Hva ville dere gjort...

[Anonym bruker]

... hvis dere var 18 år, jobbet via nav og tjente 200 kr dagen, og det er sjanser for at dere endte opp som alenemor? Attpåtil ville dere fått hørt flere ganger at dere er for unge og umodne...

Ville dere beholdt eller tatt abort?

[Gjest]

Hei!

 

Jeg ville kjent på hva jeg følte selv og ikke tenkt så mye på hva andre mente.

 

Lykke til med valget!

[Anonym bruker]

jeg ville spurt meg selv, og nav, om hvorfor jeg ikke hadde bedre betalt..

Fått hjelp til å finne meg en jobb med en anstendig lønn, evt mer arbeidstimer.

 

Brydd meg filla om de som sa at jeg var umoden og ung og heller gjort noe med livet mitt!

 

Tatt vare på det lille barnet som har valgt deg som mamma

 

Og velger du abort, så syns jeg likevel du skal se litt på det med jobb...

[Anonym bruker]

Da ville jeg gjort som jeg gjorde! Jeg gjorde som du, jobbet gjennom Nav til ganske liten penger i månden!

Jeg blei gravid, sluttet i "jobben" når jeg var 3 måneder på vei for å slappe av før jeg skulle få barn.

Jeg fikk dekt leilighet, strøm og lommepenger av sosialen. Pluss litt til ymse, pluss jeg fikk 17 000 kr når jeg skulle flytte inn i ny leilighet, til møbler, hvitevarer etc.. Dette fordi jeg var alene og det var "første" gang jeg bodde hjemmefra!

Det er NOK av hjelp om du trenger det, men detter er viss du er aleine ja! Er man to så er det ikke mye hjelp å hente, men litt er det nok alikevel.

Så ikke se negativt på å bli en aleinemamma, det skal du absolutt ikke frykte! Følg hjertet ditt, ikke fornuften når du skal ta en så stor avgjørelse.

[Anonym bruker]

Det er mye hjelp å få om man ønsker å beholde og blir alenemor.

Men jeg vil advare deg om at det ikke bare er lett, du bør være veldig sikker i ditt valg om du skulle beholde. Å være alenemor virker for mange som en dans på roser, men det er det sjelden!

Du sier fra deg ungdomstiden din og friheten din, ikke bare er det tung å sitte alene med en liten som krever all din oppmerksomhet (for det er hardt å være bare en til å skal gi den oppmerksomheten, det suger deg litt tom). Men du kan ikke drive å feste særlig, kanskje er du så heldig at bf stiller opp så du har barnefri annahver helg. Du kan ikke drive å ligge over til venner, reise på ferie når du vil, stikke på shopping akkurat når du føler for det eller stikke til venner akkurat når du føler for det, en hel del venner vil glemme deg når du blir alenemor, du kan ikke bare dra på butikken når du trenger det, eller dra og bade og grille når du vil om sommeren, på kvelden er du bundet til å sitte hjemme etter ungen er lagt seg, det blir verre å få seg en kjæreste eller i det heletatt noe å finne på. Det er ensomt og tungt, bare det å ikke kunne stikke innom butikken på kvelden om du oppdager at du mangler brød feks, du er bundet til å sitte hjemme. Det er våkenetter, det er slitsomme dager hvor du er syk og likevel må fungere som mamma. Du kan glemme å få dusje når du føler for det, er du heldig kan du ha med ungen i dusjen, det er slutt på å få gå på do alene, man må huske de små tingene. Jeg sier det ikke for å være kjip, men det er viktig å huske hva du gir opp også, så ung som du er.

Jeg er selv alenemor, jeg elsker ungen min, men til tider er jeg dritlei og kjempesliten og skulle virkelig ønsket at jeg var en hel del år eldre og hadde en mann ved min side, det er ensomt og tungt, det må man være forberedt på. Det økonomiske ordner seg alltids, er verre med alt det andre man oppdager at man må gi opp....

Og nei det gjør meg ikke til dårlig mor, det gjør meg bare ærlig, det er mye fint med å ha barn, men venter man til man er mer klar for det tror jeg det er mye finere og bedre å ha barn.

[Anonym bruker]

Synes det siste innlegget her var veldig fint og balansert. Ærlig, og forteller mye om hvordan virkeligheten er.

 

Jeg har selv tatt abort for noen år siden. Jeg var 25 år og ikke spesielt ung, men i en situasjon det ikke passet, samtidig som far var en tilfeldig partner jeg traff på en ferie. Jeg hadde ikke noe annet valg fordi jeg følte det ville ødelegge hele livet mitt - jeg skulle begynne i drømmejobben og var på flyttefor til hovedstaden da jeg oppdaget det. Jeg har aldri angret på det valget jeg tok, selv om det ikke var/er noe enkelt valg. Man har lov til å være egoistisk og man har lov til å synes det er tøft, men tenk på hvor mye bedre et barn vil få det hvis du skaffer deg et bedre livsgrunnlag for både deg selv og barnet. Økonomisk og sosialt

 

Lykke til med ditt valg!