Gruer meg sånn til jobb

[Anonym bruker]

Jeg gruer sånn til å begynne på jobb igjen mandag.

Får jeg for lite søvn (må ha 12 timer) så blir jeg superkvalm + får brekninger.

Ved mye gåing/ståing får jeg vondt i skambeinet.

I tillegg er jeg bare så ekstremt supersliten hele tiden, og eier ikke tolmodighet.

 

Kjempeflott man da har et fysisk tungt og stressende yrke:(

 

Det kommer til å bli et mareritt!

 

Flere slitne med dårlig form?

[Anonym bruker]

Det innlegget kunne vært skrevet av meg.... lurer veldig på hvordan det skal gå fremover. Går rundt 10000 skritt hver dag på jobb, jeg får vondt i bekkenet etter 1000 kanskje. Har funnet ut at jeg skal prøve en uke og se hvordan det går. Om jeg har veldig mye plager skal jeg høre med legen om mulighetene for delvis sykemelding

[Fruktvann]

Høres veldig fornuftig ut med en sykmelding - for dere begge! Jordmora mi mente minimumskriteriet for en delvis sykmelding er at man ikke orker annet enn å ligge på sofaen når man kommer hjem fra jobb. da jobber man rett og slett for mye til hva kroppen tåler. Høres ut som dere er kvalifisert for sykmelding og vel så det

[May-juli07+mai09]

Dra til legen å få sykemelding

 

det hadde jeg gjort!!!!

[Studine mevik]

sliter igrunn med tung jobb jeg også. går og står hele dagen. men utenom plager med bekkenet så er jeg i fin form, men er noen dager som jeg ikke gjør annet enn å sitte i sofaen og da må jeg ha hjelp for å komme meg i seng. jobber ikke 100% så jeg har noen ekstra dager innimellom til å hvile på.

 

legen min ville ikke gjøre annet enn å sende med meg en anbefaling om mer tilrettelagt arbeid. så nå skal jeg til jordmor i håp om at hun tar plagene mine mer seriøst. legen min ville ikke sykemelde meg ennå, men vi måtte kanskje vurdere det etter hvert. alle som jobber med meg og andre mennesker rundt som ser hvor vondt jeg har det skjønner ikke hvorfor jeg ikke får behandling og evt er sykemeldt med aktiv sykemelding.

 

hvis dere andre som sliter lurer på å spørre legen om sykemelding så ikke vent. det blir ikke bedre så lenge man har et tungt arbeid. hvis legen ikke vil gjøre noe så ta det opp med jordmor

[1978-modell]

Etter å ha gått hjemme i 1 1/2 år, så hadde jeg min første arb.dag på fredag. Da hadde vi bare plandag, så det gikk jo greit. Men på mandag så begynner det for fult. Gleder meg ikke! Når jeg har gått hjemme, så har jeg sovet på dagtid når min datter har sovet. Det blir det brått slutt på nå. Lurer på hvor lenge kroppen orker det stresset og tempoet som er på jobben, men jeg må jo bare bite tennene sammen -flaut å bli sykmeldt etter å ha vært borte så lenge.

[Hemmeline]

Synes også det er så tungt å jobbe. Jobber i barnehage og det er mye løfting og mye stress. Kjenner også at jeg blir utolmodig og lettere amper mot ungene:(

På grunn av underbemanning så er det helt umulig å få tilrettelagt arbeidet sånn at jeg slipper det jeg sliter med, altså bleieskift, legging og ta opp fra vognene + påkledning. I løpet av en arbeidsdag går jeg også ca 9000 skritt.

 

Har kjempevondt i bekken og er mer enn utslitt når jeg kommer hjem fra jobb. Føler det går veldig ut over datteren min for jeg orker liksom ikke leke med henne og kjenner jeg fort blir små amper:(

Har et enormt søvnbehov så går omtrent i seng samtidig med datteren min og kjenner det sliter aldri å ha alenetid også. Alt dreier seg liksom om å komme seg igjennom dagen:(

 

Er veldig i tvil om hvor lenge jeg klarer det.

[*Lykkelig_mamma*]

Jeg har også en meget tung og fysisk jobb, og da jeg kom med tilretteleggingsskjema fra legen, fikk jeg de blanke tilbake.. Mente de gjorde det de kunne, da jeg fikk noe hjelp i januar med noe ekstra opplegg vi hadde(som i utgangspunktet alle får, da dette gir mer en fulle arbeidsdager, og vi ikke får overtidsbetalt)

Så nå skal jeg til legen på fredag og forhøre meg om en delvis sykemelding, slik at jeg kan holde lenger, helst til jeg går ut i permisjon og ikke sliter meg fullstendig ut... Jeg kjenner det så utrolig godt på psyken og kroppen generelt, og det går ut over mine nærmeste, så nå føler jeg at nok er nok! Det er ikke bare og bare å gå gravid selvom det ikke er en sykdomstilstand! Men for all del, dette er opp til hver enkelt om hvordan man foretrekke rå gjøre det, men ta vare på helsen, spesielt nå! Jeg er aldri syk ellers, så jeg har ikke dårlig samvittighet heller. Så jeg vet hvordan det er,anonym, tenk på deg selv først, du og barnet er viktigst akkurat nå!=)

[Fruktvann]

