Et vanskelig svangerskap

[Kjærlighet <3]

Jeg er gravid med mitt fjerde barn. Tre ganger tidligere har jeg vært gravid og født barn. Men bare to av dem er sammen med oss. Vi mistet ei jente i aug-08.

 

Nå er jeg altså gravid igjen, denne gangen er ALT så annerledes. Jeg klarer ikke riktig gelde meg over spiren i magen. Nå skal det sies at jeg bare er 7-8 uker på vei, men likevel... Før har jeg alltid gledet meg veldig. Denne gangen føles det bare ut som jeg har spiren til låns... Vi vet jo nå at det hender ikke bare andre. Så hvorfor skal det gå bra denne gangen...

Tingene til jenta vi mistet står fortsatt fremme, vi har ikke gjort noe med det. Nå som jeg er gravid må det nesten bort snart. Det må sorteres og gjøres klart til en ny verdensborger, eller tørr vi det? Vi trenger en ny vogn, skal vi kjøpe det før babyen er ute og kryss sjekket? Eller skal vi vente, vente til babyen er kommet hjem? Innimellom øsnker jeg meg tilbake til naiviteten, da en kunne tenke at dette skjer ikke meg. Men det er jo nettopp det det gjør.

 

Skal på ul mandag, er livredd for at det ikke skal være et dunkende hjerte der. Jeg vet rett og slett ikke om jeg klarer å starte på nytt om det skulle vise seg at spiren ikke er der lengre. Har ingen tegn på at det er sånn , men tankene svirrer likevel.

 

Om vi skulle være så heldige å få en frisk baby, med oss hjem. Hva med alt som kan skje da, krybbedød? Det er nesten som om jeg ikke a troen på at vi skal få beholde tre barn sammen med oss. Nesten som at vi bare er ment til å ha to.

 

Jeg skjønner at dette kan høres helt sykt ut for de som ikke har opplevd å miste. Men dette er faktisk realiteten i manges liv... Jeg ser det jo selv., Det høres sykt ut. Vi mistet ikke jenta vår pga noe arvelig eller gentisk. Det var en hjertefeil, som oppstår i snitt 15 ganger r år i Norge. Uflaks. Men heldigvis ingenitng som tilsier at det skal skje igjen. Uflaks...kan man si det om å miste et barn?!

 

Vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget. Bare skrive litt om hvordan jeg føler det nå . Kanskje kan jeg bruke denne tråden til å skrive av meg litt etterhvert som ukene går...

 

 

[Mikkemafian]

Jeg føler med deg!! Jeg har ikke mistet et fullgått barn, men har mistet to ganger, siste gang nå på julaften. Vil bare si at jeg tenker på dere og krysser fingrene for at alt ser bra ut på mandag. Du har klart det 2 ganger før, og du skal klare det igjen!!!!

[Kjærlighet <3]

I morgen er jeg 8 fullgåtte uker. Syns aldri dagene har sneglet seg så sakte avgårde før. Gleder meg sånn til å være over 12 uker. 12 uker vil denne gangen bety mer enn at faren for sa synker. Da skal vi på utvidet ul på nasjonalt senter for fosterdiagnostikk. Siden vi allerede har fått et barn med hjertefeil, er det sånn det skal være. Der vil det være spesialister som virkelig kan det dem holder på med. Tro om dem finner noe. . . er usikker på hvordan oppfølgningen vil bli etter det. Riksen sier at hos dem er det vanslig at en kommer inn i uke 12 og til ordinær. Vet ikke hvordan det er på St. Olavs dit vi skal. Burde vel være lik prosedyre?

 

Fortsatt like kvalm, kaster opp masse og ligger bare i senga. Orker ingenting. Bare det å dra en tur til kirkegården for å tenne lys his minstejenta er tungt..

 

Får litt dårlig samvittighet ovenfor de anndre barna våre... Men prøver å få litt tid med dem innimellom..

