Vanskelig å få innvilget kirugisk abort når man er ca. 5 uker på vei?

[Anonym bruker]

Vi har valgt å avslutte en uplanlagt graviditet. Skal inn om ca. en uke for samtale (?) og da regner jeg med at valget om medisinsk eller kirurgisk abort også vil bli tatt. Fikk ingen informasjon når jeg ringte sykehuset for å bestille time (var i romjula), jeg spurte heller ikke etter noe i telefonen, var litt utafor akkurat da. Har ikke fått noe informasjonsbrev i posten enda. Jeg vet fint lite om hva som skal skje akkurat nå, så tror jeg ringer sykehuset i morgen for informasjon...

 

Nå ble det en del tilleggsinfo her, men saken er den at jeg ikke liker tanken på at jeg kan bli "presset" til medisinsk abort. Valget om å avslutte graviditeten har ikke vært enkel, og jeg har fint lite lyst at aborten skal bli veldig nær. Har man et valg om kirugisk eller medisinsk abort selv om man er så tidlig på vei?

[Gjest]

Hei!

 

Jeg er litt usikker på hvordan dette blir bestemt, men jeg vil nå tro at det går an å respektere ditt ønske. Det er nå tross alt du som skal gjennom en abort. Men har lest noen innlegg her hvor enkelte har skrevet at de kun utfører med abort enkelte plasser, så jeg er usikker.

 

Hvorfor ønsker du ikke å ta medisinsk abort?

[Anonym bruker]

Jeg har nå snakket med en sykepleier på sykehuset og jeg er den som får ta valget om medisinsk eller kirurgisk abort. Spiller ingen rolle om jeg ikke er så langt på vei. Det ble jeg glad for å høre.

 

Grunnen til at jeg ikke vil ha medisinsk abort er rett og slett at jeg frykter at det blir for nært og for vanskelig å forholde seg til i ettertid. I alle fall for meg. Jeg føler at jeg ikke står sterkt nok psykisk (grunnene til dette går jeg ikke inn på) til å gjennomføre en medisinsk abort. Jeg har to små andre barn jeg må være til stede for, samt andre ting i livet mitt nå som krever at jeg ikke "bukker under". Jeg ser at mange nå i dag velger medisinsk abort fordi det er det som føles mest naturlig (om man kan bruke et slik ord i denne sammenhengen) og muligens fordi det er best sånn rent fysiologisk. Men jeg regner med de tar det valget ut fra hva som er best for dem. Det er det samme jeg gjør nå. Medisinsk abort er ikke aktuelt for meg.

[Anonym bruker]

Det er helt ditt valg.

Jeg tok kirurgisk abort. Og for meg var det viktig å slippe å måtte "føde" barnet. Når det var over, var det faktisk over. Blødde litt noen timer etterpå. Og kom litt blod i noen dager, spotting mer enn blødninger, men det er veldig individuelt.

 

Personlig var det et tøft valg. Og det var godt å slippe smertene, tankene og sånn som kommer under en medisinsk abort. Har sevlfølgelig ikke noe sammenligningsgrunnlag, men kirurgisk abort er nok mindre psykisk belastende (og smertefritt).

 

Har hørt at noen "pusher" med. abort, men jeg opplevde å bli behandlet respektfult og det var full aksept og ingen diskusjoner rundt midt valg av metode.

 

Skal ikke ta abort igjen.. Men hadde valgt kir. abort hvis jeg måtte.

 

Håper det går bra med deg

[Anonym bruker]

Kan føye til at jeg har blødd friskt og brunlig blod daglig siden 24.desember. Ingen smerter. Testet positivt 29. desember, streken som påviser graviditet var veldig tydelig. Hadde mitt typiske graviditetssymptom, større bryster som var litt ømme. Siden jeg har blødd (noe jeg aldri har opplevd med mine 2 tidligere svangerskap), så har jeg gått rundt med bange anelser. Men vet jo at man kan blø uten at det betyr at noe er galt. Så jeg har bare forholdt meg at det ikke er noe spesielt med disse blødningene, siden jeg ikke har hatt smerter. Men den siste uka har jeg liksom følt at brystene er blitt slappere og føles ikke ømme lenger. Så jeg tok en ny test i kveld. Streken som påviser HCG-produksjon var blir redusert til nesten ingenting. Den var blitt veldig svak. Det må vel bety at HCG-nivået synker? Og det er vel ikke akkurat normalt? Sitter her og lurer på om jeg har hatt en MA. Leste meg til at man kan gå med slike (små)blødninger uten smerter ved en MA.

 

Det høres sikkert forferdelig ut, men jeg håper at jeg har hatt en MA. Da ville dette vært utenfor min kontroll, noe jeg ikke kunne ha gjort noe med. Da var det aldri liv laga for denne graviditeten. Oppi alt kaos av tanker og følelser så ville en sånn beskjed føltes som en veldig lettelse for meg.