trenger hjelp!

[Anonym bruker]

hei lurte på om det var noen der ute som kunne dele erfaring eller gi noen gode råd?

 

er ei jente på snart 20 år. har fast jobb, singel å lever livet. men fant ut nå at jeg er gravid, 6 uker på vei. Pappan til barnet er eksen min, var sammen med han i over 2 år,min første kjæreste og alt. Etter det ble slutt har vi holdt på å rotet i nesten 2.5 år nå. Problemet er at hvis jeg velger å beholde barnet så vil ikke han ha noe med det å gjøre. Han hater serriøst unger. Pluss at han har kjæreste nå, men han holder fortsatt kontakt med meg og vil rote osv. :S jeg blir forvirret og dom som jeg er så lar jeg han bare bruke meg, enda jeg vet det er galt.

 

Jeg er usikker på abort, alenemamma var liksom ikke helt det jeg så for meg, og den vil jo vokse opp uten en pappa Men samtidlig så vil jeg ha babyen:S

 

Mamman min fikk meg da hun var 19 år, men døde kort tid etter av sykdom. så pappa som var 20 år, ble da alene med meg.

er redd for hva han kommer til å si om jeg beholder det eller tar abort. han har sagt tidligere at han kommer til å bli skuffet om jeg får barn i ung alder.

 

Aner ikke hva jeg skal gjøre

[Anonym bruker]

Jeg synes det faktisk er flere positive sider enn negative sider i situasjonen din, jeg!

Du er ferdig utdannet, du har fast jobb og vil klare deg fint økonomisk!Ikke er du så ung, heller!Og som oftest reagerer foreldre mye bedre enn fryktet!Så selv om faren din blir litt skuffet først, går det nok fort over!

Når det gjelder barnefar, er han virkelig noe å samle på?Er det et så stort tap om han bryter kontakten, fordi du velger å bære frem barnet?

Og om BF hater barn, er det MEGET få som hater sine EGNE barn...

Nei, i din situasjon hadde jeg ikke vært i tvil!Behold babyen din,du!Og du skal se at alt du ser på som problemer i dag,løser seg på en eller annen måte!!!

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg var også som du, jeg levde livet til de grader, var på fylle hver kveld, hadde aldri fast følge. Møtte en gutt jeg så smått flørtet litt med og jeg blei gravid første gang vi hadde sex av 3-4 ganger. Jeg kunne aldri tenke meg å ha han i livet mitt, og vurderte abort av den årsaken. Men sånn blei det ikke, jeg beholdt barnet og innstilte meg på en rolle som alenemamma, noe som er hardt, men med nok støtte og hjelp rundt seg så er det ikke noe mer stress enn å være to. Er faktisk ikke alltid man får mer hjelp av pappa om man lever i ett forhold eller er aleine.

Å være alenemamma er absolutt ikke noe å frykte, man får det man trenger av hjelp. At barnefar kapper av deg hånda om du beholder barnet, det trenger ikke være sant. Han kan si MASSE stygt til deg, men ikke ta deg nær av det, det kan være han blir en super pappa når den dagen kommer, viss ikke så er det hans tap, for du og den lille klarer dere like bra uten!!

Barnefar her i hus han har sett barnet sitt ett par ganger i løpet av hans første leveår, jeg bryr meg ikke så mye, det er ikke jeg som taper på det, heller ikke barnet mitt. Vi har det såå bra uten

 

Lykke til uansett! Følg hjertet og magen din, ikke bry deg om hva noen andre sier. Du kommer aldri i livet til å angre på om du beholder!

[† I Jesu Navn †]

Det er veldig få jenter på 20 som med viten og vilje velger å bli alene mødre. Men mange gjør det i slutten av 30 åra når drømmeprinsen ikke har dukket opp. Det å gå igjennom et svangerskap alene kan være svært ensomt. Ingen å dele gled og frykt med. Man ser mange lykkelige familier rundt seg. Fødselen får man jo som oftest en venninne til å bli med på. Det å være alenemor behøver aldeles ikke være synonymt med å være fattig og stakkarslig. Kjenner flere alenemødre med bedre økonomi en par. Hvis du går inn på anonymsiden kan du også se hvor lite hjelp noen damer får av mennene sine.

Den gutten som roter med deg selv om han har en kjæreste syntes jeg ikke du bør vektlegge i beslutningen din. Sånt gjør man ikke. Han er selvsentrert og ikke kvalifisert til å være din partner. Kanskje vil han være far, i så tilfelle kan kanskje dette være sårt i begynnelsen, men etter en stund er jeg sikker på at det vil bli en kjær avkobling for deg. Vil mannen ikke være far betyr det allikevel ikke at barnet ditt ikke får en far. Mange menn er villige til å ta vare på et barn som ikke har fungerende far. Kanskje kan den mannen også adoptere ditt barn.

Faren din er redd for deg, må vite. Han kommer til å komme over det når babyen er født. Han vil glede seg over at livet går videre og at moren din får leve evig.

 

Uansett. Lykke til med avgjørelsen din, og husk den er din alene.