[Anonym bruker]

jeg er gravid med den tredje...kunne ha vert tre men det blei det ikke,er mista fosteret mitt i juli 2008,helt forferdeli,har ikke ord å sette.forstår godt hvordan andre har det....

jeg er i uke 10 i svangerskapet,er veldi redd for å miste det lille jeg har,har bare hat problemer under dette svangerskapet også,men nå har det bedra seg så da hoper jeg det går bra,går ver dag og tenker på,mister jeg d,går det bra!

sjøner godt hvordan kvinnene har det som har mista et barn inni seg...

[Kjærlighet <3]

...og det er liv:-) Men for mye fostervann, det betydde visst ikke noe så tidlig mente gyn. Itillegg var spiren len del mindre enn den burde være. Ble satt tilbake hele 11 dager ifht mens termin(9ifht min ) . Vet ikke helt hva jeg skal tro om det...Men gyn sa det så bra ut, så får vi are tro på han. Skal tilbake 2. februar da. Så "bare" 4 uker igjen..

 

Gyn tok også en celleprøve og dermed begynte jeg å blø litt, men det har gått over så det var nok pga celleprøven. Var veldig lite og i grunn.

 

[Spent Hattiec...]

Melder meg på hos deg jeg.. :0)

Føler ikke akkurat noen stor glede for øyeblikket jeg heller. Virker som det er en eller annen forsvarsmekanisme som har trått i kraft. Var kjempelykkelig i det testen lyste positivt, men nå føles det som jeg bare går og venter på at det skal gå galt.

Er jo bare litt over to måneder siden jeg satt der med den døde jenta mi i armene, så det er kanskje ikke så rart.

Jeg er veldig i tvil om jeg skal bestille tidlig ul for å se om hjertet slår. Har så mange traumer i forhold til ul, at jeg vil utsette det i det lengste.

Jeg skal også inn på NSFM i uke 12 til utvidet ul. Gruer meg som bare det!

Klarer ikke å se for meg at det skal gå bra. Tør ikke heller.

Savnet av Oda er større enn på ukesvis og jeg bryter ut i gråt med jevne mellomrom. Sikkert hormonene..

Begynte også på jobb på mandagen for første gang siden jeg ble sykemeldt i August. Det går ganske greit, men jeg hadde en skikkelig reaksjon bare timer før jeg skulle hit.

Ble livredd for at jeg ikke var klar for å jobbe igjen, men heldigvis er humøret langt bedre når jeg er på jobb enn rett før jeg skal hit.

Godt å få tankene over på noe annet innimellom.

Ser for meg at dette blir et fryktelig langt svangerskap om alt går bra. Er bare i uke 6 nå. Fortsatt 19 uker til jeg er der jeg var sist det gikk så fryktelig galt.

Håper av hele mitt hjerte at denne babyen skal berge. Er ca 5% sjangse for at historien skal gjenta seg, så jeg våger altså ikke å tro noe ennå.

Håper det går bedre med deg nå *KiNaRiAd*EngelenAileen*!

Vil gjerne høre hvordan det utvikler seg for deg framover! :0)

Vi fortjener virkelig at det skal gå bra denne gangen synes jeg!

 

Klem!

[Kjærlighet <3]

Hei Hattiec:-)

 

Ja vi fortjener virkelgi at det sal gå bra denne gangen!! Det må det bare!

Vi har fått vite at hjertefeilen til Aileen ikke er arvelig, men at vi har litt større sjanse for å få et barn med hjertefeil enn foreldre par som ikke har. (om det er fordi de tar et snitt på alle hjertefeil, noen er jo arvelig og vil jo føre statistikken "feil" vei for oss med et ikke arvelig hjertebarn, vet jeg ikke. )

 

Jeg er blitt sykemeld igjen jeg da, men det er pga hyperemesis.

 

Merker at savnet etter Aileen er sterkere igjen, rart å være like langt på vei nå som jeg var med henne i fjor. Håper jeg kan få slappet av litt mer etter utvidet ul !

