Hun mistet babyen min i gulvet :( :(

[Skrekkblanda fryd *mamma*]

Var på ferie hos svigers, og der er det ei nabojente som er helt babyfrelst. Hun kom innom hver dag og ble i timesvis. Julaften og 1.dag måtte jeg si at det ikke passet. Hun ville gjerne gjøre alt, og jeg lot henne mate, stelle og leke med snuppa, under oppsyn selvsagt. Denne jenta er 9 år.

 

Jeg synes hun bar litt mye på henne, løftet og styra, jeg ble litt engstelig for om hun kunne miste henne. Både jeg og svigermor sa at nå kunne babyen ligge litt....Men jenta var veldig flink med babyen, det skal være sagt. Uansett, siste dagen vi var der lekte jenta med babyen på kjøkkengulvet. Hun holdt henne opp og et øyeblikk snudde jeg meg med ryggen til (holdt på å lage til grøt) Hørte et dunk, og babyen illskrek. Hun hadde mistet henne rett på ansiktet!!!!!!! Jeg ble så skjelven at jeg trodde jeg skulle svime av. Det tok lang tid før hun roet seg. Jeg trøstet og trøstet og hadde mest lyst til å la tårene trille hos meg også. Svigermor hadde vært oppe og hvilt litt, men kom ned da hun hørte et dunk og at babyen gråt. (kjenner jeg blir kvalm fremdeles bare jeg tenker på dette)

 

Det gikk bra, ingen synlige merker og babyen oppfører seg som normalt. Men jeg kunne kringlevridd den jenta!! Stakkars, hun gjorde det ikke med vilje, men hun virket heller ikke ille berørt etterpå. Godt vi ikke skal tilbake dit før snuppa kan gå selv. Huff.

 

Det ekle er at denne jenta fortalte meg en masse historier om andre unger som hadde passet barn som døde (!) av diverse tabber, og hun spurte meg flere ganger "hva hadde du sagt hvis jeg bare slapp barnevogna nå?" Ikke snakk om at hun fikk trille tur alene nei! Så en liten tanke om at dette ikke var et uhell snek seg inn i bakhodet mitt....det er slemt, selvsagt var det ikke med vilje, men det satte seg en ekkel klump i magen min. Tenkte på denne hendelsen i nesten 2 døgn, har nå endelig klart å slippe angsten.

 

Ble kanskje rotete dette, men snuppa er utålmodig, jeg måtte bare få dette ut.

 

Klandrer ingen for det som skjedde, selv ikke meg selv som lot henne leke så mye med henne, og takker Gud for at det gikk godt!

[Gjest]

Uff, kjenner at mammahjertet mitt får vondt bare av å lese det her! Stakkars lille baby, bra det virker som om alt går bra nå da.

 

Tror ikke jeg ville latt den jenta leke og styre mer med ungene mine da nei. Men ulykker skjer! Det er jo ikke sikkert at jenta gjorde det med vilje, men blir jo litt skeptisk når du sier at hun ikke virker ille berørt og har fortalt sånn ekle historier om andre babyer.

 

Lillesøsteren min er 8 år og maaser seg i hjel om å holde og styre med lillemann her. Enn så lenge har hun KUN fått lov til å ha han i fanget når hun sitter i sofaen. Å bære eller holde han selv er helt utelukket, kun fordi jeg er redd at hun skal miste han.

 

[husmus &2]

Oi oi oi, jeg får helt vondt inni meg!!! Stakkars liten.Jeg hadde nok ikke klart å ta det like rolig som deg der og da!!! Bra det går bra med henne nå og godt at de glemmer fort.

[Lotta med novembergutt]

Huff, nå fikk jeg vondt i magen her - stakkars lille. Tror jeg hadde blitt fly forbanna hadde det skjedd med - selv om hun jo helt sikkert ikke gjorde det med vilje ...

 

Godt det gikk bra - du får kose litt ekstra med henne

[vann123]

Babyer er ganske robuste! Min veslegutt er nå nesten ni måneder og har en storesøster på litt over åtte. Hun var 7 1/2 da han ble født og har fått være med helt fra begynnelsen og stelle og holde og løfte og passe. Hun er kjempeforsiktig og gjør så godt hun kan - men det var en gang hun glapp ham idet hun skulle legge ham ned på matta si, kanskje ti cm over gulvet, så han falt resten, og da ble småen ganske lei seg og storesøster ble vettskremt og gråt i timevis selv.

 

Det du sier med at jenta har sagt "Hva ville du sagt om jeg slapp ham nå" når hun triller i barnevogn er enten fordi du har vært så tydelig nervøs ar hun har sagt det, eller fordi hun er en liten psycho. Det er ihvertfall ikke noe godt tegn... Men vanlige unger, som prøver så godt de kan og som føler ansvar for den lille, de må få prøve seg litt, og husk at babyen er ikke laget av glass. Viktig å ta signalene fra babyen da, de gråter vanligvis når de synes det er nok, og da er det greit at barna må ta seg en pause fra babyholding og sånn...

 

Nå har vi det slik her hjemme at jeg kan ta meg en dusj når småtten sover, og storesøster kan da klare å ta ham opp hvis han våkner og skriker og komme inn på badet til meg med ham. Eneste hun absolutt ikke får lov til er å bære i trappen.

 

Nå kan hun være på matta med småen i bortimot en time og underholde ham, mens jeg får gjort andre ting, vasket kjøkken og klær og ryddet og sånn, det er jo helt fantastisk!

[*Lissi*]

Har to jenter på 9 og 11år, og de er veldig flinke med vesla på 3 mnd. Er likevel veldig på vakt likevel merker jeg. De får ikke gå å bære på henne enda. Litt lettere nå som hun holder hodet, men det er så fort de kan miste taket.

Godt det gikk bra med babyen din da. Skjønner godt du vart redd!

[Frøken Freken]

Skjønner godt at dette var traumatisk. Jeg syns det er vanskelig med venner som kommer hit med sine unger, når ungene styrer og veiver rundt min lille snuppelure - som ikke er så vant med andre unger. Forventer at foreldrene skal sette grenser for dem, det er helt uaktuelt at de skal få bære henne rundt, men ha henne på fanget i sofaen skal de få lov til. 9åringen som mistet jenta di er jo bare en unge selv, og til syvende og sist er det vi voksne som må bestemme hva de babyfrelste skal få lov til. Lar du en 9åring bære barnet ditt tar du en risiko for at hun vil miste henne. Skjønner at du blir sint på henne, men hvis det var et uhell kan man ikke laste henne, mener jeg. (OG det gjør du jo ikke heller.)

 

(Skriver ikke dette for å være slem, eller fordi jeg mener du har gjort noe galt - det går jo som regel godt, heldigvis.)