aaha Skrevet 5. januar 2009 #1 Skrevet 5. januar 2009 får veldi dårlig samvittighet bare av å skrive overskrifta, for jeg vet jo at han ikke sutrer på trass når han bare er seks måneder. Men kjenner at det virkelig har tatt på, og at det ødelegger mye av gleden det er å ha en herlig baby. Derfor har jeg lyst til å skrive litt om dette, å det ut, og kanskje få noen tilbakemeldinger på om dette er helt normal atferd, og dermed bare å akseptere? Gutten min fikk påvist kiss med låsning i nakke, bekken og rygg da han var 5 uker. Fra fødselen av skrek han alltid etter mat, og illskrek til han sovnet i armene våre av utmattelse ved totiden hver natt. Ting ble gradvis mye bedre etter flere ganger med manuellterapeut, og god oppfølging av fysioterapeut. skrikingen etter mat ga seg sakte, og i trefire måneders alder kom han inn i en fin døgnrytme hvor han sovner av seg selv 7 om kvelden. Nettene har alltid vært problematiske, med mange nattlige oppvåkninger, men hvor han som regel roer seg med smokk eller pupp. Nå er han seks måneder og har aldri sovet en hel natt, men normalen er 2-4 oppvåkninger om natten. Dette går greit selv om jeg drømmer om hele netter med søvn. I ca 5 mnd alder ble han friskmeldt av manuellterapeut og fysioterapeut, og får ikke lenger behandling. Det har hele tiden vært vanskelig for gutten min å ligge på magen pga kiss, og det har vært mye trening for å bli sterkere i nakke og armer, og det er her sutringa kommer inn i bildet. Han klarer aldri å ligge lenge av gangen på magen, begynner å sutre etter alt fra 10 sekunder til noen minutter, som bare eskalerer til gråt etterhvert hvis jeg ikke snur han. Problemet er at han blir jo sint når jeg snur han, for han vil jo egentlig klare å ligge på magen som alle andre babyer i denne alderen stakkar. Jeg har liksom håpet at dette ville gi seg jo sterkere han har blitt, men den sutringa bare fortsetter. Så dagen består av intervaller på sove, opplagt en liten stund og fornøyd, sutre sutre sutre, spise, fornøyd en stund, sutre sutre. Jeg kan høres litt slem og utakknemlig ut nå, jeg skjønner det, men jeg har jo veldi vondt av han og skulle så ønske jeg visste om det fortsatt var noe som plager han. syntes jeg gjør alt jeg kan for han, men likevel klager han store deler av dagen. Må legge til at utenom dette er han veldi sosial og blid, så har liksom en følelse av at han kunne hatt det så utrolig mye bedre hvis denne sutringa og årsaken til den forsvant. Han ligger mye på magen da, fordi han snur seg selv, men syntes han er dårlig til å løfte seg opp på armene og se rett frem eller opp, blir liksom mest ned på gulvet. hjertesukk... deilig å få det ut;-)
anette&tutta mari :) Skrevet 5. januar 2009 #2 Skrevet 5. januar 2009 det er ikke tenner på gang da??
H&M pluss tre små Skrevet 5. januar 2009 #3 Skrevet 5. januar 2009 Denne overskriften passer perfekt til vår lille gutt på fem mnd, så tusen takk for at du skrev dette!! Litt om oss. Gutten vår fikk påvist låsinger i rygg og nakke når han var fire uker. Gikk til kiropraktor som brukte seks behandlinger på å få han bra. Men gråtingen ga seg ikke, så vi ble henvist til oosteopat. Her fikk vi beskjed at han var tett i brystet etter en kraftig forkjølelse. Brukte vel fire behandlinger på å fikse dette og endelig merket vi stor bedring. De verste gråtetoktene ble borte. Men sutringen fortsatte. Han er strålende fornøyd når vi henter han om morgenen. Han er også fornøyd når vi er på stellebordet og de første minuttene på leketeppet. Men så begynner det. Med en gang jeg går bort så begynner han å sutre. Tar jeg han opp, så blir han fornøyd helt til han synes det også er kjedelig. Legger jeg han tilbake på leketeppet så blir han misfornøyd igjen med mindre jeg leker med han hele tiden. Så jeg får ikke gjort så mye i løpet av en dag. Er også usikker på om det er noe som plager han eller om det er vanlig. Har mange venninner som er i permisjon, men hører aldri de klager noe over dette. Kan være de har perioder, men jeg føler at dette er konstant. Det eneste jeg kan se er at søvnen har mye å si for de dagene han sover godt på dagen, så sutrer han mye mindre. Jeg prøver derimot å ha de samme rutinene hver dag, så det avhenger av han at han klarer å sove godt. Jeg gjør jo som sagt de samme hver dag. Hmmm, kan det være en evig fase dette her:) Håper noen har gode råd til oss:) Nå var ikke jeg så mye tl hjelp da, men det var godt å få det ut:) PS er du sikker på at han er helt god i nakke?? Du vil ikke få en annen til å se på gutten for å være helt sikker?
