Våkner om natten, holder på å bli gaal....

[-dolly-]

Sønnen min på 5,5 år våkner ofte om natten, stort sett fordi han må på do, og det er jo helt greit, men problemet begynner når han skal sovne igjen. Virker som han har bestemt seg for at han ikke får sove. Prøver ikke engang. Når jeg så skal legge meg igjen, griner han og sier han er redd, har vont her og der, er tørst, er sulten, må på do en gang til, osv.

 

Jeg er gravid, og sover generelt dårlig.

på natten er jeg rett å slett så trøtt at jeg sliter med å besinne meg, kjenner at jeg orker ikke mer av disse nettene...

 

Er dagmamma så får ikke sovet noe særlig på dagen heller,dagbarnet sover alt fra 20 min til 1,1 time, men har jo husarbeid å annet dill som må gjøres og, så kommer helt an på der. Sønnen min går i bhg , så når jeg henter han er det jo middag og så går liksom dagen .

 

Er så fælt for vil jo at han skal være trygg i sengen sin .

Samtidig har vi bare 1.20 seng, så er ikke plass til han der heller.

Og vil jo uansett at han skal ha gode vaner, ikke bli vant til å sove med oss.

Han har sovet på eget rom siden han var 1 år, og det har gått fintfrem til siste året.....

Vi har flyttet for noen mnd siden, inn til ny mann( har vært alene sønnen min og jeg siden han var baby) men de kjenner hverandre kjempegodt og trives kjempegodt sammen.

 

Ble ganske rotete dette her, men er desperat pga søvnmangel og trenger så sårt et råd, eller bare å høre om noen er i samme situasjon....

 

[sestina]

Jeg tror jeg er i litt samme situasjon som deg, vi er midt i en flyttesjau, dvs vi bor midlertidig hos svigers mens vi venter på å få flytte inn i vår nye leilighet og jeg er gravid. Sønnen min på 4år er blitt veldig klengete den siste perioden, kan ikke gjøre noe som helst uten meg og kommer ofte opp i sengen vår om natten.

Vi sover nå alle tre på samme rom, han har sin seng ved siden av vår og der er derfor kort vei opp i sengen vår. Han har sovet i flere år på eget rom før vi flyttet og sovnet selv på kvelden. Nå vil han at jeg skal være der til han sovner fordi han ikke vil være alene. Hvis jeg går så kommer han inn på stua etter et kvarter tyve minutter og sier han ikke vil være alene.

 

Tror nok sønnen din har en reaksjon på at du ikke bare er "hans" lenger. Jeg har hatt samtaler med gutten min om at jeg ikke er mindre glad i ham selv om vi får et barn til. Han har perioder hvor han sier at lillebror/søster skal få låne gamlelekene hans men i andre perioder vil han ikke gi bort noe. Prøv å snakk med ham om deres nye situasjon, kanskje du klarer å finne ut hvor og hva som er vanskelig for ham. Jeg merker at de dagene hvor jeg klarer å gi sønnen min masse tid i form av lek og spesielt lese bøker sammen på ettermiddagen så blir leggingen enklere fordi han på en måte er trygg på at jeg er hans.

 

Et lite spm, fikk sønnen din komme opp i sengen din på natten før dere flyttet? Kanskje han føler seg eksludert nå....

 

[Tredjepåplass]

Hei!

Vi har også i perioder hatt ungene løpende opp i vår seng om natten, og datteren vår på 4,5 klarer ofte ikke å sovne igjen på lang, lang tid hvis hun våkner. I noen perioder har det føltes helt greit, vi har hatt overskudd nok til å takle det. Men i perioder har det føltes helt forferdelig, som du beskriver. Da har vi kunnet snu det ganske raskt ved å bruke et belønningssystem med klistremerker og gaver etter først tre, så flere og flere klistremerker. Når de ikke våkner en natt, får de altså klistremerke på listen sin. De syns det er gøy, og liker å få noe! Men jeg kan tenke meg at det er flyttingen som har utløst det, sammen med det at du er gravid. Mine har reagert veldig når jeg har vært gravid, og blitt mye mer klengete. Sist gang vi hadde belønningslistene var da vi fikk vår yngste datter, fordi jeg ikke turde å ha de andre oppe i sengen vår når hun skulle ammes der. Det er nå snart 16 mnd siden hun ble født, og de våkner nesten aldri! Vi hadde vel systemet i et par uker, før det gradvis ble trappet ned (sjeldnere gaver, vi glemte det osv.)

Så lykke til, det fungerer veldig fint!