E]

Gratulerer så mye :-)

Min er 5 uker i morgen, kan nesten ikke tro det :-)

 

Dette er min andre men jeg kjenner så godt igjen det du beskriver fra sist gang, enda jeg var nesten 38 år da :-) Det blir enklere etterhvert og du kan være helt sikker på at gullet ditt vil elske deg over alt på denne jord :-)

Det er lettere andre gang, dete r helt sikkert. En føler seg tryggere i rollen da, selv om jeg hadde noen barseltårer denne gangen også.

 

Masse lykke til.

[Isabella12]

 

 

Ja alt er kaos de første ukene - prøv å tenke at det går over. Og alt du gjør er sikkert riktig for babyen, den kan bare ikke uttrykke det enda.

 

Har aldri hørt om noen som følte at de fikset de første 6-8 ukene med førstemann, men det går seg til.

 

Synes du babyen spiser mye er det ogsp heeeelt normalt - det er ikke for lite eller tynn melk.

 

Lykke til, bare stol på deg selv, snakk med folk du kjenner som har babyer og ikke ha ambisjoner om noe annet enn amming de første ukene. Kafeturer og uteliv kommer tilbake etterhvert!

 

 

[*LilleTroll + spira]

Jenta vår var og krakilsk på stellebordet i starten. Fikk en tittevegg av farmor som vi satte inn på stellematten. Det gjorde susen.. snuppa lå og titta der leeenge. Når jeg skulle dusje la jeg matta på gulvet med titteveggen rundt. Titta på den og sovna etter noen min søtt

 

Hadde den med oss "overalt" i starten, inni vogna og!

 

http://www.riktigeleker.no/default.asp?page=15&product=2589&p2589_v=1

 

Har lagt ved linken, kan bestilles på nett. Jenta vår leker enda med den!

 

Ellers kan jeg vel si, du er ikke alene! Men, ting blir bedre.. det er uvant og nytt for både deg og baby! Alle sa til meg at ting falt litt mere på plass etter 8 uker (med tanke på å være trygg, litt mere rutiner osv) og jammen meg stemte det ikke og!

 

Lykke til