lille sprelle Skrevet 5. januar 2009 #4 Skrevet 5. januar 2009 ikke stress med mageleie. så lenge babyen ligger der jevnt og trutt vil det jo bli spennende etterhvert. Det løsnet plutselig for oss ved ca 8,5 mnd. ved 9 mnd er det krabbing, reiser seg og går med støtte. om du vil kan du øve litt på å rulle fra mage til rygg og motsatt
aaha Skrevet 5. januar 2009 Forfatter #5 Skrevet 5. januar 2009 åh så lettende å høre fra noen som har det akkurat sånn... kjenner jeg får helt klumpen i halsen her, er liskom en høy terskel for å si høyt at man er mer lei seg og bekymra enn glad... du beskriver mye bedre enn meg gangen i det, med at han aldri holder lenge av gangen, og krever mye oppmerksomhet. Jeg har tenkt mye på om det kan skyldes uopplagthet, fordi jeg merker også at han holder lenger når han har sovetr bra. det har vært en evig jobb for å få han til å sove det han trenger på dagen også.Men etter å ha prøvd lenge å forlenge lurene hans ved å trille tur, uten at han sover noe mer enn de faste lengdene, virker det som om at han ikke får til eller trenger å sove mer, så da er det jo ikke så mye jeg får gjort med den saken. Nå sover han en halv time to timer etter å ha stått opp, så ca en og en halv time midt på dagen, og nøyaktig 25 min på ettermiddagen:-) Har mange destruktive tanker om at vi har gått glipp av mye kvalitetstid sammen pga alt dette, og det er ikke noe gøy. Tenkte jeg skulle ringe manuellterapeuten igjen å høre, selv om han ikke er noe verre nå enn da vi sluttet, det holder seg konstant som du sier. syntes han var flink, men kan man bare kontakte andre også? er gutten din og helt ferdi med behandling? virker som om det ikke kommer til å gå over det her, og det er så vondt å bli sur på han for noe han ikke kan noe for. Detta må vi finne ut av begge to, eller hva?
Lottes mamma Skrevet 5. januar 2009 #6 Skrevet 5. januar 2009 Sånn har vi det og. Jenta vår er 7 mnd i dag. Klager masse i løpet av dagen, og hun har ikke hatt låsninger eller noen sånne problemer. Blir ganske lei sutringen etterhvert jeg og, men får jo så dårlig samvitighet når hun smiler og er glad...
aaha Skrevet 5. januar 2009 Forfatter #7 Skrevet 5. januar 2009 du som ikke har låsninger hos babyen din, har du noen tanker om hvorfor hun sutrer da? kan det være at noen bare er sånn, late eller kjeder seg fort eller hva det nå er? Blir så sliten på slutten av dagen at det er en lettelse når samboeren kommer hjem... er vel ikke sånn det skal være, men men. Føler liksom jeg ikke blir helt trodd heller, for når utenforstående ser han, er han verdens blieste og søteste. det er jo fordi det plutselig skjer noe nytt, og han får masse oppmerksomhet og flyturer i lufta, alt annet enn hverdagen hjemme på gulvet. Tror det er derfor jeg ikke har pratet noe særlig om dette med f eks helsesøster osv, fordi jeg selv blir usikker på om jeg er urimelig og forventer for mye av en baby..
stratosen_er mamma_ Skrevet 5. januar 2009 #8 Skrevet 5. januar 2009 har også en gutt på 5mnd som har begynt å sutre mye nå... aner ikke hva som gjør det, men tror han plages med at munnen klør veldig.. han har stort sett alltid vært blid og fornøyd så jeg savner den "gamle" gutten....nå får han mat, er blid litt, så sutrete, sover, blid en stund etterpå, så sutrete igjen...så er nok ikke bare d med kiss som gjør d...tror de og håper at de fleste babyer er litt sånn i perioder....jeg aner ikke...
