Gå til innhold

Samsoving


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei!

 

Siden gutten min ble født har han sovet sammen med meg og pappaen hans oppi vår seng. Vi røyker ikke, jeg drikker ikke og de gangene mannen min har drukket har han sovet på sofaen.

 

I det siste har jeg prøvd å få lillemann til å sove i sin egen seng. Det har vært veldig vanskelig, og noe som har ført til at han bli sur og grinete på dagtid, han vil ikke være alene og skriker hvis jeg går fra han.

MEN, når han sover opp i sengen våres er han helt fin på dagen, jeg kan legge han fra meg og han sover fint alene.

Jeg har prøvd å gi han ekstra oppmerksomhet på dagtid for å kompensere at han ikke sover sammen med meg men det hjelper ikke.

 

Er det flere her som driver med samsoving? I så fall hvor lenge holdte dere på med det?

 

Jeg lurer når jeg skal egentlig slutte med det, jeg vil ikke at han blir 'avhegig' av meg når han blir større slik jeg har hørt han kan bli hvis jeg lar han sove sammen med oss. Men som sagt, han er fornøyd, glad, rolig og blid på dagen etter en kveld i vår seng. Til og med mindre krevende. Han sover da alene på dagtid og jeg kan til og med støvsuge rundt han uten at an våkner hehe.

 

Jeg er bare forvirret, noen mener det med samsoving er bra, andre mener at det skaper uheldige konsekvenser senere.

Vet ikke om det er 'lurt' av meg å drive med det eller ikke...

Er det flere som har erfaring med dette?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

vi samsover ikke, men måtte le litt, vi har akkurat hatt det motsatte problemet, lol. han sover godt for seg selv om natten på eget rom, men vil ikke sove alene på dagen. så rart hvordan barn er så forskjellige. har kun de siste ukene fått til at han sover for seg selv i stuen. men jeg må puppe han i søvn. (4mnd)

 

men tenkte på en ting. jeg tror det er lurt av dere at hvis dere bestemmer dere for at babyen skal sove i egen seng så må dere ikke gi dere. tror babyen blir veldig forvirret hvis det blir mye styr, en dag i egen seng, og så plutselig får h*n sove sammen igjen. blir sikkert litt styrete i noen dager, men tror det er dumt å bytte på slik. det er mange her som anbefaler sovecoach.dk, kanskje lese litt der?

Skrevet

samsoving er koseleg:) Her skal småen(3mnd) få litt opplæring i å sove aleine. Men lar han sove hos meg om nødvendig. Har i grunn kun som mål at han skal klare å sove aleine, men ikkje at han MÅ det. Gjer ikkje meg noke at han sover i same seng som meg, sjølv om det fører til at vi sover leeeenge om morningane (han er en skikkeleg trøtting).

Skrevet

Måtte bare si at her samsover poden på 11 mndr med oss ennå:)) Etterhvert kan vi vel selge en pent brukt sprinkelseng;)) Neida, han skal nok etterhvert i egen seng, men vi har ingen hastverk.

Skrevet

Her sover vi sammen og har gjort det mer eller mindre med alle (5 stk). Nest minste som er fem sov ganske lenge i vår seng men etter hvert la vi han i egen seng om kvelden og så kom han ofte over til oss når han våknet. Minstemann (3 mnd) har bare sovet sammen med meg enda. Vi sover da hele natten begge to (han får pupp når han våkner og jeg slipper å være våken for det). Les en artikkel på http://www.klikk.no/foreldre/baby/article244371.ece om samsoving. Gro Nylander som anbefaler det for at mor skal få bedre søvn. Men det er jo opp til hver enkelt. Noen sover ikke godt med barnet sammen med seg, andre sover ikke godt uten (jeg sover ikke godt når mini ligger i egen seng - ligger bare på vakt for om han puster eller ikke og får ikke sove). Har hele tiden hatt litt dårlig samvittighet for dette fordi "alle" mener babyen har det best i egen seng, men jeg tror de små har godt av mye nærhet. Man tror ikke det øker risikoen for krybbedød lenger heller så lenge du ikke røyker.

Skrevet

Hei. Jeg tror babyer har godt av å sove med en eller begge foreldrene. Stort sett sover han halve natten i egen seng(nå har vi tatt skrittet fra vognbaggen i senga hans, til kun senga hans) men han sover veldig godt og virker mer harmonisk når han sover med meg eller oss begge. De aller fleste mennesker trives med å sove sammen med en annen, feks ektepar. Hvorfor skal nyfødte babyer sove alene når voksne mennesker nesten ikke klarer det en gang? Det er veldig enkelt for meg å bare strekke ut armen og stryke han over hodet når han småskriker-da roer han seg igjen og sover lengre, eller å bare snakke/synge litt for at han skal høre stemmen min-det liker han også. Og så kan jeg bare sovne igjen med en gang-jeg ligger jo i senga mi.

Skrevet

Takk for alle interessante svar!! :)

 

Jeg skal prøve nettsiden som anbefalt, det skader jo ikke å kikke!