...også jeg som har verdens minst krevende jobb fysisk og har hatt 30% sykmelding siden uke 8.... Det er tydeligvis forskjell på leger. Fastlegen min er den som fortsetter å insistere på at jeg skal ha delvis sykmelding, her trengs ingen bønner heldigvis. Blir innmari lei av folk som sier "graviditet er ingen sykdom". Greit nok at man ikke er per definisjon syk, men når man går i tre måneder med samme symptomer som ved omgangssyke, så er man ikke helt arbeidsfør. Heller ikke når man går med bekkenløsningssmerter som er verre enn isjias eller kynnere som er som en knyttneve i magen. Stress og mye press på mor er heller ikke bra for fosteret, tenker ikke legene deres på det? *blåse ut litt damp*

[Anonym bruker]

Jeg skrev som anonym nr 2 i denne tråden... hatt en skikkelig kjip opplevelse denne uka:( jeg prøvde først å gå til sjefen for å høre om det var mulig med litt tilrettelegging.. men han var veldig lite interessert, og var mest opptatt av at jeg måtte passe på at det stod svangerskapsrelatert på sykemeldinga mi.. så jeg gikk litt slukøret fra kontoret hans og bestilte legetime.. og da jeg kom til legen opplevde jeg å ikke bli trodd på at jeg hadde bekkensmerter. "Du må regne med å ha litt vondt veit du" var responsen jeg fikk der:S Så var ikke noe hjelp å få der heller...

 

Sitter igjen og føler meg litt maktesløs.. for nå er det sånn at når jeg kommer hjem fra jobb er jeg så sliten og har vondt i hele kroppen at jeg bare må legge meg. Spiser, sover på sofaen, spiser litt til og legger meg gørrtidlig... er det virkelig sånn det skal være frem til juni? Har ikke noe overskudd til venner, trening, mannen min eller noen ting. Hadde håpet at dette skulle bli en koselig tid jeg, men nå er det bare masse dårlig samvittighet, tårer og null energi til å kose meg med den lille tassen i magen.

 

Trist

[Anonym bruker]

Skjønner godt du er trist når det ble sånn.

Rart du ikke ihvertfall kunne få redusere arbeidstiden din. Enkelte leger er tydligvis utrolig vrange når det kommer til gravide kvinner.

Kanskje du kan få hjelp av jordmor. Er det lenge til du skal til henne, hun kan anbefale delvis sykemelding ovenfor legen. Eventuelt kan du prøve å gå til en annen lege...

Hvis du skal gå sånn fram til juni kommer du til å bli superdeprimert og det er ikke bra for noen!

 

Lykke til.

 

 

[Fruktvann]

Forslag:

1. Bytt fastlege

2. ev gå til bedriftslegen

3. Kontakt tillitsvalgte eller verneombud og få dem til å presse sjefen til å tilrettelegge - han er lovforplikta til det!

4. allier deg med jordmor

5. drit i dårlig samvittighet, spesielt overfor jobben! er ikke de lojale mot deg så trenger ikke du ha dårlig samvittighet overfor dem heller

6. spis sjokolade (for det hjelper alltid)

[Anonym bruker]

Takk for gode ord!

Satt akkurat og kikka på fastlegelista, så tror jeg har lyst til å bytte til en annen. Tenkte også å få en avtale hos jordmor.. hun virker litt mer forståelsesfull heldigvis.

 

Og ja... sjokolade hjelper mot alt:) så har vært på butikken og kjøpt en stor melkesjokolade!

[Elefantmama]

Til dere alle som sliter og kunne tenke dere sykmelding eller allerede har det og sannsynligvis kommer til å ha det til juni... Jeg sliter selv med bekkenløsning så jeg forstår problemet i fullt alvor, men revurder det med sykmelding, for hva gjør dere hvis dere er uheldige og ha bekkenplagene etter fødselen??? Vi gravide som sliter i jobben har et kjempe flott alternativ når det gjelder svangerskapspenger fra nav. Dette kan dere høre med lege elller jordmor om, begge parter er kompetent til å skrive ut en slik sykmelding. Ja for da er du sykmeldt, men du får andre rettigheter!!!! Bare et lite tips:-)

God helg alle sammen!!!!

[pia*fødeklar*]

edmuli... det du skriver om svangerskaps penger stemmer ikke. Det er ikke for de med plager i jibben og som pga bekken eller lignende ikke klarer jobben, men for de som har et yrke som kan være skadelig for fosteret.

 

dette er kriteriene til svangerskapspenger (hentet fra nav )

 

Svangerskapspenger gis til friske gravide kvinner som ikke kan fortsette i arbeidet under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret.

 

Du kan ha rett til svangerskapspenger hvis arbeidet, eller forhold på arbeidsplassen, medfører risiko for skade på fosteret. Det er et krav at det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging til annet arbeid.

 

Dette gjelder for eksempel

 

arbeid med kjemiske stoffer

fysisk slitsomt arbeid

arbeid med stressbelastning

psykososial forhold

 

[pia*fødeklar*]

det at det er slitsomt å jobbe er ikke et godt nok kriterie og skal faktisk mye til for å få det.

Er nok sykemelding som er alternativet for de aller fleste selv om man har et slitsomt yrke (noe alle har til tider ) men det skal være en reell fare for at det er skadelig for FOSTERET å fortsette. Er det kun mor som er plaget med smerter etc er det sykemelding som gjelder