H&M pluss tre små Skrevet 5. januar 2009 #9 Skrevet 5. januar 2009 Jeg vet faktisk ikke hvorfor han sutrer så mye. Har tenkt mye hva det kan være, men finner liksom ikke ut av det. Når han ligger på leketeppet og er blid som en sol, men plutselig begynner å sutre så tebker jeg at han vil opp litt og ha litt kos. Men han er bare fornøyd i noen minutter så er det på´n igjen. Prøver å lwegge han ned, men da er det like ille. Så begynner han å gni seg i øynene, så jeg tenker aha han er trøtt. Prøver derfor å legge han, men det resulterer i masse skriking (ofte en halvtime). Han slutter hvis jeg tar han opp, men blir liksom ikke fornøyd før han sovner. Og så kommer det som har alt og si for om dagen videre blir bra eller ikke. Dersom han får sovet så mye at han våkner uten å begynne å gråte (altså nok) så er han blid og fornøyd frem til neste lur. Våkner han derimot av at ahn gråter (trenger altså mer søvn) så blir det bare sutring resten av dagen. Og det er jo forståelig siden han trenger mer søvn. Problemet er bare at jeg får han ikke til å sove videre. Han gråter og gråter til han nesten ikke får puste. Gnir seg i øynene stakkar, men klarer ikke å sove. Så det ender med at jeg tar han opp gir han mat. Blir fornøyd i maks en time så er det på´n igjen. Er det mulig!!!! Hva skal man gjøre??? Kjenner meg forresten i det du mener at utenforstående ikke helt skjønner problemet for hver gang han er på besøk så er han blid som en sol. Unntaket var vel i dag på helsestasjonen, men det var fordi han tok vaksine stakkar:) Nei, dette må vi finne ut av sammen. Er så lei av å føle meg alene om dette og merker jeg blir irritert når alle andre snakker om hvor snille deres babyer er. Vet jeg er urimelig, men jeg har også lyst på en blid gutt hele (eller ofte) tiden:) Hold meg oppdater da....
Bedinga Skrevet 5. januar 2009 #10 Skrevet 5. januar 2009 Slik er det hjemme hos oss også. Har hatt det akkurat likt fra vi kom hjem fra sykehuset. Helsesøster er det lite hjelp i. Hun bare kalte det kolikk og la det problemet på hylla. Og nå hun nærmet seg 4mnd og jeg fortalte at hun hadde sluttet og hyle men sutret hele dagen, fikk jeg høre at hun var bortskjemt pga kolikken og all bæringen det innebar.... Jeg er ikke enig, har aldri følt at det var luftsmerter som var årsaken til gråten. Kiropraktor undersøkte henne ved ca 6ukers alder og fant knuter i ryggen, han sa han løste dem opp, men vi merket ingen forskjell. Har også prøvd fotsoneterapaut og akupunktør uten resultater!! Har også mange kjedelige tanker om at vi har mistet kosen med enn baby og babyen vårs har virkelig fått en dårlig start på livet! God å lese om at vi ikke er alene!