Jeg slipper ihvertfall å ha dårlig samvittighet hvis babyen sover sammen med oss. Jeg får prøve å legge han i egen seng gradvis og jeg skjønner at det kan skape forvirring hvis jeg bytter fra den ene til den andre for mye.

Synes ihvertfall det var flott å høre hvordan andre har det med samsoving. Det var et godt poeng at mennesker liker jo å sove sammen med hverandre. Vil bare at gutten min skal være glad og fornøyd og utvikle seg fint :)

Skrevet

Så urolig deilig å lese disse innleggene. Tusen takk alle sammen. Har en liten snuppe på 8 uker som har ligget en halv natt i egen seng :-)

sover i kurven sin alene på dagtid og sover veldig godt i vogna.

Har hatt dårlig samvittihet helt siden de første dagene hjemme over å ha henne i sengen med oss. Hjelper ikke på at hs er sååååå imot det heller.

Jeg sover godt og hun sover godt!.

Så nå skal jeg nyte nærheten og kosen og bare slappe når det gjelder dette.

Skrevet

Vi samsover også:)

Har en sønn på 8 1/2 mnd og han har ikke prøvd sin egen seng ennå engang..hehe. Og vi som hadde så hastverk med å få ordna seng til han før han kom.

 

For oss fungerer dette bra, kanskje spes i forhold til amming. Jeg er en trøtt type på natta for å si det sånn og orker ikke stå opp for mye. Nå hørtes det kanskje egoistisk ut men JEG tror barn som samsover blir tryggere og mer tilknyttet. I mange kulturer er det vanlig med samsoving leeeeenge og det er jo en veldig naturlig ting. Når og om vi slutter med det, tar jeg som det kommer. De alle fleste barn vil vel gjerne sove på eget rom etter hvert:)

Skrevet

Hvordan er det med sexlivet til dere som samsover? (';')

Skrevet

...hvilket betyr at du tror at jenta mi er mindre trygg og knyttet til meg, da, siden vi ikke samsover??? (Ikke ammer jeg heller, så barnet mitt skulle vel være helt utsultet på kontakt.)

Vi hadde alle intensjoner om samsoving, men madrassen er for myk og hun trillet ned i søkket som ble der jeg lå. Mannen min fikk heller ikke sove særlig godt de 5 ukene vi samsov. Hadde forventet mer sutring om nettene i det vi la henne i egen seng, men hun sov tilsynelatende bedre.

 

Jeg tror forskjellige ting passer for forskjellige familier. Og jeg tror IKKE utslagene er enorme, samme hva man velger å gjøre.

Skrevet

jeg syns det er veldig kjekt med samsoving. men jeg merket med eldste at det ble et problem å få henne opp i sin egen seng. og etterhvert begynte hun å makke seg masse. sparket i oss og slo osv.. mens hun sov altså... var et evig styr å få henne til å sove i sin seng.... hun er 2.5 år og kommer fremdeles inn til oss hver natt..;)

 

yngste skulle jo da selvsagt sove i sin seng fra første stund. hehe.. men plutselig så ble han liggende med oss han og. så vi har jo da lagt 4 stk i sengen.... men men. det gikk nå det og. men nå har vi begynt å venne mini til sengen sin. så nå får han ikke komme oppi før om morgningen....jeg tror nok babyene sover godt oppi med mamma og pappa.men tror det blir vanskelig jo eldre dem blir å få dem i sin egen seng...

 

jeg liker jo å ha dem sammen med meg da.. og veldig lettvindt å amme. man slipper å reise seg opp osv...

Skrevet

Jeg hadde egentlig lyst til å samsove, men det funket bare ikke for oss. Han ville bare sovne oppå puppen min, og ble vedig forstyrret av meg og lukten av melka. Jeg ble liggende i en stilling alt for lenge, og var helt stiv på morgenen. Det ble lite søvn, utrolig mye kose-amming og ikke noe moro i det hele tatt. Så vi begynte å jobbe med å venne ham til kurven sin da han var ca tre uker. La han først alene på sofaen ved siden av meg på dagen, så sov han i kurven på dagen, og til slutt sov han i kurven sin på natten også. Har hatt han litt i stua, litt på eget rom og litt på vårt rom i kurven sin, prøver å finne ut hva som funker best. Men at han ikke kan ligge i senga vår er sikkert og visst:) Men hadde det funket, hadde jeg gjerne gjort det.

Skrevet

:) vi hadde eldstemann i dobbelsenga til han var nesten 2. 2 måneder før lillebror kom flyttet han inn på eget rom, det gikk veldig greit, det var bare stas med eget rom og egen storguttseng. Han sov der helt fint fra første kveld... men tilbake til spørsmålet, man kan jo ha sex mange steder da, ikke bare i senga:) Vi klarte nå og lage lillebror uten det minste problem!:)

 

Lillebror sover også sammen meg, mens far er forvist til gjesterommet foreløpig, og jeg antar det blir samsoving like lenge med ham. Orker ikke kampen med å la ham ligge og gråte i sprinkelsenga, tiden går så fort alikevel. Plutselig er babyperioden over .