 

Klem

[Kjærlighet <3]

Er så plaget av sterk svangerskaps kvalme /hyperemesis at jeg ikke får i meg verken vått eller tørt. Legen sykemeldt meg i tre uker, med beskjed om at hvis jeg ikke merker fremgang snart / noen dager må jeg ta kontakt og jeg blir mest sannsynlig innlagt for å få væske intravenøst.

Jeg nekter enn så lenge å bruke kvalmestillende utover postafen (reisesyketabletter) de virker ikke lengre så jeg har sluttet med dem.

Legene sier at det ikke var bruk av kvalmestillende medikamenter i forrige svangerskap som gjorde at Aileen utviklet hjertefeilen. Men jeg tar ingen sjanser likeve... Skal hvertfall holde ut så lenge som overhodet mulig, da tar jeg intravenøs væske først.

 

I dag prøvde jeg akupunktur for første gang, skal i overimorgen, håper det virker!!! :-D

[Kjærlighet <3]

Så var dagen kommet... Sitter bare å venter på tlf i fra sykehuset... Har for mye ketoner i urinen. Kroppen klarer ikke skille ut avfallsstoffene pga for lite væske så da blir det intravenøs... Jeg som trodde jeg skulle slippe unna denne gangen!

 

Får håpe jeg får litt mer energi etter litt påfyll, og art jeg kommer sterkere tilbake :-)

[Spent Hattiec...]

Uff! Det hørtes ikke noe særlig ut nei. Lykke til! Håper alt går bra med deg og at du er oppegående og kvikk igjen snart!

Blir du liggende på sykehus da eller, eller var det bare inn og ut samme dag?

 

[Kjærlighet <3]

Hei og hå :-)

 

Da har jeg fått pc og internett på sykehuset. Ligger her enda... Har fått noen poser med væske..

Jeg er littegranne bedre men ikke mye. Ketonene i urinen har gått ned fra +5 på torsdag til +4 i dag, ikke stor forandring. Men det går da rette veien hvertfall :-)

 

er ganske rart å være her, ligger på føden. Hører barneskrik. Hørte ene jordmoren si at det er tre fødsler på gang.. Er fullt på fødestuene her da.

Det er lørdag i dag, jeg fødte Aileen på en lørdag.

Orker ikke gå ut i felles stuen, der sitter det bare nybakt mødre med små babyer... Det blir for tøft tror jeg.

 

Jeg er heldig, og har fått eget rom :-) Det er deilig da, slippe å ta hensyn til noen andre.

 

Fikk se babyen på ul i går. Da stemte str på babyen nøyaktig med min termin, så kjenner at eg ble beroliget av det :-)

 

I morgen er jeg ni uker ifg mens termin !

[Kjærlighet <3]

tirsdag 13/1

 

Ja, jeg er fortsatt innlagt jeg da...Verdiene vil ikke ned på et normalt nivå. Og jeg kaster opp like mye. Akupunkturen ser ikke ut til virke på meg, skikkelig hvertfall..

 

så nå er spørsmålet kommet opp..Hva gjør vi nå? Jeg har gått litt for lenge uten å få i meg ordentlig mat. Så det vurderes å gi meg "mat" intravenøst. Den væsken er visst tykkere og seigere enn den jeg får nå og det kan bli ett problem for det viser seg at blodårene mine er veldig skjøre. Og det er vanskelig å treffe. Så jeg har hatt tre venefloner spå seks dager, og når den posen jeg får inn nå er tom . Tar de veneflonen ut og skal sette ny i morgen. Når de har prøvd å få inn veneflonen har de bommet masse. Så jeg er oppstukket, har vel 13 stikk, men blåmerker rundt. Så ser ikke ut på hendene :-D

Alternativet er kvalmestillende, min store skrekk.... Men afipran sies å være veldig godt utprøvd og jeg vurderer det veldig.. Kanskje jeg har kommet så langt nå at jeg bare må krype til korset og takke ja?

[Kjærlighet <3]

Da er jeg ti uker!!! Bare to igjen til den magsike grensen :-) Syns det er godt å være over i tosiffrede uker jeg !