aaha Skrevet 5. januar 2009 Forfatter #11 Skrevet 5. januar 2009 ja det er godt å høre at jeg ikke er alene, selv om jeg ikke ønsker problemer for andre, bedinga og h&m. Ser ut som om vi har det ganske likt. h&m, får en liten anelse om at du kanskje kunne hatt det bedre hvis du bare fikk løst det problemet med å få sove nok på dagen? Har du prøvd sånn som jeg gjorde, med å trille tur? Det jeg gjorde, var å ha han sovende ute i vogna, eller inne på kaldt rom med klær, og da han våknet etter fast lengde på lur, trillet vi på tur, for å gi han en sjanse til å sovne igjen. Det var ikke tilstrekkelig med bare rugging innendørs. Som nevnt så virker det ikke som om babyen min vil sove mer for det, men kanskje din klarer det hvis du triller? Er jo verdt det hvis han blir mindre sutrete. Gutten min våkner også alltid gråtende av lur, men jeg tar han bare opp nå om han har sovet så lenge som jeg har funnet ut er det han klarer, sikkert for lite da men umulig å få til noe mer. jeg har en annen tråd her om at jeg har begynt å tenke på om vi skal få nr to ganke tett, og litt av motivasjonen bak det ligger nok i en sorg over å ha mistet mye kos, og at vi kanskje får det bedre med nr to. Vet jo at dette kankje er en dårlig grunn til å ville ha en ny baby, men helt ærlig så blir jeg så utrlog misunnelig på de som sier de nyyyyter permisjonen, og har så lyst til å oppleve det selv. Jeg har kanskje mye ansvar for egen lykke, men det er vanskelig med all den sutringa..... Tror heller ikke det er resultat av bortskjemthet, som er nevnt over her, tror det er alt for tidlig å klare å skjemme bort babyen, og dessuten er det jo stunder hvor han leker fint med seg selv og har overskudd og er blid, så for min del føler jeg ikke det er et oppmerksomhetsbehov. Hvor gamle skal de bli før det går over? har en komisk tanke om at vi får holde ut til de blir så gamle at vi kan spørre de hva som er problemet, hehe;-) Veldi glad for om vi kan fortsette denne tråden, selv om bvi kanskje ikke klarer å komme med så mye løsninger. veldi godt å bli forstått, særlig i dag som var litt realitycheck med samboeren tilbake på jobb hele dagen;-)
Tulla08 Skrevet 5. januar 2009 #12 Skrevet 5. januar 2009 Jenta mi har også hatt KISS og er friskmeldt... Hun er også alltid blid og glad når det kommer besøk eller ved nye mennesker. Hun er i perioder veldig sutrete. Hun sover heller ikke mye på dagen, kanskje 45 mins x2 eller mindre... Men jeg mistenker at hun ikke er helt frisk av KISS allikevel. HUn våkner minst hver tredje time på natta selv om hun får 3 måltider med grøt om dagen. HUn får også pupp innimellom, så sulten tror jeg ikke hun er... Ringte kiropraktor i dag og fikk time. Forklarte at hun hadde vært syk med en del feber og da sa hun KISS kunne komme tilbake... Så jeg håper jo det er noe som kan gjøres, for det er så slitsomt.. Humøret smitter så og alt blir et styr. Huset ser ikke ut og jeg er bare sliten....
simsim Skrevet 5. januar 2009 #13 Skrevet 5. januar 2009 guten min på 4 mnd har også kiss, minner veldig om det dere skriver, fornøyd berre ei liten stund. vanskeli å få til å sove. sover ca en hal time i gangen. blir rasende ved påkledning. griner i søvne. har vår til kiropraktor 8 ganger. hun sier at hun får løst ganske gått opp kvar gang. men når han kommer tilbake neste gang, har de gått tilbake. skal nå prøve å gå til en manuellterapaut, storesøster hadde også kiss, eg hadde også planer med å kose meg sjikkeli denne gangen med nr 2, men den gang ei;)
aaha Skrevet 6. januar 2009 Forfatter #14 Skrevet 6. januar 2009 å så kjipt å høre simsim... jeg tenker masse på at jeg gleder meg til nr 2, for da slipper vi kanskje disse problemene, og kan kose oss, men har jo vært inne på tanken om at faren for å få det kanskje er der, kasnkje det har noe med bekkenet vårt å gjøre eller no. Hadde du normale fødsler? Det hadde jge, foruten at jeg ble satt i gang, og hadde lang utdrivningsfase. Kanskje det er sånn at barn med kiss har denne typen atferd selv om de er ferdigbehandlet eller har løst opp låsningene+ Finner lite informasjon om dette... Ringte til manuellterapeuten vi brukte, og vi får komme til han i dag. Men tror jo ikke på plutselige underverker, han har jo survet hele livet. Interressant å se at mange beskriver de søvnproblemene. Vår våkner ALLTID etter en halv time på dagtid, og har aldri i hele sitt liv våknet på natten uten å måtte ha hjelp(smokk) for å sovne igjen.
aaha Skrevet 6. januar 2009 Forfatter #15 Skrevet 6. januar 2009 et spørsmål til til deg simsim, du sier at storesøster også hadde kiss, hvor gammel var hun da du kan si at hun ikke plagdes med dette mer?
