Fødselshistorie: Igangsettelse pga svangerskapsforgiftning

[Anonym bruker]

Hei!

Den 19 des skulle jeg inn på kontroll på sykehuset pga langvarig høyt blodtrykk og proteiner i urinen. Jeg hadde vært på mange slike kontroller så jeg hadde ikke regnet med at det skulle skje noe nytt på denne kontrollen. Jeg hadde termin 24 des. Denne gangen skulle kontrollen være med overlegen på fødepoliklinikken, undertrykket mitt ble målt til 115 så overlegen la med rett inn på føden til obsevasjon, med klar beskjed om at svangerskapsforgiftningen kunne utvikle seg raskt og jeg måtte ta det med ro.

 

Jeg var ikke i form denne dagen, sterkt plaget med kvalme og hodepine. Lørdag morgen hadde disse symptomene forverret seg så legen bestemte seg for å sette meg i gang med modningspille. jeg fikk tre slike i løpet av dagen, kjente litt mensmurringer utover kvelden men ikke noe som var så vonde at de kunne kalles rier. Samboeren min kom på sykehuset på kvelden, jeg ville ikke at han skulle komme før nødvendig siden han var på jobb og jeg var utrolig sliten. Sånn i ett tiden på natten fikk jeg sovemedisin for å slappe av litt med beskjed av jordmo omr at jeg kunne trenge litt ekstra krefter siden fødselen mest sannsynlig ville skje i morgen.

 

Klokka 05.00 våkner jeg av at vannet går. Ctg Registrering blir satt på ganske rett etterpå siden jeg fikk rier nesten umiddelbart etter vannet gikk. Riene ble bare vondere og vondere. Og på morningen i 9 tiden blir jeg trillet inn på fødestue. Klokka 12 fikk jeg epidural, helt himmelsk. Da fikk jeg i meg litt mat og sov et par timer mens jeg sendte sambo ut for å trekke litt frisk luft. Deilig å se på monitoren at riene jobbet på mens jeg ikke kjente noen verdens ting!

 

Rundt 18 begynner jeg å kjenne rier igjen, mye vondere enn tidligere. Jeg hadde over lengre tid nå fått drypp som ungen tålte dårlig. Hjerterytmen hadde falt flere ganger og legene begynte å bli bekymret for om barnet hadde nok krefter igjen til å takle fødselen. keisersnitt ble luftet som et alternativ i tilfelle barnet måtte tas ut raskt. Jeg hadde på denne tiden 8-9 cm åpning og var ikke særlig gira på å ta keisersnitt når jeg hadde kommet så langt. Den siste cm var seig, så legene skrudde av dryppet og jeg fikk sovet litt til mellom riene.

 

Klokka 20 gikk jeg over i fødesengen med 9 cm åpning. etter 20 min fikk jeg beskjed om at jeg hadde max 20 min på meg til å presse ut barnet. Fødestua ble fylt med en stresset overlege som kikka på klokka, noen barnepleiere og jordmødre til. Jeg husker ikke så mye av denne perioden annet enn at jeg begynte selv å bli bekymret fordi presset på meg var så stort at jeg måtte få han ut nå. Det endte med etter 20 min at jeg måtte presse ut veslegutten uten rie. Jeg ble klippet, og en jordmor satte seg på magen min å hjalp til å dytte han ut. Barnet skrek ikke når det kom ut så de løp av gårde med han i full fart. Heldigvis kom de inn til meg etter kort tid å sa at alt sto bra til med babyen! Litt etterpå kom pappaen inn med han bærende i armene til meg.

 

En fantastisk opplevelse.Og en fantastisk jordmor som motiverte og tok seg god tid til å forklare alt som skjedde underveis! Et par timer etterpå spiste jeg og tok meg en deilig dusj. Nå koser vi oss hjemme alle tre!