 

Jeg er kommet meg hjem fra syjehuset, kapitulerte og begynte på kvalmestillende når de begynte å prate om sondemat!!! Følte jeg hadde strekt det langt nok da... Tar afipran, og det holder med en til to om dagen faktisk... Hvertfall disse dagene jeg har vært hjemme. Slapper av hele tiden, orker ikke gjøre så mye, da blir jeg kvalm og kaster opp.

 

Har fått innkalling til St.Olav, senter for fostrerdiagnostikk.. Skal dit den 17 februar, Da er jeg 14/2. Føles som en evighet til, men det går vel fort. Skal på ul hos gyn 2.feb. Så har det å se frem til først.

[L1981]

Kondolere m den lille jenta di;( Er så urettferdig at noen må igjennom slike ting... Men synes du er tapper og kjempe flink jeg:)

Kommer nok til og gå bra denne gangen skal du se, selv om d kan være vanskelig og tro til tider...

 

Jg har en jente på snart 6år... er nå gravid i min 35uke. Men mistet 5ganger etterhverandre nå på under 2år... d ville seg bare ikke for oss.

Kom ikke lenger enn uke 9 på noen av de...

Så dette svangerskapet her har jg vært plaget m usikkerhet til tusen!!

Klarer ikke helt og roe meg enda... d er liksom for godt til og være sant at vi skal få oppleve denne lykken en gang til!

Innbilte meg selv at visst jg klarte og komme meg over 10uker, ville jg slappe av og nyte resten av svangerskapet, men den gang ei... D forfølger en hele veien!

Men en gang må d lykkes for oss igjenn og... får være måte på hva en må tåle...

 

Lykke til videre, forhåpentligvis blir ting lettere og bedre etterhvert for deg:))

 

Klem!

[Kjærlighet <3]

Oi, nå er det en stund siden jeg skrev noe sist.

Jeg er 13+1 i dag og over den magiske uken :-) Fikk se en liten baby sprelle rundt forrige mansag, var da 12+1. Alt ser bra ut :-)

Om 8 dager er det St.Olavs. Er litt dommedag føler jeg....

[Kjærlighet <3]

Da er det bare en dag igjen så er jeg 14 fullgåtte uker! :-) og dermed bare 6 uker igjen til jeg er halvveis !!! Blir godt å komme dit.... Hehe!

 

På tirsdag, om tre dager drar vi til st.olavs. Det nørmer segnå og jeg drømmer sykt mye rart! Tror underbevisstheten jobber på spreng her ... Ikke mange morsomme drømmer kan jeg si... Jeg blør og blør og blør pg føder ALTFOR tidlig. Babyen klarer seg selvfølgelig ikke. Jeg drømmer om flyulykker (kanskje litt påvirket av gårsdagens nyheter, flyulykken i Buffalo....?) katastrofer, samlivsbrudd og det ene og det andre. Er jo helt utslitt når jeg våkner om morgenen!

Uff, skal være glad når dette svangerskapet er over og jeg står med premien i armene :-)

 

Ellers har jegbegynt å kjenne bevegelser, kjenner små puff på en måte.. Litt vanskelig å forklare, men det er ikke luft hvertfall! :-) Det er sjeldnet jeg merker det, men det kommer da innimellom.. Et par dager siden sist nå da. Gleder meg vilt til å kjenne spark hver dag!

Enn så lenge er det veldig greit med babywatchren, er jeg urolig er det jo bare å finne hjertelyden og så faller jeg mer til ro igjen. Det er veldig greit å vite at jeg har muligheten om jeg blir veldig bekymret.

 

Mannnen er overbevist (er hvertfall det han gir inntrykk av) om at dette kommer til å gå kjempebra. Jeg skulle ønske jeg også var det men jeg klarer desverre ikke slappe av. Håper det endrer seg litt etter ultralyden i Trondheim! :-) De vet jo hva de driver med der hvertfall! .