Gjest Skrevet 6. januar 2009 #16 Skrevet 6. januar 2009 Nå ser jeg at min er litt eldre enn deres, han ble 8 mnd i julen. Skulle gjerne sagt at denne sutringen blir bedre med tiden, men her har den ikke blitt det. Her begynte barseltiden med en perfekt fødsel, og der stoppet det. Han har fra dag 1 hatet vognen så i begynelsen bærte jeg han mye i bæretøy, eller var hjemme rett og slett. Han gråt fra jeg la han i vogen til jeg tok han opp. Var hos fysioterapeut og hun fant ikke noe galt. Slo meg til ro med dette, for har aldri følt at han har hatt vondt/plager egentlig. Tenkte dette ble bedre da jeg kunne begynne med sportsdelen. I mellomtiden var vi stort sett hjemme. Han sov lite på natten og nesten ingenting på dagen. Eneste måte å få gjort noe var å ha han i bæresele (hadde aldri overlevd uten mei tai'en min!!). Her sov han også, men det gjorde jo at jeg ikke fikk avlastning. Så jeg sov ofte sammen med han, dag og natt, og slik har permisjonen fløyet avsted. Følte ikke noen forstod hvordan jeg hadde det, de omtalte dagene mine som fri/ferie. Når jeg klaget på at jeg ikke fikk gjort noe og at leiligheten var skitten forstod de ikke det, og mente at babyen var bortkjemt (dette var når han var 3 mnd). Rundt denne tiden merket vi at han sov bedre når han fikk sove på magen, og det ble løsningen. Da han var 4 mnd sov han faktisk fra 12-6 i en periode... men så lenge det varte. Så byttet vi til sportsdelen, det hjalp ikke. Så byttet jeg vogn. Det hjalp ikke. Han kunne leke opptil 30 min på gulvet med lekene sine alene...men så lenge det varte.. Nå våkner han 4-5 ganger hver natt, enda jeg har drevet med nattavvending i 1,5 mnd uten at det har blitt noe bedre. Ene kvelden gråt han i 1,5 time midt på natten, løfter hendene og vil jeg skal ta han opp, ser opp på meg og gråter og gråter.. Han griner når jeg setter han på golvet, han har en svær lekeplass med utallige leker - kjøpt i håp om at han skal ville leke med disse. Jeg får ikke dusjet, jeg får ikke spist, vasket eller ryddet. Jeg har hele tiden tenkt at det skulle bli bedre når han kan krype og komme seg rundt, men i disse dager så åler han seg rundt og får undersøkt det han selv vil, SAMTIDIG som han syter for full hals! Det tok nå 1 mnd å få time på helsestasjonen og skal dit i morgen. Jeg aner ikke om det er noe som plager han eller om han bare er slik. Lurer jo selv på om han er bortkjemt. Vurdere om jeg skal ringe til legen hans og få sjekket han, eventuelt få noen henvisninger. Han har klødd seg mye på ørene, og legen på helsestasjonen sa at han har en del ørevoks. Har dryppet olivenolje i øret hans helt siden, men det har ikke blitt bedre, kan det være dette som har plaget han, og som plager han så intenst?! Han er ellers en sunn og god gutt, i sosiale sammehenger er han kjempe blid - der blir han jo bært og dullet med hele tiden, så er jo ikke så rart. Spiser godt gjør han og. For meg er han verdens herligste, men skulle ønske at han av og til kunne sitte litt for seg selv å leke alene!!!
H&M pluss tre små Skrevet 6. januar 2009 #17 Skrevet 6. januar 2009 Uff da mamma til Ibrahim. Høres ut som du har hatt det tøft og at du virkelig hører inn her. Vi får støtte hverandre og prøve finne en løsning. Når det gjelder helsestasjonen så har jeg ikke så mye tillitt til de. Føler de ikke kan så mye og at de for oftest sier at alt er normalt og at ting vil gå seg til. Sikkert ikke sånn over alt, men sånn er det her vi bor. De sa nemlig at gutten vår var sunn og frisk og at det var normalt med litt gråting (hver dag i flere timer?). Det var første når vi bestilte time hos kiropraktor at vi fikk vite at han hadde låsinger og andre ting. Ikke rart at han gråt stakkar:( Men akkurat det har jo gitt seg selv om sytingen har fortsatt. men jeg tror som sagt at i vårt tilfelle så har det med søvn og manger på det å gjøre. Når det gjelder tips om å ta han ut i vognen, så gjør jeg det hver dag. Han sovner fort her og kan sove alt fra en til tre timer. Deilig!!! Men dagen er jo lang og jeg håper jeg kan få han til å sove lenger inne. Har faktisk begynt å legge han inn i vognbagen på vårt rom nå og det hjelper faktisk. Vi har alltid hatt han i en vugge i stua før for å venne han til lyder, men det virker som at han sover bedre på et rom det er stille. Begynte i går med dette og det fungerte fint. Det samme i dag. Så nå får vi se... Mamma til Ibrahim, du sier han tar seg ofte til ørene. Det kan jo være at han har øreverk eller dotter i ørene som irriterer. Det var kiropraktoren min som spurte meg om vår sønn tok seg ofte til ørene for å utelukke det. Bare et tips.