 

Hurra for samsoving!:)

Skrevet

Min gutt er 2 mnd imorgen og vi samsov hele natten de første 7 ukene pga amming og at han roet seg bedre intil meg. Nå samsover vi delvis av natten. Først ordner jeg med kveldsstellet og ammer han og legger han i sin seng på vårt soverom ca kl 22. Da sover han der til ca kl 5, da tar jeg han opp i vår seng, gir han mat og der sover vi videre til kl 8-9 då han får mat før vi står opp. Gjorde det samme med jenten min som er 4 år og det fungerte fint, en dag når hun var ca 2 mnd sluttet hun bare våkne på natta for mat og da sov hun fint i sengen sin hele natten. Ser ikke ut som gutten min er helt klar for å slutte med mat helt enda. Han sov 8 timer i strekk et par dager men så begynte han og våkne etter 5-6 timer igjen.

Jeg kommer fortsette å ta han opp i sengen helt til han slutter å våkne på natten på egen hånd eller når det blir tid for å venne han av med nattmåltidet.

 

 

Skrevet

Jeg mener at han sov 8 timer i strekk et par netter...

Går litt fort i svingene hehe...

Skrevet

Her driver vi med samsoving og jeg begynner å bli drittlei. Nå er det litt av praktiske grunner også siden vi har gitt fra oss soverrommet til besøk, men begynner å savne og sove i samme seng og ha den for oss selv gitt! Så fra og med i morgen tror jeg vi kaster ut svigermor og legger poden i sprinkelseng for første gang. Hah. vi får se hvordan det går. Spørs hvor villig han er til å slutte med det sånn bare over natten, det er hyggelig men begynner å bli altfor slitsomt er vel konklusjonen herfra.

Skrevet

Som jeg skrev over - noe passer for noen, noe annet for andre. Tror begge deler har sine fordeler, men dette passer best for oss.

Skrevet

Her er det både samsoving og soving i egen seng. Men jeg kan ærlig innrømme at lillegutt (4 mnd) sover mye bedre sammen med oss. Jeg har fått tips om at babyer bør få trening i å sove i sin egen seng fordi de får vanskeligheter med å sove alene når de blir eldre..... Sprinkelsengen hans er bare 1 meter fra sengen vår, så det er ikke så mye styr å amme på natten. Når han sover med oss, er jeg stadig bekymret for om jeg skader han på noe vis mens jeg sover. Så jeg sover litt dårligere pga det.

 

Siden samsoving fungerer egentlig greit, så fortsetter vi med det i alle fall en stund til.

Skrevet

Vi samsover også med lillesnupp på snart 5 måneder, og har gjort det hele tiden.

Syntes det er veldig koselig, og foreløpig har vi ikke tenkt å gjøre noen forsøk på å endre det.

Og dere som spurte om det; sex kan man jo ha andre steder enn i sengen ;)

Skrevet

jeg fikk tips om at de burde sove enten i senga med oss hele natta eller alene.. ligger de først alene og våkner - får pupp - sovner i samme seng - så har de tendenser til å våkne opp når de blir større, og gå inn til mor og far... vi samsover her, lettvint og koselig:)

godt å titte etter henne (om ho puster osv) uten å måtte stå opp:)

min mor btw som ga tipset.. ettersom jeg hadde våknet og samsovet resten av natta m dem.. til jeg ihvertfall var 11:P (mareritt).. men høres litt logisk ut da...?

 

Skrevet

sex kan man da ha når som helst og hvor som helst:P

Skrevet

Ingen problemer med litt privatliv. Ikke alltid det må være på soverom. Vi har dessuten gjestesoverom og når ingen gjester er der er det jo tomt og ledig for kjærestetid;))

Skrevet

Datteren vår har sovet i sin egen seng siden den dagen vi kom fra klinikken, de gangene jeg har latt henne sovne på puppen i min seng fordi jeg ikke gidder legge henne bort i sin egen, har jeg angret på det etter et par timer.

 

Her funker ikke samsoving i det hele tatt, hun sover som en drøm i sengen sin om natten og sover like godt i vugga i stuen på dagtid, men får hun sover i sengen med meg blir det ikke mye søvn i det hele tatt på noen av oss, hun sover veldig urolig og vil bare ha puppen hele tiden, så jeg blir liggende for lenge i samme stilling. Pluss at jeg våkner ofte med noe som kan ligne panikk, for jeg er så livredd for og legge meg over henne i søvne.

Jeg sover vanligvis hele natten uten og bevege en muskel så det er ikke det, men det er en frykt som sitter hardt i meg.

Men har grindsengen helt inntil min egen seng :)

 

Tror som flere andre her at dette er veldig individuelt hva som passer for forskjellige mødre med forskjellige barn, og det som er best for noen er kansje helt feil for andre.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...