aaha Skrevet 6. januar 2009 Forfatter #18 Skrevet 6. januar 2009 ja det høres virkelig ut som om du har hatt det tøft, mamman til ibrahim... blir så irritert når jeg leser at du føler andre ikke forstår, at permisjon er ferie. De kan jo prøve en natt bare med dårlig søvn så hadde de nok holdt kjeft.. Jeg tenkte også på ørebetennelse, har hørt noe om at da finner de ikke roen, og at smertene blir verst i liggende stilling, noe som passer med at han ikke ville roe seg i vogn. De skal visst også virre mye med hodet frem og tilbake når det gjør vondt. Kan du få sjekket dette hos fastlegen din? Noen ganger må man bare rope høyt for å få hjelp. Jeg er sykepleier selv, så jeg er ikke redd for å kreve og mase, det er bare å ikke gi deg. Ellers hvis du tror han kan ha kiss som vi har snakket mye om på denne tråden, så skal helsesøster henvise deg til fysioterapeut i bydelen, og denne igjen eventuelt manuellterapeut, som er gratis behandling. Over til meg selv igjen som startet denne tråden, i dag har vi vært tilbake hos manuellterapeuten gutten min fikk behandling hos i fjor høst, og jammenmeg hadde han ikke en ny låsning i nakke og rygg! Litt godt egentlig, for da har det jo vært en grunn til den evige sytinga, som jeg tror har blittt værre i det siste. Han sa at det mest sannsynlig var tilbakefall etter tre ganger med feber i desember. Når det gjaldt den stadige sytinga, og at dette alltid har vært et problem selv uten låsninger, og problemene med å sove lenge om gangen, mente han at dette er et resultat av at han aldri har klart å stille seg inn på den rytmen kroppen hans bør ha, og at han derfor er konstant uopplagt og irritabel, at det blir en vane. Han ville at jeg skulle prøve akupunktur for å se om dette kan hjelpe han over i et bedre spor, så har fått time i morra og er villig til å betale endel for å få litt gladere dager! Så nå er jeg håpefull og spent, og håper håper håper jeg ikke ender opp skuffa, uten resultater..
simsim Skrevet 6. januar 2009 #19 Skrevet 6. januar 2009 hei! fødselen til begge gjikk ganske raskt, spesielt på slutten. trur det er grunnen. at dei ikke fekk "jobbe" seg skjikkeli ut, men kom som noen raketter:) nr 1 sov til ho var 1 mnd, då snudde d, og ho sov ca 3-4 timar i døgnet. berre 10 min blundar stort sett. gjekk ca 8-10 ganger til kiropraktor, vart bedre, men ikke helt. fekk til slutt en time med Ute Imhof, 1 behanlig og et treningsopplegg. so var jenta go som ny:) men på grunn av lang reise så er det litt vanskeli nå. trur ho var ca 6 månader når ho var helt bra. nr 2 blir som regel rasende i bilsete, merker dere noe av d?
Gjest Skrevet 6. januar 2009 #20 Skrevet 6. januar 2009 Skal som sagt til helsestasjonen i morgen, så da får vi bare få henvisning til fysioterapeut/manuell terapeut igjen. Tenkte å ringe legen også og få sjekket opp i dette med ørene. Nå må vi bare få utelukket ting her. I kveld flyttet vi sengen tilbake til rommet våres, føler det er 10 steg tilbake, men jeg er så sliten av å gå inn til han og sitte der halve natten for at han skal sove, så tror det blir bedre å ha han hos oss inntil videre. Orker ikke tanken på nattavvending hvis det faktisk er slik at det er noe alvorlig som plager han. På dagtid sover han 3x30 min ca. Ikke mye å få gjort med det, slik har han alltid vært. Her sov han i bilsetet i begynnelsen, og plutselig en dag var det stopp. Og så sluttet jeg å kjøre med han alene i bilen, det orket jeg ikke. Når vi byttet setet til nr. 2 så ble det MYE bedre, men jeg har faktisk ikke kjørt med han alene i bilen siden han gråt så mye ene gangen at han var kliss igjennovåt av svette da jeg tok han opp, tørst og hikstet, stakar. Ikke var det lang tur heller, men på motorveien så kunne ikke stoppe. Skal egentlig kjøre en tur på besøk på lørdag, gruer meg allerede selv om venninnen min skal sitte baki med han. Vurderer å avlyse, men vi kan jo ikke sitte hjemme 24-7 heller!
Bedinga Skrevet 7. januar 2009 #21 Skrevet 7. januar 2009 uff, det høres ut som det virkelig er noe som plager ham!! Jeg tror ungene vårs sutrer nå fordi de takler smerten på en annen måte enn di gjorde som spebarn, da de i gråt/hylte. Jeg er heller ikke særlig imponert over helsestasjonen, da jeg som nybakt mamma prøvde å forklare hvor mye barnet mitt egentlig gråt om dagene, spurte helsesøster meg om det var vanskeligere enn jeg hadde trodd å bli mamma.....og uten å følge komentaren opp...enn utolig sårende komentar som gjorde meg helt paff....og hadde på ingen måte relevans i det hele tatt. Så tips fra meg er å møte opp til helsesøster med klare spørsmå. Ikke fortelle hva du tenker selv, da helsesøster bare jatter med deg uten å komme med forslag til bedring selv. Jeg spurte foresten etter henvisning til fysio uten å få det, så å gå privat er jo et alternativ.
Lille-My,75 Skrevet 7. januar 2009 #22 Skrevet 7. januar 2009 Ååååh, jeg kjenner meg sånn igjen i alt dere skriver. Og så utrolig deilig at det er noen andre enn meg som har det sånn. Trodde jeg var helt alene! Vår lille jente er 3,5 måned nå, og ting blir gradvis bedre. Men hun er rett og slett veldig krevende! Hun har også hatt KISS som nå visstnok skal være bra igjen. Hun har også allergi/intoleranse mot en masse matvarer. Så kostholdet mitt er rimelig kjedelig for tiden. Heldigvis er kollikken (pga. allergi) hennes blitt borte nå. Vi har også fått mer orden på sovingen hennes gjennom bedre rutiner mm i den siste tida. Men som sagt, er hun fortsatt veldig krevende. Hun ELSKER oppmerksomhet, så når vi har besøk er hun rene solstrålen. Alle tror vi overdriver problemet. Men fakta er at hun ikke klarer å være 1 minutt på egenhånd. Jeg må bære på henne, leke, synge, gynge osv. konstant når hun er våken. Og da må jeg også virkelig være tilstede. Tar jeg blikket bort fra henne, starter hylingen igjen. Etterhvert har hun blitt over 7 kg tung, og selv om jeg bruker bæresele mye at tiden blir jeg like fullt ganske sliten fysisk. Hun er forøvrig ikke noe spesielt glad i smokken, men det fungerer av og til. Om natta våkner hun med ca. 1-1,5 times mellomrom, og da er det kun puppen som gjelder. Pga. allergi og blod i avføringen har vår lille tulle vært undersøkt på sykehus for alt mulig. Og de finner ingenting feil. Ingen infeksjoner, tarmproblemer, ørebetennelser etc. Jeg er rimelig sliten nå, og prøvde å søke litt på nettet. Da kom jeg over denne siden: http://www.barnevennlig.no/2008/10/15/utslitt-har-du-en-high-need-baby/ Har slått meg til ro med at vår lille tulle er en såkalt "high-need-baby" og at man bare må gjøre det beste ut av det. Skjønner også at jeg ikke kan forvente noen støtte fra famile og venner, for de skjønner antagelig ikke hva vi snakker om.... Derfor var det så deilig å se at det er noen flere :-) Selv om jeg naturligvis håper for dere alle sammen at barna deres roer seg ned snart.
aaha Skrevet 7. januar 2009 Forfatter #23 Skrevet 7. januar 2009 ja jeg er helt enig med deg lille my, selv om man ikke ønsker andre vondt, er det utrolig deilig at det viser seg at det er fler som sliter med det samme problemet. Veier litt opp mot den frustrasjonen jeg kjenner når jeg hører om babyer som sover i timesvis når de er nyfødte, og som etter kolikkmånedene blomstrer opp... i dag har vi vært til akupunktur for første gang, så blir spennende å se om det har noe for seg. Det du sier om å akseptere at det er sånn babyen er, tror jeg har mye for seg. Da man man liksom slappe av med at sånn er det, og at man bare får gjøre det beste ut av det. Men kjenner jeg ikke klarer det helt, leter hele tiden etter årsaker og løsninger. Høres ut som om du har det tøft, og det er veldi frustrerende det der med å føle man ikke blir forstått, når ungen er blid som en sol i sosiale sammenhenger. Tror ikke mange av de rundt meg egentlig vet at jeg sliter så med dette, for det er bedre å la være å si noe for å slippe den følelsen av at man overdriver.. Har litt lite tid nå, men senere skal jeg skrive ned hva vi har gjort disse månedene som jeg syntes har hjulpet litt!
Lille-My,75 Skrevet 7. januar 2009 #24 Skrevet 7. januar 2009 Håper akupunkturen fungerer for dere! Kjenner meg veldig igjen i det der å analysere og fundere på hva gråten kan skydles - og prøve stadig nye ting for å underholde og roe henne ned. Fikk du kikket på linken jeg la inn om high-need-babies? Må innrømme at jeg felte noen tårer da jeg leste den første gangen. Var så sliten av å føle meg mislykket som mor fordi barnet mitt aldri virket som hun hadde det helt bra. Synes det er en fæl følelse når du føler at mennesker rundt deg ser på deg og lurer på hvorfor du klager så fælt og om du egentlig er noen god omsorgsperson... Her er en link til mer utfyllende artikkel. Står en del gode tips der. Kanskje det aller viktigste som står der, er at du ikke er noen dårlig mor selv om barnet ditt gråter... :-) http://www.askdrsears.com/html/5/T050400.asp Ting vi har gjort som fungerer er: Vi spiller en CD med godnattsanger som vi fikk gjennom Go-boken. Den virker åpenbart veldig beroligende på henne. Når hun gråter og ikke vil sove, setter vi henne i bilstolen og går noen runder med henne i stua... Da sovner hun gjerne. Unngår powernaps på ammeputa. Da er hun trøttere når hun skal legge seg. Har laget en "mini-baby-gym" i barnevogna hennes. Har hengt opp en slik lenke tvers over, og hengt på små leker fra baby-gymmen i denne. Når hun ligger der unngår du at hun snur seg over på magen og begynner å gråte. Vaskeklut med kaldt vann som hun kan bite på, fungerer mot ømme gommer når tenne begynner å gro frem. Hører gjerne om dine erfaringer med ting som har fungert :-)
Tulla08 Skrevet 7. januar 2009 #25 Skrevet 7. januar 2009 Skrev over at jeg mistenkte at snuppa hadde fått tilbakefall på KISSen pga feber. Var til kiropraktor i dag, og det stemte, så hun har fått behandling. Skal egentlig ta vaksine til uka, men hun anbefalte å vente noen uker i tilfelle hun reagerer og får enda et tilbakefall... MEN en annen ting; jeg var også med ho hos Osteopat i dag, noen som har prøvd det her inne?? Leste på en link fra en chatteside at i England så er det obligatorisk at babyer blir sjekka hos Osteopat. (vet ikke om dette stemmer da) Det er visst pga det ofte oppstår probl i kraniet. Osteopaten sa at KISS kan føre til spenninger andre plasser i kroppen også. Snuppa har også flatt hode bak og dette var også pga noe i kraniet som han behandlet. Så han fant ihvertfall en del ting som tydelig plaget ho som han skal jobbe med. Så fordi om Kiropraktor hadde friskmeldt snuppa, så ville han allikevel ha funnet dette. Så vet ikke om det kan være en ide å teste dette ut for dere som ikke har prøvd... Jeg tester ihvertfall alt som kan testes... Nå har jo jeg ikke sett noen langvarig effekt av det han har gjort, men snuppa har nå sovet over en time!!! Og det er laaangt ifra vanlig. Hun var så avslappa som jeg aldri har sett ho før. Så noe har han gjort... Er det noen her som har prøvd osteopat?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå